Mannen min, Svigerforeldre og besøk..

[Anonym bruker]

Vi har en sønn på 1 år. Han er en super blid, glad og veldig aktiv gutt. Jeg er en stor hønemor. Hver gang vi er på besøk til svigerforeldrene til mannen min er det eneste jeg gjør å løpe etter gutten vår som skal ta på ALT, og helst rive ned ting. Svigerforeldrene har leiligheten FULL av ting som er på gulvet, på reoler, på bordene og egentlig over alt. Det er snakk om planter, glass gjenstander, pynteting og masse mer som selvfølgelig gutten vår vil utforske. Jeg gjør ikke annet enn å si nei(de vil ikke at han skal røre noe) og hele tiden gå etter han når vi er på besøk. Mannen min sitter seg bare ned i en stol og bryr seg ikke. Så spurte jeg om de ikke kunne ta vekk tingene litt når vi kom, men neida jeg måtte bare passe på han. I tillegg til dette sitter mannen min å forteller om alt jeg gjør feil og at det er min feil at de ikke får passe han, foran meg! J

Jeg blir så utrolig sint! Det er mange grunner for at ingen passer ( de mener ha han på overnatting) fordi han er ekstremt vanskelig om natten og våkner mye. De skjønner ikke dette fordi han ellers er en veldig lett gutt å ha med å gjøre.. Ikke engang mannen min ser det, men det er kun fordi han aldri gjør noen oppgaver med sønnen vår utenom når han selv har lyst( hvis han vil leke litt). Når vi er i besøk spiller han super pappa. Dette irriterer meg grenseløst. Her er det meg som gjør absolutt alt av stell, nattevåkning, mating , you name it!

[Anonym bruker]

Måtte bare få ut litt frustrasjon :-) HI

[Anonym bruker]

Måtte bare få ut litt frustrasjon her. HI

[Anonym bruker]

Huff skjønner deg godt. Dette var meg og samboern min for noen år siden.. Det er heldigvis blitt bedre! Nå er han en 70%bedre pappa for våres to barn, å står foran meg om det er noe med svigers.

 

Har du prøvd å snakke med mannen din? Ordentlig, på en saklig måte?

Fortell litt hvordan du føler deg pga dette, uten at han føler seg "angrepet" noe de lett kan gjøre i en slik setting..

 

Sender en god klem, og lykke til! Mannen din må skjerpe seg!

[Anonym bruker]

Tusen takk! Jeg tok det opp med han på veien hjem. Sa at jeg syntes det var uttolig dårlig gjort ovenfor meg at han nærmest sitter å sleger drit om meg, ikke bare forsn meg men også til hele familien hans. Det gjør bare det slik at jeg får et veldig dårlig forhold til de. Han ble skikkelig sint og sa at hvis jeg ikke var stille så kom dette til å bli en biltur jeg sent ville glemme. Koselig respons

[Anonym bruker]

I alle dager!! Sa han virkelig det!? Sliter han med sinnet sitt?

Ja nei hvis det er slik han reagerer, så må man nok skifte taktikk, hehe.

Hvis du prøver å få det fram på en litt "sårere" måte, altså, slik at det overhodet ikke blir naturlig fra hans side å reagere med sinne?

At du prøver å fortelle hvordan det sårer deg, på en rolig og kontrollert måte, å at det hadde vært fint om han ikke gjorde det igjen, for eksempel.

 

 

[Anonym bruker]

Tro meg, jeg har prøvd. Men det er ikke første gang han har gjort det, og ja. Han sliter nok litt med sinnet sitt. Takk for svar uansett:-) ha en fin kveld videre:-)

[Anonym bruker]

Hadde ikke godtatt det. La ham reise alene med gutten til svigers, da får han gjøre det selv. Og ring til svigermor og si fra hvorfor du ikke kommer...

[Anonym bruker]

la han reise med sønnen alene til svigers, la de ha ham på overnatting. kanskje da endelig noen vil forstå hva du sliter med. skjønner ikke at du driver å "dekker" over for for mannen din???? han driver jo bare med selvskryt og nedgraderer deg foran sone egene foreldre, pinlig. reis bort med en venninde eller noe hvis dere har råd,. mannen din høres så konservativ ut. hadde satt han på plass. så det holder. lag planer, begynn å tren masse på kveldene så han må ta kveldsstell. si at dere tar annen hver natt med nattevåk, lag timeplan/tabell. ikke vik. stå på ditt. vanskjøtter han sønnen sin og ikke følger opp, så hadde jeg nok bestillt time for familierådgivning. lykke til!

[Anonym bruker]

Herregud, hva skal du med en sånn dust i livet ditt?

Forstår meg ikke på damer som finner seg i så mye piss.

[Anonym bruker]

Våre unger var 3 år og 1 år da jeg reiste bort ei helg alene. Mannen min skulle være hjemme med barna alene for første gang. Før dette hadde det vært full jobb hele uka, også i helgene. Dvs. ikke noen bidrag på hjemmebane.

Ringte hjem i løpet av helga for å høre hvordan det gikk, og jo alt var bra der.

Men da jeg kom hjem fikk jeg en god klem før han sank sammen i en stol og sa: "Jeg visste ikke at det var så mye arbeid. Nå skal jeg være mer til stede å ta min del".

Det er ikke alltid han husker på dette, men jeg har innvilget meg minst ei alenehelg hvert år, slik at han ikke glemmer av seg i igjen. Vi har nå 3 barn og det 4. er på veg, så arbeidet er ikke blitt mindre med tida for å si det slik.

Vi "mammaer" er nok gjerne litt for flinke til å sy puter under armene på mennene våre. Mitt råd: Reis bort ei helg og la mannen erfare og oppdage hvordan livet som foreldre egentlig er!

 

Lykke til, det er du som må vise hvor skapet bør stå!