Gå til innhold

hjelp meg...trenger råd for å holde meg unna eksen..


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er gravid i sjette måned og har gjort det slutt med faren fordi han ikke er spesielt snill mot meg. Han har vært voldelig to ganger.. Jeg gjorde det slutt etter første gangen, men tok han tilbake.

Nå er det slutt igjen etter enda en voldsepisode..Men jeg savner han sånn. Blir så sint på meg selv, men er så vanskelig. Han er som to personer. Den ene elsker jeg og han er kjempe morsom, søt og snill. Den andre personen rett og slett hater jeg.. Han terroriserer meg psykisk, kaller meg all mulig dritt (hore, drittkjerring osv. osv), skriker og knekker meg helt psykisk.

 

Men han sier unnskyld og viser seg fra sin gode side.. Og jeg smelter. Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til det her. Har blitt deprimert.. noe som har ført til at jeg stort sett låser meg inne fra omverdenen. Orker nesten ikke opprettholde kontakt med venninner. Ser stort sett bare familien innimellom og de vet ikke at han har vært voldelig. Jeg har bare fortalt at han kan være ganske brutal psykisk sett og at det derfor er slutt. De vet ikke at vi har vinglet litt fram og tilbake.

Jeg har bare fortalt en venninne at det er slutt.. Jeg orker ikke å forholde meg til medlidenhet eller slikt. Orker ikke spørsmål.

Så jeg sitter for det meste alene med alt. Og jeg får det så innmari vondt veldig ofte. Og jeg kan gråte og gråte og gråte fordi jeg savner han så fælt.

 

Noen, gjerne med erfaring, som kan gi meg noen råd for hvordan jeg skal klare å kutte han ut?? En slags tankegang eller ett eller annet. Merker dessuten at han ikke tror på meg når jeg sier jeg ikke vil mer. Dette knekker nesten selvtilliten min enda mer, at han er så sikker på at bare han er litt ekstra søt så er alt bra igjen.

 

Hjelp meg..jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det her. Er så fryktelig ensom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her må du bare være sterk og tenke på barnet du bærer på. Vil du at barnet skal vokse opp i et slikt hjem? Vokse opp med en pappa som ikke er snill med mamma og med en mamma som blir mishandlet?

Du må sette barnet først! Vær så snill og hold deg unna ham. Tenk på barnet hver gang du ønsker å kontakte ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må nesten ta ett valg, vil du lvirkelig leve sammen med en som er så stygg med deg?

 

Tenk på barnet du venter, vil du at det skal vokse opp med en far som slår mor når det passer, hva tror du det vil gjøre med ditt barn? Du kan heller ikke se bort fra at han slår barnet .

 

En gang voldelig, alltid voldelig, sånn er det bare.

 

Evt så kan du ta kontakt med familievernkontoret,og be om samlivsterapitimer, sammen med den voldelige partneren din. Kanskje det kan få han på rett kjøl.

 

Jeg ville før vært ensom, enn å bo med en sånn mann, og jeg snakker av erfaring.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du elsker med mannen du har nå kan du finne med andre også - og det uten all den fysiske og psykiske terroren han bedriver! Mannfolk som er voldelige er ikke noe å spare på, finn deg heller en skikkelig mann som ikke trenger å denge løs på de han er "glad i". Dessuten må du tenke på barnet ditt også ... Jeg hadde aldri i verden latt barnet mitt vokse opp i et hjem hvor det bodde en mann jeg visste har vært/er voldelig.

 

Bruk venninnene dine for det de er verdt. Ikke nødvendigvis for å sippe og gråte, men bare for å ha selskap. Kom deg ut, møt nye mennesker, spill gjerne litt skuespill ovenfor folk du møter - spiller du blid og fornøyd vil de behandle deg som en som er fornøyd med livet, og så har vi en god sirkel gående. Men ikke glem balansen mellom å prøve å overbevise deg selv og andre om at du har det bra, og å slippe følelsene løs iblant.

 

Kanskje det er en god idé å betro deg til moren din? Av og til er mødre gode å ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar..

Jeg prøver selvfølgelig å tenke på babyen min, er jo derfor jeg har gjort det slutt. Jeg vil jo absolutt ikke at hun skal vokse opp i et sånt hjem!!

Men det som er saken er at jeg begynner å "fantasere" om at dette var engangstilfeller som kommer av alt stresset rundt graviditeten..At det ikke kommer til å skje igjen.. Jeg vet det høres dumt ut, men jeg blir jo også lovet gull og grønne skoger. Også får jeg dårlig samvittighet for å ta i fra babyen pappan sin.. Ut i fra det at jeg tenker det kan bli bedre.

 

Men jeg vet jo egentlig bedre...Jeg må bare bite tenna sammen

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...