Hvis jeg noen gang måtte gått fra samboeren min, hadde det hvert p.ga..

[Anonym bruker]

Foreldrene hans.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Hver gang vi er på

besøk hos svigers må jeg gå på badet og gråte, ( hvis jeg ikke klarer og holde meg til jeg skal sove.)

jeg vil ikke ha det sånn.. Hvorfor måtte dette skje meg:(

 

[Anonym bruker]

Huff så dumt da. Hva er det de sier og gjør?

[Anonym bruker]

De er så egoistiske. Veldig opptatt av at ting skal skje på deres måte. Overkjører min måte og oppdra barnet mitt på.

Svigermor tror at datteren min er hennes egen datter.(virker det som)

Sier at vi må gjør sånn og sånn.

Datteren min er bare 7 mnd. nå. Men gruer meg til hun blir eldre.

Når hun skjønner litt mer. Og hører at besteforeldrene overkjører mamma..

 

Hi

[Anonym bruker]

Begrens kontakten du har med dem. Bli hjemme når han besøker dem, om det ikke er absolutt livsnødvendig at du deltar. Fortell mannen din hvordan du har det, og be ham om hjelp til å finne en form dere kan leve med.

[Anonym bruker]

Ja, jeg kan begrense kontakten. Men vil så gjerne være sammen med jenta mi. Å så stoler jeg ikke på disse menneskene.

Svigermor holdt på og gi datteren min youghurt når hun var 4 mnd(!)

Pappan visste jo ikke at hun ikke kunne få det, så han stoler jo på moren sin som har hatt babyer selv. Hadde det ikke hvert for meg hadde hun får youghurt.. Vet det kanskje ikke er verden undergang akkurat det, men hva blir det neste gang?

 

Hi

[Anonym bruker]

Da må du "kvinne deg opp". Ikke gå på badet og gråt, men reis deg i din fulle høyde, og si tydelig: "Vet du hva, jeg er mor og har siste ordet her! Så hvis du ikke gidder forholde deg til det, drar jeg hjem i dette øyeblikk

 

Og dersom hun ikke gir seg, så drar du hjem med barnet og det hele. Få mannen din med på laget, han er jo "offer" for deres atferd også.

[Anonym bruker]

Føler det på samme måte som deg. Jeg sa tydelig og klart ifra med samboers støtte. Det førte til en konflikt med moren hans og jeg merker at hun enda ikke har tilgitt oss for å si hva vi mente. Men det hjalp. Hun er mye mer ydmyk. Og det plager ikke meg at relasjonen vår nå er begrenset til det overfladiske.

 

Si ifra! Selv om det kanskje blir noe av det vanskeligste du gjør. Det er verdt det i allefall.

[Anonym bruker]

jeg har det også som deg HI. men her er det svigersøster som overkjører, svigermor er bare dum som et naut. seriøst, jeg kan fortelle henne en ting for så å si det samme dagen etter, å hun er like overraska ikke stoler jeg på dem heller. de skulle absolutt hive innpå vesla bløtkake da hu var 4 mnd.. jeg sa nei, og svigersøster sier at det er synd på babyen min som ikke får bløtkake.. herregud.. hvis jeg sier at barna mine ikke skal ha brus eller mere kake f.eks, sier svigersøster til barna mine : hun er slem med dere mamma ja, som ikke lar dere få brus... stakkars dere... FY FAAN.. du sverter ikke mamman å legger ord i munnen på barna!

 

jeg klarer heller ikke å si fra på en måte som blir forstått. det skaper bare splid. derfor holder jeg meg fint hjemme.