Gå til innhold

Min venninne er alenemor og syter heeeele tiden!!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg bøyer meg i støvet for de alenemødrene som virkelig er alene! Jeg har ikke som formål å rakke ned på alle alenemødre rundt omkring! :-) Alle har sine grunner til at de er alene. Og alle er i ulike situasjoner.

 

Men min venninne er alenemor til sin datter på 5 år, og har vært det i 3 år. Datteren er hos sin far annenhver helg fra torsdag til mandag. Hun jobber 80% i en jobb hvor hun tjener godt. Det som har fått begeret til å renneover for min del er at hun alltid klaaaaaaaager! På alt mulig! Har aldri nok tid til seg selv, aldri nok penger, aldri tid til å møte ny mann+++!

 

Det hun ikke tenker over er at jeg og mannen min lever på en inntekt ettersom jeg er student, så vi har dårligere råd enn henne. Vi har tre barn som skal hit og dit og ha ditten og datten. Mannen min jobber to uker på og tre av, så jeg er "alenemor" to uker i strekk jeg også. Håper dere ikke misforstår, jeg er godt fornøyd med livet mitt, men jeg har ikke energi til å høre denne sytingen hver dag!

Åhh... dagens utblåsning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har aldri tanken slått deg at hun er alene med alle sorger, gleder og utfordringer i forhold til barnet?

 

- hjelper lite med god råd da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som alenemor selv,så skjønner jeg vennina di. Ikke fordi vi har en rett til å klage mere enn andre. Men fordi så har vi ofte ingen å klage til og da kan det plutselig virke ut som vi syyyter hele tiden.

 

Kanskje hun savner noen å ``klage`` litt til...? Og at det for deg virker ut som hun klager hele tiden,men mulig ikke er bevisst over det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du rakker jo ikke ned på alenemødre, men venninnen din som er alene som klager såpass mye. Forstår deg godt, kjenner mange alenemødre som nesten kun klager. Er selv 19 år og alene med ett barn og har vært bevisst siden dag en som alenemor at jeg ikke skal syte og klage over dette siden jeg har valgt å få barn selv. Jeg kunne jo tatt abort.

Føles det blir galt å klage over tilværelsen når det er selvvalgt. Føles som om jeg klager på barnet mitt om jeg begynner å klage, og jeg vil ikke at min datter skal føle seg uønsket og til bry av sin egen mor.

 

Selvfølgelig er det tungt iblant, men det er jeg helt sikker på at de som ikke er alenemødre/fedre også har det:) Ingen kommer unna jobb og slit når man har barn, slik er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av mine beste venninner er gifte og samboer. Og vet du hva? De klager stadig sin nød over sin bedre halvdel og at de aldri får tid for seg selv. I tillegg klager de over høye strømpriser og høye boliglån.

 

Det de ikke tenker over er at jeg er alenemor, 100%. De har mer barnefri enn meg da de både kan forlate mens mannen er hjemme og de oftere sender barna på overnatting til besteforeldre. Jeg jobber fulltid, tjener godt, MEN har selvfølgelig bare 1 inntekt til å bruke på strøm og hus.

 

Siden de er gode gamle venninner bryr jeg meg egentlig ikke men tenker såklart avogtil at de ikke kan tenke over hva de sier. Eller så anser de meg som en god venn som de kan klage sin nød til uten at jeg sidestiller min situasjon med deres?

Tror nok det siste er gjeldene!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du flink til å lytte til det venninnen din forteller deg? Hjelper du henne til at hun selv kan finne løsninger på utfordringene?

Synes det er viktig å ta vare på sine venner og faktisk sette seg inn i deres situasjon.

 

Lykke til med vennskapet videre. Vær der for hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg forstår godt at hun er alene om sorger, gleder ol. Eller, hun er egentlig ikke det heller. Hun har et godt forhold til barnefar, de prater ofte sammen. Nå kan ikke jeg si akkurat hva de deler av følelsesmessige ting. Men hun har et godt forhold til familien sin, og jeg vet hun prater mye med sin mor.

 

Jeg føler jeg har all rett til å være dritlei av sytingen uansett hva du sier:-)

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen 21.19! Har mange venner som er i forhold med barnefar og samboere, men de klager verst.. Hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Himmel! Du er da ikke alenemor i to uker, mannen din tenker vel på deg og barna og vil dere vel, dere ringes kanskje når noe skjer, og han er 100% tilstede i 3 uker! Og når dere planla nr 2 og 3 visste dere da hvordan økonomien var?

 

Det som er stusslig med å være alenemor er å ikke ha noen å dele gledene og sorgene med, ingen som morer seg over rare episoder eller som husker de første skrittene, ordene m.m sammen med meg. Som opplevde fødselen eller brydde seg om den voksende magen. Og som er glad i både meg og barnet mitt, fælt når far til barnet ditt misliker deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg lytter. Men hun er gjennomsyret av negativ holdning, så det er ikke enkelt. Hun klaget alltid da hun var sammen med barnefar også, så hun er nok bare en slik person, desverre.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var derfor jeg skrev "alenemor". Jeg må ta meg av all klesvask og logistikk i to uker, men nei, jeg er ikke alene om det følelsesmessige. Han jobber 60% de tre ukene han er hjemme for at det skal gå rundt økonomisk, så er ikke 100% til stede.

 

Vi visste om økonomien, men jeg klager da heller ikke på dårlig råd.

 

Hva hvis man snur litt på det? Greit nok at man har en å dele alle sorger og gleder med. Men man skal også ha litt tid til å være kjærester og man må jobbe med forholdet. Jeg for min del drømmer noen ganger om å være alenemamma til "bare" en;-) Hihi:-)

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres ikke ut til å være stort bedre HI. Skammelig lese det du skriver. "Hva hvis en snur på det"? Er det en konkurranse? Og "drømmer om å være alenemor til bare en"?

 

Kanskje se litt på seg selv før en klager på andre? Enig i at noen klager mye, men dette tror jeg henger sammen med hvilken person en er, og ikke sivilstatus.

 

21:19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som syter hele tiden er veldig slitsomt!! Uansett bakgrunn og hva de syter om. Skaff deg noen positive venner, mye bedre =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Okeeeeey, nå må jeg virkelig spørre her. Tittelen ALENEMOR....

 

Er det ikke sånn at en alenemor har omsorgen for barnet ALENE. ?Ikke noe delt, annenhver helg etc. Men 100% ALENE!?

 

Du er ikke alenemor når det er en pappa som har barnet annenhver helg! Blæææh... Da lagde jeg vel en skyteskive på megf selv så fyr løs dib-bitches!! hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, og det å høre på noen kverne på det samme om igjen og om igjen er irriterende, alenemødre eller godt gifte. Nå er jeg samboer med en veldig hjelpsom mann og vi har to små sammen, og jeg må bare si - man skal aldri undervurdere det å være to om ansvaret. Hvor godt er det ikke når mannen kommer hjem etter en reise feks? Jeg kjenner jeg blir helt kvalm av tanken om å skulle være alene om omsorgen for mine skjønne små, for selv faren har de annenhver helg, så er man låst i hjemmet resten av tiden, med mindre man er beriket med mye avlastning. Man er alene om faste utgifter og for at den lille familien skal gå rundt. I tillegg kan en 5 åring være litt av en utfordring... så jeg skjønner venninna di jeg!! Ikke sikkert hun har så mange og klage til. Men om dette iriterer deg, så synes jeg du skal si det til henne på en ordentlig måte, bare ikke framstill det sånn at du synes hun overhodet ikke har noe å klage på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun var sånn også da hun var sammen med barnefar, så har jo sytinga nå ingenting med at hun er alenemor å gjøre, annet enn at temaene hun syter over nå er realtert til det og ikke f.eks. en samboer som ikke gidder å ta oppvasken eller som jobber for mye osv.

 

Det du har er en venninne som er en sytepave. Om du ikke har energi til å høre på sytet hennes hele tida, så snakker du med henne om dette eller så bare kutter du henne ut. Evt så avbryter du henne neste gang hun begynner å syte med din egen historie, og så ser du hvordan hun reagerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...