24 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Reves skrev 30 juli 2012 - 13:48:

Det er nok ikke svart-hvitt, nei. Det største problemet er vel forventninger som kommer fra alle parter og som ikke blir innfridd. Noen ønsker mer kontakt, noen mindre. Noen syes 50/50 er ikke bra, noen mener annenhverhelg er ikke bra. Det finnes så mange varianter og historier, enda flere løsninger. Dessverre finnes ikke noe fasit som virker for alle. Jeg på min side sliter med å innfri forventninger fra stebarn og samboer og blir dermed den 'slemme'. Men når jeg hverken har lyst eller behov for noe tettere kontakt med stebarnet blir dette veldig vanskelig. Jeg har foreslått mange løsninger, men de står på sitt, jeg skal kose og klemme, stille opp og gjøre alt som om dette er helt normalt - men når det ikke føles sånt, hva skal jeg da gjøre? Jeg kan ikke gjøres på å være glad i noen når jeg ikke mener det? Er det galt at jeg ikke har lyst å dille med et barn som kom inn i livet mitt når det var 17 år??? Jeg får det bare ikke til med koser og klemmer og godnattkyss....Dette blir helt feil - og håpløst når det forholdet er den eneste grunnen til alle krangler og diskusjoner i husholdningen...

Må si at jeg synes det er svært merkelig at du skal gi godnattakyss til en 17år (!) gammel jente?! For ikke å snakke om at du skal måtte stille opp i tide og utide?! Merkelige krav!

å si hei, hadet, og gi noen klemmer i ny og ne - og ellers forholde seg til jenta med høflig small talk i hjemmet og på turer hun er med på, skulle da være mer enn nok!

Kanskje du kan gjøre byttehandel? Din gubbe gjør X av husarbeid eller Y antall minutter massasje for hver gang du stiller opp for hans datter? Det må selvfølgelig svi litt mere for han, enn det gjør for deg å stille opp... Da tenker jeg han helst vil sille opp selv?

[Lillemor1978]

Føler med dere som synes det er tøft å være stemor.  Jeg har vært stemor, og alle de vanskelige følelsene kom faktisk som et sjokk, og ble sterkere og sterkere for hver gang stebarna kom til oss(annenhver uke). Selv om jeg var glad i dem, var det annerledes med mine barn. Far var følelsesmessig ikke tilstede, det var meg ungene kom til hvis det var noe. Jeg gjorde så og si alt av husarbeid, pluss at jeg har alt ansvar og omsorg for mine.. Jeg ble deprimert, og så ingen annen utvei enn å flytte.

Vi er fortsatt kjærester, men det er vanskelig. Han vil at vi skal bo sammen, men for meg ble det for tøft. Jeg ønsker heller å være sammen med dem i helger, da har vi det fint, og jeg har et godt forhold  til hans barn. Men han er bitter på meg fordi jeg ikke taklet stemorsrollen, så er redd jeg mister ham helt.. vanskelig. Det er mye mer jeg kunne skrevet om dette, men ville bare fortelle litt om min situasjon, og at jeg har stor forståelse for alle vonde og vanskelige følelser som kommer snikende i en hverdag som stemor. Det er en trøst å vite at man ikke er alene med sånne tanker.

[Vimmel]

Lillemor1978 skrev 10 oktober 2012 - 10:03:

Føler med dere som synes det er tøft å være stemor.  Jeg har vært stemor, og alle de vanskelige følelsene kom faktisk som et sjokk, og ble sterkere og sterkere for hver gang stebarna kom til oss(annenhver uke). Selv om jeg var glad i dem, var det annerledes med mine barn. Far var følelsesmessig ikke tilstede, det var meg ungene kom til hvis det var noe. Jeg gjorde så og si alt av husarbeid, pluss at jeg har alt ansvar og omsorg for mine.. Jeg ble deprimert, og så ingen annen utvei enn å flytte.

Vi er fortsatt kjærester, men det er vanskelig. Han vil at vi skal bo sammen, men for meg ble det for tøft. Jeg ønsker heller å være sammen med dem i helger, da har vi det fint, og jeg har et godt forhold  til hans barn. Men han er bitter på meg fordi jeg ikke taklet stemorsrollen, så er redd jeg mister ham helt.. vanskelig. Det er mye mer jeg kunne skrevet om dette, men ville bare fortelle litt om min situasjon, og at jeg har stor forståelse for alle vonde og vanskelige følelser som kommer snikende i en hverdag som stemor. Det er en trøst å vite at man ikke er alene med sånne tanker.

Om han ikke gjorde noe av husarbeid i hjemmet en gang, så vil jeg påstå at han er mer bitter fordi du ikke vil være gratis hushjelp for hans og hans familie, enn at du ikke vil bo sammen med han. Han har selv skylden for at det gikk som det gikk, og om han ikke kan innse det, så hadde det uansett vært vanskelig å få forholdet til å fungere. Men det er trist at det har gått sånn for deg!

For å fortelle litt om husarbeid for samboer og hans barn:

Jeg kjenner selv på at det er helt ok å ta det meste av klesvask for typen den uka vi er alene (forutsatt at han gjør andre ting). Men jeg synes ikke det er ok å ta klesvasken for hans barn... Særlig alle de vrengte klærne som jeg må vrenge tilbake, spesielt strømpebukser er hat hat hat. Men min søster derimot, sier at klesvask og vrengte klær for egne barn ikke gjør henne noenting.... Tror det er en god del av forklaringa på hvorfor mødre i kjernefamilier synes det er greit med klesvask, mens stemødre misliker klesvask mm. for stebarna. Det er tilknytningen man har til hvem.

[Anonym bruker]

Angående husarbeid og praktiske gjøremål.

Jeg drukner i arbeid!
Jeg har nok med mine unger, meg selv, og min jobb. Jeg drukner i jobb både hjemme og på jobben. Jeg har ikke kapasitet til å hjelpe han med hans unger. Han har jo nesten ikke kapasitet til å avlaste meg med sine egne unger.

Jeg er i tidsklemma og har bare lyst å reise på hotell, bare meg!

[ms.preggy]

Anonym bruker skrev 12 oktober 2012 - 21:33:

Angående husarbeid og praktiske gjøremål.

Jeg drukner i arbeid!
Jeg har nok med mine unger, meg selv, og min jobb. Jeg drukner i jobb både hjemme og på jobben. Jeg har ikke kapasitet til å hjelpe han med hans unger. Han har jo nesten ikke kapasitet til å avlaste meg med sine egne unger.

Jeg er i tidsklemma og har bare lyst å reise på hotell, bare meg!

Jeg har det likedan, men nå har vi fått hushjelp selv om vi egentlig ikke har råd til det. I tillegg, så må mannen vaske sine egne og stebarnet sine klær.
Han må selv stå og dra ut strømpebuksen ifra resten. For klær blir jo bare vrengt av uansett hva en har bedt om før. Jeg føler at den eneste grunnen til at han er sammen med meg er min energi og organisatoriske evner. Men nå får vi se da hva som skjer når kjerringa har reist seg. Regner med jordskjelv, men det er jeg klar for. Begynn å sette krav.