Anonym bruker Skrevet 18. mars 2011 #1 Del Skrevet 18. mars 2011 Noen her som vet om a-typisk autisme kan gå i arv?? Samboeren min fikk diagnosen da han var yngre, og jeg lurer jo svært på om sønnen vår kan få det samme... Han har allerede gått igjennom nok i sitt korte liv, jeg unner han ikke enda flere diagnoser... Undrende mamma... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 18. mars 2011 #2 Del Skrevet 18. mars 2011 Atypisk autisme er en noe diffus diagnose, så det er veldig vanskelig å si. De faktorene som har medført til at din mann har fått den diagnosen KAN gå i arv, men det KAN også ikke gjøre det. Atypisk diagnose brukes på de som har autistiske trekk, men som ikke faller innunder Kannerautisme eller Asperger syndrom. Det som er "felles" mellom disse autismesjangrene er at det er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Du kan lese om den i ICD-10, google det så får du opp diagnostikktabell med forklaring. Husk at den ikke er utfyllende. Husk også at det finnes fagfolk som du kan snakke med og foreldregrupper med barn med like diagnoser. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 18. mars 2011 #3 Del Skrevet 18. mars 2011 Hi her... Jeg har prøvd å google, men det er veldig diffuse svar... Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal spørre samboeren min/svigermor om dette uten å virke nedlatende. Jeg er absolutt ikke det altså! Men for både min egen og min sønns del syns jeg det er viktig at jeg finner ut litt mer om denne diagnosen, i tilfelle det skulle vise seg at han får den. Takk for svar, btw:) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 18. mars 2011 #4 Del Skrevet 18. mars 2011 Du kan jo se om du blir noe klokere på dette: http://www.dagbehandlingsnettverk.no/kvalsikr/skjemaer/mini_mod/Gj_gripende_utv_forst_DSMIV.pdf Forstår at du er bekymret for om sønnen din kan "få" diagnosen, men skulle det vise seg at han på et eller annet punkt havner innunder autismespekteret så er det mye god hjelp og støtte å få. Og jeg tror ikke du er nedlatende, jeg tror mer på undrende. Er jo klart du blir det når det er så nærme deg. Kanskje du skal prøve å snakke med mannen din om det? Kan jo tenke seg at han også er litt bekymret og også har behov for å snakke litt. Sender deg mange varme tanker!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå