Gå til innhold

2 åring som tester grenser


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hvordan skal en takle på best mulig måte en 2 åring som tester grenser?

Gullet vårt var på overnatting hos besteforeldre natt til i dag og kom igjen ca.kl.11.00 i dag. Gikk greit da hun kom hjem, men da vi skulle spise lunsj før kvilen (hjelpte meg med å ta ut av kjøleskapet og fant en "kuli" drikk som hun kunne få til maten) satt hun først fint i stolen sin og koste seg men når jeg fant frem brunosten og spurte om hun ville ha så ble hun sur og begynte å grine.

Jeg hadde lovet hun en banan rett før og det fikk hun (trodde det var derfor hun reagerte som hun gjorde)og jeg skjerte av en skive med brunost, men det ville hun ikke ha. Lagde skive med kaviar til hun (favoritt-pålegg). Satte meg ned atmed hun og sa at jeg fårstår hun er sint og lei og at det går fint at hun er det. Men hun gav seg ikke slo og klep meg i armen (prøvde å slå/klipe meg i ansiktet også men jeg rygget unna) og ingenting var godt nok. Sa at hun ikke trengte å spise maten viss hun ikke ville, men at det står der og at jeg skulle spise min mat.

Hun roet seg ikke og jeg satt atmed hun igjen og sa at jeg forstår ikke hva du vil og beklager at jeg ikke gjør det. (jeg blir veldig frustrert og lei meg selv når jeg prøver så godt jeg kan med det å være rolig og behersket, er ofte heller kjeft hun får noko som ikke fører noen vei. Så jeg ble også lei meg og gren framfor hun for jeg hadde lyst å hjelpe men skjønte ikke hva det var) Så etter litt så spørr jeg om hun vil sitte på fanget mitt og det ville hun. Sa da hun satt i sin stol og hos meg at mamma og pappa er kjempe glad i deg og vil ikke at du skal vere lei deg, men at det er greit at du er sint og lei for det er mamma og pappa av og til også. Så kom pappaen hjem etter en stund og da gikk vi bort til vinduet for å se på bilen.

Det første hun gjør etter å ha sett bilen var å ta med seg brunosten bort på plassen sin og bite i den. Hadde da ikke samvittighet til å ta ifra hun den da, men all den griningen og klagingen var pga hun hadde lyst å eta av brunosten sjølv om jeg hadde skjert av brunostskive. Egentlig skulle jeg ikke latt hun spise av den,men når hun hadde grått og klaget sånn orket jeg ikke å ta den ifra hun og jeg håper at det er et engangstilfelle.

Ofte etter overnatting hos besteforeldre er hun grinete og klager en del. Kan være siden de er litt slappere i tauene og har lov å skjemme bort enn det vi skal være at hun da tester grensene når hun kommer hjem. Vet ikke hvordan vi skal oppdra på best mulig måte. Noen som har tips?

Påkledning og leking går som oftest bra. Får litt problemer viss det er noe som hindrer hun. Hun er også voldsom med å slå og dytte søskenbarnene hennes. (2år og 1år)mens hun ser opp til hun som er 7år og er god med hun,noen ganger har hun vært voldsom med hun men det er fordi hun har lyst å ha hun med seg på leker og div. Slår, dytter og biter (av og til) oss når hun er rampete eller når hun ikke får det som hun vil. Noen som har tips til hvordan vi kan formulere oss og prøve å få slutt på den oppførselen? Hun klapper oss og gir oss kos etter at hun har gjort det for vi sier at det er au og gjør vondt. Prøver å få hun til å klappe og være god med søskenbarnene sine også (de på 2 og 1 år) men er ofte hun ikke vil det. Noen som kan ha svar på hvorfor?Alt vi ønsker er å være gode, men samtidig vil vi at hun skal lære at alt ikke er lov.

Noen som har tips til å være konsekvent med hun, hva skal vi være konsekvent med og hva kan vi la "gli mellom fingrene"? Er det vi som gjør noe feil? Min mor trøster meg med at det går over når hun blir større og hun kan mer og vet at det ikke går an å gjøre sånn og sånn. Jeg sammenligner ofte vår datter med søskenbarnet hennes som er like gammelt, der søskenbarnet er snill som et lam og hører på foreldrene og de har aldri hatt det "travelt" eller en så utforskende unge som vi har hatt for hun vår er veldig utforskende. Sier du nei til søskenbarnet hennes gjør hun det ikke igjen f.eks.(søskenbarnet hennes er veldig forsiktig og lager skjelden bråk rundt seg.) Vår datter er helt perfekt og vi kunne ikke hatt en bedre datter enn det vi har men av og til blir vi/jeg veldig sliten og reagerer helt feil. :'( Jeg er ofte lei meg de dagene vi har "kranglet" eller det har vært mer trøbbel enn andre.

Hun er 2 år og 3mnd gammel og har noen ord men hun kan ikke uttrykke seg i setninger så det er vel derfor hun slår,biter og kliper?Hennes måte å si at det var ikke sånn men sånn.Eller?

Ble mye, men håper jeg har fått med masse. Sier takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Fortsetter under...

Hehe.... langt innlegg.. og gammelt.. Hvordan går det nå da? Er "trassen" blitt bedre? Og har hun mer språk? Min 2-åring snakker veldig bra, men har slike episoder du beskriver HVER dag, flere ganger om dagen :) Håper du har funnet ut dette er helt normalt siden du skrev dette innlegget (les litt faglitteratur, hjelper på). :)

 

Anonym poster: 6e6eecdfa589baed56b44e6477aa2604

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...