noen som kan noen fine dikt om barn\baby?

[Anonym bruker]

Eller vet om noen fine nettsider ?

 

[Anonym bruker]

Et varsomt sus av lykke, som pust mot høye siv

Forventning øm av glede, et lite pust mot liv

Så sart og lite, frøet, det spirer og det vil

Med englestøv som smykke, et lite barn blir til

 

 

Mange fine ordtak, dikt og sitater på;

 

http://www.ordtak.no/

[Anonym bruker]

LIVETS HØYESTE LYKKE

Den vesle varme ungen min

Gjør rare lyder med tungen sin

Han lager merkelige ord

Til glede for sin stolte mor

 

Min egen lille deilighet

Jeg har slik gunstig leilighet

Til gransking av den hvite rand

Av undrerkjevens første tann

En bitteliten snehvit spiss

Av verdens minste tannebiss

 

Du vesle fugleungen min

Den lubne skjønne kroppen din

Med de små rare klærne på

Og foten din med tærne på

Og hånden din og armen din

Og lukten din og varmen din

Er som et kjempemesseig hav

Din mor kan øse lykke av

 

Men uten kamp og uten slag

Skal jeg gi slipp på deg en dag

Hvor min du er -allikevel

Skal du bli stor og bli deg selv

Nå kan jeg bare pleie deg

Og elske deg og eie deg

Og leke med deg og ta i deg

Og være bunnløst glad i deg

 

Men når du selv om litt blir stor

Så vil du si: "Nei, æsj da mor! "

Og selvsagt har du rett i det

Det finnes ikke vett i det

Og så en dag om femten år

Skal denne bylten uten hår

Som sutter sine egne tær

Si: "Mor, så gammeldags du er"!

 

Og ser du mitt fotografi

Så vil du le av det og si:

"Tenk dette her er mor og far

Å, gid så rare dere var! "

Hva sorger det vil volde meg

I strid for å beholde deg

Hva kamp det enn vil skape meg

Så vil jeg sikker tape deg...

 

Vi snakker sammen uten ord

For selvsagt skjønner jeg, din mor

Allverdens rare gurglelyd

Jeg legger munnen form av fryd

Mot nakkegropens myke skinn...

 

Å, vesle fugleungen min!

[Anonym bruker]

Elsker deg for alltid....

 

En mor holdt det nyfødte barnet sitt.

Sakte vugget hun det frem og tilbake,

tilbake og frem, frem og tilbake.

Og mens hun holdt han, sang hun

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Det lille barnet vokste.

Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var to år

og løp rundt i hele huset.

Han rev ned bøkene fra hyllene.

Han tok maten ut av kjøleskapet,

og han kastet morens klokke i do.

Av og til ropte moren hans

"Den ungen driver meg til vanvidd!"

Men om kvelden, når den lille toåringen

var blitt stille, åpnet hun døren til rommet

hans, listet seg over gulvet og så bort på sengen.

Dersom han sov tungt, løftet hun

han opp i armene sine og vugget han

frem og tilbake, tilbake og frem, frem

og tilbake mens hun sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

Og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Den lille gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var åtte år.

Han ville aldri komme inn for å spise,

og han ville aldri bade.

Og når bestemoren kom på besøk,

sa han av og til stygge ord ved middagsbordet.

Noen ganger hadde moren hans lyst

til å selge ham til en dyrehage!

Men om kvelden, når han sov, åpnet moren døren

til rommet hans, listet seg over gulvet

og så bort på sengen.

Dersom han sov tungt, løftet hun

han opp i armene sine og vugget han

frem og tilbake, tilbake og frem, frem

og tilbake mens hun sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var blitt tenåring.

Han gikk i rare klær og hadde rare venner

og hørte på rar musikk.

Noen ganger syntes moren det var

som å bo i en dyrehage!

Men om kvelden åpnet moren døren til

rommet hans, listet seg over gulvet og så

bort på sengen. Dersom han sov tungt,

kysset hun ham på kinnet og sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Tenåringen vokste. Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var blitt en voksen mann.

Han flyttet hjemmefra til en leilighet

på andre siden av byen.

Men noen ganger, om kvelden når det

var blitt mørkt, tok moren hans bussen

gjennom byen. Dersom alle lysene i sønnens

leilighet var slukket, låste hun seg inn,

listet seg opp på rommet hans og tittet

tittet ned på sengen. Dersom den voksne

mannen sov tungt, kysset hun ham på kinnet

og hvisket:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Moren ble også eldre. Hun ble eldre og eldre og eldre.

En dag ringte hun til sønnen. "Du må komme på

besøk. for jeg er veldig gammel og syk, " sa hun.

Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da

han kom inn, forsøkte hun å synge:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid...

 

Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig.

Sønnen gikk bort til moren, klemte henne

og vugget henne frem og tilbake, tilbake og

frem, frem og tilbake, og sang

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Da sønnen kom hjem den kvelden,

sto han lenge og så ut vinduet.

Så gikk han inn på rommet hvor den

nyfødte datteren hans sov. Han løftet

henne opp og vugget henne frem og tilbake,

tilbake og frem, og frem og tilbake

mens han sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Robert Munsch

 

[Gjest]

Å sette spor.

 

Det hender du blir lei,

fordi jeg er så liten.

Jeg setter merker alle steder

og gjør deg ganske sliten.

Men hver dag blir jeg større

ja, en dag blir jeg stor

og alle mine avtrykk

blir bare svake spor.

Her er mitt lille avtrykk

så kan du huske og forstå

hvor søte hender jeg hadde,

den gang de var små.

 

 

En av mine favoritter... Barnehagen der barna mine gikk, lagde hånd/fot-avtrykk og skrev dette på et ark, og så fikk vi i julegave fra barna våre. Var bare heeelt nydelig!

[Ranveig R]

Dette er nok det nydelegaste diktet eg veit om:

 

TO LUKER I HIMLEN

 

Det største mysterium er ikke mer

enn dét: at en ørliten kropp

er våknet til jorden. Den nyfødte ser.

To luker i himlen går opp.

 

Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk

blir puslingers puslespill

når det nyfødte barn med et eneste blikk

beviser at Gud er til.

 

André Bjerke

 

 

 

Og så den nynorske varianten av diktet <3jentespira<3 skreiv ned )

 

Å sette spor

 

Det hender du vert lei deg

fordi eg er så liten.

Set merke alle stader

og gjer deg ganske sliten.

Men kvar dag vert eg større

ja, ein dag vert eg stor.

Og alle mine merke

er berre svake spor.

Her er mitt vesle avtrykk

så du kan hugse på

kor søte mine hender var

den gong då dei var små

 

[Anonym bruker]

Her var det mye fint ja, tuusen hjertelig takk for at dere tok dere tid

 

Hilsen Hi