5 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Kjenner jeg begynner å bli temmelig sliten og lei å gå rundt med denne tunge sinnstemningen... Jobber med meg selv for å prøve å ordne opp i det, men syntes skrittene fremover er fryktelig små... Går en fødsels depresjon over plutselig av seg selv? Kjenner jeg mange dager angrer hele greia med å få barn, men vil jo ikke være slik... Før har jeg alltid elsket barn og lånt andres så fort jeg har hatt mulighet, men min egen føler jeg kveler meg... Ikke god følelse ... Føler jeg helt har mistet meg selv...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg har hatt lyst på barn og hatt en sterk følelse av at jeg er flink med barn, men da jeg fikk mitt eget opplevde jeg en sterk uvilje mot hanne. Det var liksom ikke dette barnet jeg ønsket meg og jeg følte alt hadde blitt bedre om jeg bare kunne byttet hanne bort. For å være ærlig har jeg det fremdeles litt sånn. Jeg er veldig bevisst på at disse tankene ikke skal gå utover barnet, men man føler seg skikkeilg morken likevel. Det blir bedre etterhvert, særlig rundt fem-seks måneder når barnet gir litt mer tilbake. For meg hjalp det å forsøke å strukturere hverdagen litt. Skrive opp en liste over ting som er viktig for deg. Du finner tid til det dersom du overbeviser deg selv om at det er livsviktig. Jeg har f.eks. begynnt å trene mens mannen min spiser frokost sammen med ungen. På den måten får de tilbrakt litt tid sammen uten at en er kveldsgretten. Se på prosjektet ditt som et barn nummer to som også trenger omsorg. Lykke til!

[petrine71]

Er det svangerskapsdepresjon du har? Les hva som hjalp meg, klanskje du får noen tips?: http://gladerebarn.b...babyblues.html.

[El1]

Hvor gammelt er barnet ditt? For meg gikk det over av seg selv med hjelp av mannen min, han har ikke vært på jobb etter at jeg fødte for 8 mnd siden. Jeg har vært HELT avhengig av hans hjelp. Jeg gikk i samtaler men følte ikke at det hjalp nevneverdig og sluttet. Det som hjelper på nå er at sønnen min begynner å bli stor gutt. Jeg angret på alt, ville kun på jobb, savnet livet mitt og megselv. Nå gir sønnen min tilbake istedenfor å bare ta, også har jeg vel begynt å glemme mer og mer hvordan livet var før. For meg har det gått seg til ved hjelp av en mann som har ofret alt for oss.

[me_87]

Med meg gikk det over av seg selv når han var 4 månender,

[Miss 84]

Tror det er lurt å få hjelp uansett. Mange som går opptil et år med fødselsdepresjon, som med hjelp kunne ha forsvunnet før... slitsomt for mor, og ikke spesielt bra i forhold til å orke å være positiv og stimulerende for barnet. Snakker av egen erfaring... Tok kontakt med legen (etter 6 mnd) og fik henvisning til psyolog.