4 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Er så sliten og lei! Hun har paranoid personlighetsforstyrrelse og hennes mening med tilværelsen er å "ta" alle rundt seg, beskylde folk for de verste ting, ringe rundt til forskjellige instanser osv. Hun nekter nå å gå til behandling (har gjort det over lang tid før), og tar ikke medisiner! Hun har ringt til barnehagen og fortalt masse usant om oss, bedt dem ringe barnevernet blant annet..det samme har hun gjort med min brors familie (alt er oppspinn selvfølgelig). Jeg synes det er pinlig å levere og hente i barnehagen, har hatt møte med styreren der og hun har fortalt mye usant og i tillegg fortalt om problemer jeg har hatt siden jeg var barn og om masse private ting. Føler jo folk kikker rart på meg der.. det er rett og slett ydmykende. Hun tror oppriktig at vi er dårlige foreldre, og skal redde barna fra oss.. selv om alle andre sier det motsatte, inkludert barnehagen heldigvis. Hun snakker også dritt om min mann til folk, sier han er gal (jada), at han er farlig for meg og barna. Noe som er så latterlig at jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Andre dager sier hun at han er grei og snill..jeg er nesten aldri på hjemstedet mitt, for hun forteller ting rundt i butikkene der og jeg er redd for at noen skal tro på henne. Det skumle er at hun egentlig er flink til å snakke for seg også, men etter en stund hører en jo at det ikke henger på greip. Hun har vært syk i ca 15 år, siden jeg var rundt 13 år. Vet aldri hva hun kan finne på! Det er skummelt rett og slett. Skal nevne diverse ting hun har gjort opp gjennom årene for å vise dere hvordan jeg og familien har hatt det.. hun har beskyldt folk for mord, trodd at noen prøvde å tenne på huset om natta, sovet med kniv under sofaen i stua i 1 år (turte ikke sove på soverommet), skjelt ut alle hun kjenner, trodd at huset blir overvåket og at hun er på tv, trodd hun har en beundrer som bor i nærheten og som kjører forbi huset hennes hver kveld i mange år (denne mannen bor en annen plass i landet og var en hun kjente et par mnd for mange år siden), hun har meldt folk på sosialkontoret til fylkesmannen, anmeldt lærere da vi barna var yngre, ringt barnehager som nevnt, truet med å ringe barnevernet, kalt oss barna og besteforeldrene mine de styggeste ting...PPT har vært inne i bildet og barnevernet bli tilkalt av skolen da min yngste bror vokste opp. Når jeg skriver her ser jeg virkelig hvor sykt det er.. en blir jo nesten vant med galskapen på et vis. Hun har gode dager innimellom hvor hun bare snakker om vanlige ting, og det har vel reddet meg fra å bli helt gal.. men nå når hun ringte barnehagen er jeg bare så skuffet og sint på henne at jeg har ikke lyst å treffe henne igjen! Samme kvelden hun ringte barnehagen og snakket om oss i 1 hel time (!), sendte hun meldinger på kvelden som om ingenting var hendt. Skriver hva hun har handlet til middag osv. Får opptil 10 mld daglig, hver dag, året rundt. Er så lei!!! Trengte å skrive dette merker jeg, må få det ut. Det er så fortvilende når din egen mor trykker deg ned p¨å denne måten. Driter i om noen kjenner igjen historien akkurat nå.

[Anonym bruker]

Hun hadde til og med sagt til barnehagen at hun håpte vi ikke fikk flere barn, siden vi ikke klarte å håndtere de vi har.. noe vi klarer fint! Veldig hyggelig må jeg si! Får vi flere skal hun få lese om det i avisen!

[Tjålsi har fø-dt en prinsesse]

Uffda! Du må jo bare be barnehagen si at de ikke kan diskutere barna som går der med fremmede... Ellers ønsker jeg deg lykke til.

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært deg hadde jeg anmledt henne. Jeg måtte gå så langt som å anmelde min egen mor, og det hjalp. Hun ble veldig dårlig av å få en anmeldelse i posten, men vi fikk respekt og mer space rundt oss. Etter hvert kom hun seg ut av anmeldelsesdepresjonen...

[Anonym bruker]

Ville nok også anmeldt det! huff synd virkelig synd på dere.