Noen som har en datter med adhd?

[Anonym bruker]

Jeg har bestilt time til fastlegen for jeg mistenker at vår datter har adhd. Vi har lenge lurt på hva som ''feiler'' vår datter da hun er veldig distre og når vi gir beskjeder får hun de ikke med seg, man må ofte gjenta beskjedene til henne.

 

Å få henne avgårde på skolen om morgenen kan være krevende, for jeg må hele tiden mase og minne henne på hva hun sal gjøre. Hun kan sitte i sin egen verden med sokken halvveis på å stirre tomt ut i luften. Sier jeg ikke at hun skal kle på seg skoene kan hun finne på å gå ut døren uten sko på seg.

 

På skolen for hun nesten bestandig forseintkomninger da hun blir sittende i garderoben i sin egen lille verden, de må ofte hente henne inn.

Av og til og da spessielt på vinteren kan hun bruke så lang tid på å kle på seg at hun ikke rekker å komme ut før det ringer inn.

Hun kan også sitte en hel skoletime med arbeidsboka foran seg uten å gjøre noe som helst, men lærerne får ikke dette med seg da hun er stille og rolig.

 

Hun kan blir også veldig lei seg hvis hun mister noe, en gang mistet hun et hårstrikk på skolen og da satte hun i gang den leteaksjonen med lærerne, for hun var helt i fra seg for dette strikke var spessielt og det kunne ikke erstattes. Hun kom hjem uten å si noe til meg så ble overasket da læreren ringte meg for hun var så bekymret for datteren min siden hun hadde vært så lei seg.

Dette var et helt vanlig hårstrikk som hun hadde flere av.

 

Når hun gjør lekser må vi sitte ved siden av henne å passe på at hun ikke drømmer seg bort.

 

 

Hun er som sagt veldig sårbar, distre, henger etter i bøkerne på skolen (henger ikke etter faglig, der ligger hun foran, men hun bruker laaaang tid på oppgavene da hun drømmer seg bort og mangler konsentrasjon). Hun er veldig pliktoppfyllende, flink til å følge regler, har litt angst ....

 

Hvor lang tid tar en utredning og hva kan vi forvente oss av hjelp?

Nå så er ikke skolen interesert i å følge opp jenta vår, håper jo det vil snu hvis det viser seg at hun har adhd. Det blir mye arbeid på oss som foreldre å følge opp skolearbeidet, da hun blir sittende på skolen uten å gjøre noe så da må vi jobbe ekstra her hjemme.

 

Jeg kunne skrevet så mye mer, men føler det begynner å bli veldig langt dette her. Sikkert noe jeg har glemt å nevne.

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

For meg høres det ikke ut som adhd, ikke slik jeg opplever de jeg kjenner som har adhd.

Kjenner to med asberger syndrom om for meg er det litt mer likheter i det du forteller og hvordan jeg opplever disse. Han ene var i familie med en tidligere kjæreste jeg hadde og var i skolealder. Han fikk tett oppfølgning fra skolen, han fikk akkurat den hjelpen han trengte.

 

Så er du bekjymret for at det feiler henne noe burde du begynne med papirmøllen for å finne ut av dette. Det er ofte en lang vei å gå om ikke lærere eller annet fagpersonel har anbefalt en utredning. Men bare kjemp og vær hardt på at det skal skje så skjer det etterhvert. Det er bare å få hjulene til å gå rundt. Og viser det seg å ikke være noe så gjør det nok deg godt også, da vet du hvordan du skal takle det vidre. Noen er jo mer øre og forsvinner inn i sin egen lille verden også. Har flere barn selv og ser hvor forskjellig unger er. Har ei som får med seg alt, gjør ting med en gang og slik noen har bedt henne om. Også har vi ei anna som aldri får med seg hva vi sier, glemmer og gidder ikke gjøre noe. Hadde vi ikke minnet henne på at hun må sette bena forran hverandre for å komme ut døra om morra hadde hun nok glemt seg selv når hun skulle til skolen.

[Anonym bruker]

Hei, jeg leste innlegget ditt, fordi jeg også har tenkt i de baner om datteren min, og lurte på og noe var "likt". Jeg har ikke kompetanse på dette, men det ligner på noen andre fortellinger jeg har hørt om ungdom med ADHD. Det er jo også noe som heter ADD, om man ikke er hyperaktiv. Det viktigste er vel å finne ut av hvordan hun fungerer for å lære henne til å administrere livet sitt så hun får minst mulig problemer.

 

Datteren min, som er 7, er kanskje mer hyperaktiv noen ganger, Hvis hun ikke gerier å knytte lissene på første forsøk kan hun legge seg på gulvet og strigråte og hyle av frustrasjon. Det er ikke for å oppnå noe hos oss. Når vi sier at TV eller data må slåes av blir hun aggressiv, andre ganger, hvis hun er sliten, får vi ikke øyekontakt med henne, hun hører ikke etter når vi snakker, får ikke med seg beskjeder. Hun går i søvne, snakker i søvne, vil aldri, og da mener jeg aldri sove. Er hun trøtt blir hun mer aktiv. Er hun opptatt med noe, som å tegne, kan hun ignorere sult og tørst en hel dag. Hun liker ikke fysisk kontakt noe særlig, Vil sjelden ha eller gi klemmer. Hun virker generelt til å være i ubalanse veldig ofte.. Vel, det var oss. Jeg kan ikke hjelpe deg, men datteren din er heldig som har deg som kjemper for henne. Jeg har selv vært lærer i ungdomsskolen, og vet hvor tungrodd systemet med hjelp er der. Det er ofte personavhengig, hva som blir gjort. Det er de ressusrssterke foreldrene som krever og selv følger oppsom kommer noen vei, slik at barna også lærer at de er talentfulle og kan bli "suksesshistorier". Håper det ordner seg for dere, selv om det tar tid.

[Anonym bruker]

Jeg har erfaring med asperbers,det som du beskriver i innlegget ditt, minner mer om aspergers enn om ADHD.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns begge beskrivelsene her passer inn under AD(H)D. Jeg er ingen spesialist paa omraadet, men har lest masse om det pga at baade guttungen og jeg skal utredes for AD(H)D naa. Og utifra det jeg har lest saa er AD(H)D og AS tett knyttet til hverandre. Saan jeg har forstaatt det saa kan du ikke ha AS uten aa ha AD(H)D, men du kan har AD(H)D med AS trekk.

 

Jeg kjenner meg igjen i begge beskrivelsene over, men jeg vil ikke bli overrasket om jeg skulle ende opp med diagnosen AD(H)D med AS trekk og Biopolar2 trekk. Noe mindre enn det vil faktisk overraske meg..

 

For guttungen som skal opp i 2.klasse regner jeg med en rein AD(H)D diagnose.

 

For oss har det tatt tid for aa komme inn i systemet. Henvisningene fra fastlegen ble sendt i mars til BUP og DPS. Mai fikk vi svar paa at vi sto paa venteliste, og naa den ut til uka for guttungen, og neste uke for meg. BUP ringte torsdag og var desperate for aa faa til et mote fort, saa da regner jeg med aa faa en en telefon ang meg denne uka. Guttungen er ogsaa henvist til PPT via skolen. Var paa informasjonsmote med dem uka som var. Guttungen har en klasseforstander som er spesialpedagog, saa hun har vaert veldig klar paa dette. Og hadde det ikke vaert for henne hadde ikke jeg funnet ut hva som er galt med meg..

 

Men naa kan ikke gutter og jenter med AD(H)D sammenlignes for de oppforer seg paa helt forskjellige maater. Gutter er hyperaktive paa en helt annen maate enn jenter, og det er flere jenter enn gutter som ikke faar denne hyperaktiviteten heller. For min del gikk min hyperaktivitet ut paa aa "dingle" med beina ( alltid i bevegelse under stolen) eller vippe paa stolen, fikle med blyanter og viskelaer, tegne paa pulten osv. Fra jeg ble "voksen" har jeg vaert aavhengig av tyggegummi.

 

Det er viktig at jentene deres faar hjelp. Dere kan selv ta kontakt med PPT. Hos BUP tror jeg dere trenger en henvisning fra fastlegen eller skolen. PPT kan ogsaa henvise til BUP hvis de tror det er noe underliggende.

 

Men det kan ogsaa vaere andre aarsaker til at jentene deres oppforer seg saann de gjor. AD(H)D kan vaere symptomer paa matallergier eller proteinintoleranser. De vanligste er da gluten og kasein (melk). Vi skal teste oss.

http://www.sarasverden.com/2011/03/23/proteinintoleranse-%e2%80%93-%c2%abmorfinmisbruker%c2%bb-fra-f%c3%b8dsel/

 

Lykke til begge to!

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar alle sammen

 

Det var her inne jeg kom over noe som fikk meg til å tenke at det kunne fatisk være noe som gjorde at min datter er som hun er. Og da begynte jeg å google både adberger, add, adhd hos jenter.

Jeg har lært at det finnes forskjellige typer adhd, og min jente passer under denne typen...

Er selvfølgelig ikke alt som passer, men veldig mye. Min datter fungerer heldigvis veldig godt sosialt, har mange venner og er godt likt. Men mye av det har vært opp til oss som foreldre da vi har pushet henne litt når det kommer til det sosiale, for hadde det vært opp til henne hadde hun nok foretrukket å sitte inne å sulle i sin egen verden,

Hun skal også begynne på teater som jeg håper kan hjelpe henne med usikkerheten rundt seg selv.

 

Hovedsakelig uoppmerksom type

Fagpersoner med lang erfaring i å utrede og behandle mennesker med AD/HD, mener at det

er i denne gruppen man finner majoriteten av jenter og kvinner med AD/HD. Det hevdes at de aller fleste kvinner med AD/HD av hovedsakelig uoppmerksom type, er udiagnostiserte. Det dreier seg om jenter som er mer lydige enn ulydige, noe passive og vanskelige å engasjere

(hypoaktive). Ofte har de et passivt forhold til læring og skole. De blir imidlertid ikke oppfattet til å ha vansker fordi de ikke bryter forventede atferdsnormer, slik de med hyperaktivitet som regel gjør. Det påpekes ofte fra skolehold at jentene er søte og hyggelige, men at de må trene opp motet til å snakke høyt i klassen og ikke være så sky og tilbakeholdne.

Hovedsakelig uoppmerksom type jenter og kvinner er ofte svært sjenerte og misliker sterkt fokus på egen person i forsamlinger.

Noen opplever direkte angst ved tanken på å skulle si eller lese noe høyt i en forsamling.

Angsten kan også bli et hinder for å greie å uttrykke seg, selv om man vet svaret, til og med alene i samtale med en annen. Disse jentene og kvinnene følger tilsynelatende med i undervisning eller samtale med andre, men mister raskt motet og gir fort opp ved motgang.

De fleste mangler tro på seg selv og er raske til å si at de ikke kan, vet eller husker. Det er en

stor utfordring for denne gruppen å skulle gjøre mentalt krevende arbeid, tankearbeid.

Det er vanskelig å holde seg på sporet og de fleste blir fort slitne når de løser oppgaver eller leser. Uoppmerksomme jenter og kvinner har en tendens til å være uorganiserte og glemske. Mange har store bekymringer rundt skolearbeid eller jobb og svært liten tro på egne evner. De undervurderes ofte med hensyn til intelligens fordi det er svært vanskelig for dem å yte i forhold til sitt potensiale.

De med høy intelligens kompenserer for vanskene i mange år med sine sterke intellektuelle ressurser. Mange møter imidlertid veggen etter noe år på grunn av stadig økende krav i utdanning og jobb, kombiner med krav til sosial fungering og eventuelt familieliv. Det blir for noen simpelthen snakk om overbelastning over tid. For en del stopper det helt opp. Depresjon og angst kan da ta overhånd.

Uoppmerksomme jenter er ofte umodne og leker helst med yngre barn. De blir i stor grad avvist av jevnaldrende jenter fordi de er barnslige.

 

 

 

Ser det er en til her inne som lurer på om datteren har adhd. Kanskje denne typen passer for din datter?

 

Kombinert type (oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet/-impulsivitet)

Denne typen AD/HD dreier seg om jenter som fremstår som rastløse og fiklete, hyperaktiviteten tar gjerne form av hyperverbalitet. Noen er spesielt urolige.

Frustrasjonsterskelen er ofte lav og de overreagerer fort med å la følelsene ta overhånd. Hjemme er de ofte negative og irritable og alt som i deres øyne er galt, er alle andres feil. De fremstår ofte som glemsomme, uorganiserte og med liten evne til å konsentrere seg om noe særlig lenge av gangen.

 

Du kan lese mer på www.adhdnorge.no

 

 

HI

[Anonym bruker]

Dytter denne opp i tilefelle mamman til den andre jenta er her inne i dag

[Anonym bruker]

istedet for å google og sette en diagnose selv burde man ikke heller søke hjelp hos spesialist?

[Anonym bruker]

Syns hun høres ut som min lillebor. Han har alltid vært utrolig fjern (som å gå hjem i bare sokkene midtvinters fordi han glemte å ta på seg skoene etter siste gymtime), glemmer beskjeder så sekken måtte alltid sjekkes hver dag, datt ofte ut, klarte ikke å konsentrere seg osv. Men veldig flink på skolen, snill og en god gutt selv om han var sårbar og ofte kunne bli lei seg for små ting.

 

Han har aldri hatt noen diagnose og han vokste av seg dette slik barn ofte gjør med ting de har for seg og ting de gjør.

Jeg sier ikke at din datter ikke har noen diagnose for jeg er ikke lege, men jeg blir litt oppgitt over at man så ofte løper rett til diagnose-boksen og skal jeg være ærlig ut fra det du skriver så tror jeg ikke det feiler din datter noen verdens ting. Hun er som barn flest: Litt fjern, litt sårbar, mangler litt konsentrasjon og er en drømmer. Tror hun er som hun skal være og helt innenfor det man definerer som normalen.

[Anonym bruker]

Hvis du leser innlegget mitt så skal vi til legen i håp om å få henvisning til spesialist. Men jeg syns det er greit å ha noe å slå i bordet med når vi kommer til legen, for er ikke sikkert han vet at det er forskjellige typer adhd. Og da kan vi risikere å ikke bli hørt.

Så å være forberedt tror jeg vil hjelpe oss som foreldre å få hjelp til vår datter. Er så klart ikke sikkert det er adhd som ''feiler'' henne heller, men det har gjort oss godt å lese at det kan være noe som gjør at hun sliter med det hun gjør. Å få en diagnose vil for oss bli en lettelse for det vil bety at vår datter kan få hjelp når det kommer til skole.

For jeg vil tro at hvis problemene skal fortsette vil hun til slutt henge etter faglig og det vil vi IKKE skal skje.

 

Og jeg ser også fram til at vi foreldre kan få hjelp til å takle hverdagen og utfordringene vi har med vår datter, nå føler vi det blir mye mas fra vår side for å få henne til å gjøre enkle ting som f.eks kle på seg. Og det er ikke spessielt koslig å føle at man hele tiden maser og er streng mot barnet sitt.

 

HI

[Anonym bruker]

Ja det kan godt hende hun vokser det av seg, håper for all del det skjer.

 

Men nå er det flere ting som ikke er som det skal være når det kommer til vår datter og vår hverdag. Er så fryktelig vanskelig å få alt med seg i et innlegg. Hun er ikke bare litt sårbar, men veldig sårbar.

 

hi

[Anonym bruker]

Når man har et barn som hi, så vet man at det ikke er "som barn flest". Barn flest er ikke slik og jeg tror ofte foreldre har rett i magefølelsen av at noe er annerledes.

 

 

HI: Jeg har en sønn med asperger og en jente som jeg skal til legen ang om fem dager. Hun er mye mer sosial enn sønnen, men jeg har visse bekymringer rundt henne. Jeg kjenner igjen mye av det du skriver i begge mine barn. Jenta mi går ikke på skolen enda, så jeg vet ikke hvordan hun kommer til å være der. Men i bhg er hun et litt småkrevende barn iblant, men ikke nok til å kontakte ppt. Når det er sagt så syns verken skole eller bhg at noe er annerledes med min sønn, nettopp fordi han er så snill, oppofrende, stille og rolig. Da ser de han ikke nok til å få med seg angsten hans og hvordan han iblant skiller seg fra andre barn.

 

Jeg er veldig spent på hva legen skal si om vår datter, om vi/hun henvises videre eller ikke. Pr idag har hun et problem med at hun tisser endel på seg, så det må jo hvertfall tas tak i. Håper jeg...

 

Vel, vet ikke helt hvor jeg ville med dette. Annet enn: Lytt til deres magefølelse. Ifølge meg nå, er det bedre med en utredning for mye enn for lite. Skolen gjør ikke stort i forhold til vår sønn, men vi foreldre har hvertfall fått gå foreldrekurs etc i forhold til sønnens diagnose.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vår datter har også i perioder tisset seg myyye ut, flere ganger om dagen, hadde en slik periode i sommer. Hun sier hun glemmer å gå på do, kjenner ikke at hun må tisse.

 

Jeg kjenner jeg gruer meg litt til vi skal til legen, jeg forbereder meg på at vi kanskje må kjempe mot systemet og at vi blir begravd i en papirmølle som mange sier.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Datteren min glemmer også å gå på do. Og når hun først har tisset på seg glemmer hun iblant å si fra om det...

 

Dessverre er det slik at hjelpen man får avhenger sterkt av hvilken "saksbehandler" man møter. Til og med barn med diagnose får ofte ikke den hjelpen de kunne trengt fordi den saksbehandleren man har ikke vet nok om dfiagnosen til å se barnets behov...