Jeg har valgt å ikke veie meg - flere?

[Anonym bruker]

Jeg er fra før helt normalvektig, men har en tendens til å bli litt opphengt i mat/vekt/trening. Slik at jeg har en dårlig dag hvis jeg plutselig har gått opp et par kg. Da jeg var gravid sist, ville jeg ikke veie meg - men ble likevel veiet på sykehuset da jeg skulle føde. Da hadde jeg kun gått opp 6 kg, så det var jo greit.

 

Denne gangen velger jeg igjen å ikke veies. Det er virkelig deilig å slippe å styre med det. Jeg ser jo at magen vokser som den skal, og jeg ser akkurat ut som før i resten av kroppen. Spiser helt normalt, men trener ikke pga div plager. Tror kanskje jeg går opp mer denne gangen enn sist - siden jeg er enda mer stillesittende, og magen er større. Men tenker at amming gjorde susen sist, da gjør det det denne gangen også.

 

Flere enn meg som ikke vil veie dere?

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser i mange mange år, men har siden jeg ble gravid veid meg. Første gang jeg veide meg var jeg 6 uker på vei, og hadde sikkert ikke veid meg på et par år. Jeg visste at det bød på en viss risiko for meg å veie meg, men jeg synes det er viktigere å ha et mål på vektopp og vektnedgang enn den. Det er ikke vekten som er viktigst uansett, bare hvor mye du går ned eller opp. Man kan med andre ord velge å veie seg hjemme og så kanskje skrive på helsekortet hvor mye man har gått opp eller ned istedet for vekten. Samtidig er det jo med vekta di de gir medisiner så det kan jo være greit for både dem og deg å vite.

 

Om du har ordentlige problemer med dette kan man alltids be legen veie seg mens man har ryggen til og så noterer de vekta uten å si noe om den, men ja, det er visst man virkelig sliter. Jeg forstår valget ditt, men jeg synes det er litt uansvarlig, selv om det gikk bra sist. Jeg VIL ikke veies, og tenker nok litt for mye på vekta, men lille i magen er viktigere akkurat nå. Jeg har ikke vekt hjemme da, så veies bare på kontroller, og det hjelper litt.

[Anonym bruker]

Jeg slet mange år med anorexia, etter jeg ble frisk har jeg ikke veid meg selv. Da jeg gikk gravid ville jordmor og legen at jeg skulle veies, løsningen ble at jeg ble veid. Jordmor sjekket vekten, å skrev den ned uten at jeg visste hva den var. Det fungerte kjempe fint det:)

[Anonym bruker]

Jeg veide meg d jeg var gravid med nr 1, rett og slett for jeg trodde at jeg måtte det! Jeg er overvektig ja, og syns det var MEGET flaut..

 

Med nr 2 så hadde jeg lest meg opp om dette, og snakket med ei venninne som jobbet på et legekontor- så da fikk jeg vite da at man faktisk ikke trenger det.

 

Snakket videre med jm og lege om at jeg kke ville veie meg, og de sa at det det ikke var noe problem, eneste grunnen til at de veier er for å finne de store avvikene (f.eks. gått opp 10kg på 1mnd, eller ned det samme), men de fleste kjenner/merker dette godt selv. Vekta har ingen betydning what so ever sa dem!

 

Så med nr 2 var det en befrielse å slippe å veie meg, og når jeg blir gravid med nr 3,skal jeg jaggu ikke veie meg da heller hehe

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske jeg var like smart som deg og ikke hadde begynt å veie meg nå som jeg er gravid. Jeg tenkte liksom aldri på det som noe alternativ...

Men det kommer jo ikke noe godt ut av denne veiingen. Jeg har stor mage og puppene har vokst, ellers syns jeg at jeg ser ut som før. Kan bruke de samme buksene som før, bare med strikk i livet.

 

Likevel har jeg gått opp 20 kilo, og det er enda noen uker til termin. Hadde jeg ikke visst at jeg hadde gått opp 20 kilo, men bare sett at jeg ser ut som en normal, slank gravid, så hadde det jo ikke vært noe problem. Nå er jeg helt opphengt i de 20 kiloene.

Teit:)