Er dere seriøst redde for at barna skal bli homofile??

[Anonym bruker]

Er jeg og samboer de eneste som overhode ikke bryr oss?

 

Jeg er fult klar over at det er en sannsynlighet for at et av våres barn, ja kanskje alle sammen, kommer til å like personer av samme kjønn. Det bekymrer meg og barnefar overhodet ikke. Vi finnes ikke homofober og så lenge barna trives som de er spiller det ingen rolle.

 

Mange sier at de vil at barna skal få det lettest mulig i livet og ikke møte motgangen noen homofile møter, men de aller fleste kommer eg da gjennom det som sterkere individer. Og hadde ikke folk tenkt slike tanker i utgangspunktet hadde de ikke møtt på motgang.

 

Jeg og samboer har også hatt en prat om hva vi ville gjort hvis en av de ville bytte kjønn, og det er helt greit.

 

Så jeg håper ikke dere formidler disse dårlige holdningene til deres barn, for de plukker det opp. Og for alt dere vet har dere et barn som ikke er heteroseksuell. Og det aller verste for de er at mamma og pappa ikke aksepterer de som de er...

 

 

[Anonym bruker]

sikkert en haug med skivefeil.. lev med det;-)

 

HI

[Anonym bruker]

Nei jeg er ikke redd for det.

[Anonym bruker]

Nei, det er jeg overhodet ikke redd for.

 

Kjenner nok homofile mennesker til å vite at det kan by på utfordringer og fordommer, at det kan være veldig tøft og vanskelig å "finne seg selv" i puberteten osv. Men jeg regner med at det i tilfelle skulle gå fint, motstand vil vi alle møte før eller siden og jeg håper jeg klarer gi barna mine det de trenger av styrke og selvtillit for å klare seg gjennom.

 

Er mange andre ting jeg er MYYYE mer redd for en homofili.

[Anonym bruker]

Absolut ikke, ville ikke plaget meg i det hele tatt. Det eneste jeg kommer på som kunne kanskje "svi" litt er at det er da muligheten for at jeg ikke senere får barnebarn.

 

Selvfølgelig bor vi nå i en tid hvor ikke det er noe problem uansett hvem mann er sammen med..

[Anonym bruker]

Hmmm, jo i en viss grad så er jeg redd for det, for barnets skyld. Mine barn vokser opp i et land der det fremdeles er lov til å hetse mennesker som er anderledes. Og halve familien deres, den delen av familien de har best kontakt med, ville aldri ha forstått eller godtatt at noen er homofile. Så for enkelhets skyld håper jeg at mine barn ikke er homofile. Å da snakker jeg ikke bare om at det liksom ikke passer seg i vår krets. Dersom mitt barn er homofil, vil jeg støtte det og hjelpe det, å det vil mest sansynelig bety at vi må bryte ut av familien, forlate landet vi bor i og aldri se oss tilbake. Å det er jo ikke noe jeg ønsker at skal skje, men blir det sånn, så blir det sånn...

[Gjest Moderator]

SLETTET. Upassende.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke man kan bli homofil, jeg tror man er født med legningen.

 

Og nei, jeg er ikke red for at barna mine skal være homofile Jeg håper at de ikke er det, fordi jeg er redd for at de skal støte på fordommer og hets. Men det er kun på grunn av andres intoleranse at jeg ikke ønsker det. Jeg håper barna mine skal bli lykkelige, med en av samme eller motsatt kjønn.

[Anonym bruker]

Det er meg som bor i utlandet her.

 

Til 1343:

Tror du virkelig din sønn lir homofil av blå neglelakk?? Eller av å gå med kjoler, eller sminke seg eller leke med dukker?

 

Nå er det mulig jeg tar feil, men jeg tror det er mye værre å nekte barn slike ting.

Gutten min har både gått med neglelakk, spenner i håret, "gutte-kjoler" og høghelte sko, å nei hva har jeg gjort?????

[Anonym bruker]

Er det en sannsynlighet for at barna dine er homofile? Hvorfor det? Homofili er ikke sannsynlig, men mulig. Sannsynligheten er størst for at de er heterofile, men muligheten er der for at en eller flere er homofile.

[Anonym bruker]

Går ikke å bekymrer meg for det, nei, men jeg håper at de ikke blir det. Samfunnet er ikke alltid så snilt mot homofile og ting blir mer komplisert og jeg tror mange av de har det vanskelig med seg selv i oppveksten, så derfor håper jeg at de blir heterofile jenter som finner seg guttekjærester og lever et forholdsvis "normalt" liv.

[Anonym bruker]

Til 13.47

 

14.43 her.... det var bare en spøk hehe

[Anonym bruker]

For å bare svare på overskriften;

Nei! Jeg er redd for at de ikke får det bra med seg selv og ikke tør å være seg selv. Så lenge de vokser opp med et trygt og godt følelsesliv og blir sånn passe lykkelige bryr jeg meg virkelig ikke om de blir sammen med Truls eller Trine!

[Anonym bruker]

Min tante ringte hjem til sin mor på 85 år som er veldig kristen helt gråtkvalt da en av hennes sønner stod frem som homofil. Og gamlemor svarer datteren sin med "jammen kjære deg, han er jo ikke syk! hva gråter du for?"

 

:-)

[Anonym bruker]

Nei, blir han homofil så blir han det. Han er fortsatt sønnen min.

[Anonym bruker]

Vi er ikke redde for at sønnen vår skal være homofil, men vi håper likevel at han er heterofil.

[Anonym bruker]

Nei, alldeles ikke! Bare barna mine er lykkelige er jeg fornøyd.

 

Derimot er jeg redd for å overleve dem, at de skal få alvorlige sykdommer/lidelser eller at andre ting skal skje dem.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke redd om mine barn skal bli homofile. Om de så skulle bli det så får de like mye støtte som omdehadde vært hetrofile.

 

Selv har jeg både hatt kvinnelig og mannlige samboere, så at jeg skulle være redd for at mine barn skulle bli homfile blir veldig feil. Min mann er heller ikke redd om de skulle være homofile, men i morens side av familien til hans barn så hadde det nok ikke falt helt god jord tenker jeg. de er ganske såkristene,men de har løsnet litt etter å ha blitt introdusert for min manns familie. Der er det en rimelig stor blanding av forskjellige forhold, og det hadde ikke kommet som ett sjokk omvåre barn hadde blitt homofile, transvisitter, skiftet kjønn osv. Uansett hva, så er familien like glad i alle og bryr seg.

[Anonym bruker]

JA, jeg er redd for det. Eller ikke direkte redd, men jeg ser helst at de er heterofile. Det er enklest slik, og det enkle er ofte det beste.

[Anonym bruker]

Jeg Er absolutt ikke redd for det iallefall.