Føler mannen min ikke respekterer meg.....:-(

[Anonym bruker]

 

Har vært gift i snart 10 år, men har vært sammen i noen år før det, vi har felles barn sammen og er nå gravid igjen, så vi er på en måte bundet sammen uansett, men nå føler jeg at nok er nok.....

 

I helga fikk jeg nok en tankevekker på at nok er nok, nå orker jeg ikke å være nr 2 og den som ikke blir respektert lenger!!! :-(

 

Mannen min driver et lite foretak sammen med 2 andre som hadde en liten fest i helgen og jeg var som vanlig ikke med....

ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke visste at dei skulle ha "medhjelpere" som skulle være med å ordne....

Jeg vet som regel ikke hva som skal skje før etter at det har vært!

Dei planlegger over hodet på meg og jeg blir aldri spurt til råds om noenting!

Jeg ba han ringe meg når han kom på festen noe han gjorde, så spurte jeg om hun veninna mi hadde kommet og det hadde hun ikke så jeg ba ham ringe meg opp igjen da jeg trodde hun skulle dit, og det lovte han....men det gjorde han ikke......

 

Da han kom hjem ved 5 tida kunne han fortelle at joda, der hadde det vært 2 damer som hadde vært med å "hjulpet" til, og det hadde gått bra og det hadde til og med dukket opp en overaskelse for det hadde damene som hjalp til ordnet.....

Jeg spurte om hun veninna mi hadde vært der, joda hun hadde vært der hun også, så spurte jeg hvorfor du ikke ringte meg opp igjen, joda det hadde han tenkt på men glemt....

Så spurte jeg om hvorfor han ikke hadde bedt meg om å være med å hjelpe til, for jeg hadde jo så lyst til å bli med, nei da var det det at han ikke visste at dei skulle være med å hjelpe til, men det vet jeg rett og slett ikke om jeg skal tro på for det er slik dei driver det....

 

Nå er jeg skikkelig såret og lei meg for jeg føler jeg ikke er "verdt" å ha med på ting og tang, alltid planlegger han ting over hodet på meg så jeg vet aldri hva som skjer....før etter at det har skjedd!

 

Dette er bare en av maange episoder, og jeg har ikke vært ute på noenting på ca 3 år, da vi var på julebord som han drakk seg dritings på og ei dame som er samboer med kollegaen hans kom til meg å sa at han hadde prøvd seg på henne, og etter det fant jeg han ikke igjen før festen var slutt og vi skulle hjem....da sa han at han hadde ligget nedenfor festlokalet og spydd...men det vet jeg jo ikke om jeg skal tro på ettersom hun sa at han hadde prøvd seg på henne.

 

Ca 1 1/2 år før denne episoden var da forrige gangen jeg sist var ute og da var vi i et bryllup!

Vi hadde med oss en liten baby i vogn, og på den festen så så jeg ham nesten ikke heller, jeg satt der kjempenødt til å på do, og jeg turte ikke reise fra babyen i vogna fordi det var masse fulle folk der!

Jeg lette etter ham og fant ham ute , en han kom ikke inn før etter sikkert 2 timer....

 

Dette er dei gangene siste 5 - 6 åra jeg har vært ute på festligheter! :-(

 

Første gangen vi var ute etter at vi ble sammen, vi hadde vel vært sammen ca 1/2 år og jeg var bedt på fest på jobben, så han var med meg som følge så satt vi kun sammen under middagen, og etter det forsvant han og mens jeg satt sammen med mine venner fra jobben.

Så kom det mange til meg og spurte om hvor han var så jeg begynte å lure så jeg begynte og lete etter ham , og da jeg fant satt han sammen med ei dame og pratet.

Jeg ble glad over å endelig funnet ham og satte meg på armlenet på stolen hans...da dytte ham meg vekk!

Jeg trodde han tullet tullet så jeg satte meg på nytt og gled ned i fanget hans...da reiste han seg opp og sa at: "jeg er ikke på fest for å være sammen med deg....da skal jeg være sammen med den jeg vil og gjøre det jeg vil".....så gikk han og satte seg kloss inntil ei anna dame som satt i en sofa like ved!

 

Da vår eldste datter var ca 1 år så var vi på fest og jeg kjørte, og etter den festen så skulle vi til en kamerat på nashspiel, det var bare jeg, mannen min og 2 kamerater av ham, og etter en stund etter at vi kom dit så satte den ene kameraten hans og mannen min seg i sofaen under et teppe og runket hverandre.....

Jeg ble så lamslått at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre, det samme ble den andre kameraten.....

Der og da følte jeg meg så mindreverdig som jeg aldri har følt meg før, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre....jeg prøvde å fortrenge dette leenge, men det kommer opp og opp igjen, og det har ødelagt det meste av sexlivet vårt!

 

Kan også fortelle at første gangen den samme kameraten var hos oss etter at vi ble sammen, (han hadde vært borte fra bygda i flere år) så ville absolutt mannen min at han skulle ha analsex med meg, noe som ALDRI før har vært nevnt engang når vi før hadde hatt sex....dette var så vondt at jeg ikke klarte pga en fødselskade jeg fikk under min første fødsel!

Og når jeg tenker på hvor mange ganger mannen min og denne kameraten var på "fisketur" var på fester ol. så blir jeg kvalm!

Selv om han selv sier at det var kun den ene gangen som jo jeg sto og så på, så føler meg misbrukt på en måte, og skjønner ikke at jeg har holdt ut så lenge! :-(

 

Jeg har spurt mannen min om han er homo/bifil eller har vært utro, men det nekter han for, men samtidig så vet jeg at han ville nektet uansett pga rykter og at han vet at familien hans ville blitt skikkelig skuffet over ham.... og at jeg hadde krevd skilsmisse på dagen da jeg er helt imot utroskap!

 

Ei dame på jobben hans var han også veldig opptatt av, pratet om henne hele tiden i mange mnd....hun hadde sagt ditt , hun hadde gjort ditt osv....plutselig en dag så sluttet han å prate om henne, og i tillegg så har hun siden ikke hilst på meg heller, hun overser meg hver gang vi treffest, selv om hun hilste og snakket til meg før....

 

Har også mange episoder der han ikke har hjulpet meg når folk har løyet og sagt usanne ting om meg, jeg spør han hvorfor han ikke hjelper meg og da sier han at han ikke vil ha konflikter selv om han vet at jeg har vært utsatt for trakassering og usanne rykter, så tenker han mer på seg selv enn å hjelpe meg! :-(

Dette er mye svigerfamilien min og fra hans venner, for jeg har aldri vært "godkjent" hos svigermor og svigerbroeren min og kona hans!

 

Nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke orker mer, har snakket med mora mi om dette og hun sier hun forstår meg!

Jeg vet det blir et lite helvete med sigerfamilien og at jeg nok får skylda, for dei vet jo ingenting.....svigermor har til og med sagt at mannen min har aldri vært sint og bla.bla. bla.... og det kommer til å bli et lite sjokk når dei får vite sannheten, for den skal fram nå!

 

 

 

[Anonym bruker]

You go girl!! Godt du har en mor som backer deg opp. Viktig å ha familie som kan støtte deg i tida framover.

 

Ut fra det jeg har lest her, så kan jeg ikke annet enn å si at det virker som du gjør det rette ved å ta et oppgjør her....Han respekterer deg virkelig ikke, men det virker også som om du har latt han få lov til å holde på også....

På tide å sette foten ned, du fortjener all respekt, og du skal ikke finne deg i slik oppførsel i det hele tatt!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er din feil at du har latt det gå så langt. Nå har du ikke annet å gjøre enn å ta et oppgjør og komme deg vekk fra drittsekken.

[Anonym bruker]

Ja, helt enig! Kom deg vekk!

[Anonym bruker]

Kom deg vekk. Støtter deg fult ut )

[Anonym bruker]

Jeg sender deg bare en godklem jeg:)

 

Gjør det du føler er riktig for DEG, for til syvende og sist er det det som har noe å si...

 

 

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for støttende svar!

 

Vi har bestemt oss for familierådgivning nå i første omgang, må vel det uansett når man har barn sammen, så får vi se hva som skjer videre.

 

Jeg er jo glad i han og han sier han skal forandre seg men jeg vet ikke helt om jeg kan stole på det, men vi får sikkert endel hjelp fra familierådgivningen både råd og veiledning så vi begynner der så får vi se!

 

En forandring må iallefall til om vi skal fortsette ekteskapet og samlivet!

[Anonym bruker]

Huff, dette var trist lesning du. Skjønner godt at det er vanskelig - han lever jo to parallelle liv, på en måte, der du bare er et slags vedheng eller en bifigur.

[Anonym bruker]

og for det andre...

Din mann er fortsatt ungdom i huet..

 

Men likte ikke helt det med barnevogn og fulle folk for å si det sånn...

 

 

Tror du bare får si det som det er til han det gjelder først og se hvah an sier fornoe, i stedet for å gå til svigers for å fortelle alt uten at dere to har tatt et oppgjør med hverandre..

 

Tydeligvis så er han ikke tent på deg lenger og vil ikke ha deg lenger. Så du får nok bare dra..

[Anonym bruker]

Denne mannen blir nok aldri og respektere deg !

Dropp fam.rådgivning og kom deg unna, du fortjener så mye mer enn dette.