Jeg trenger noen gode råd. Hvordan skal jeg gjennomføre konsekvenslæring med sønen min?

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på snart fem år som er voldsomt trassig. Han har vært trassig lenge, men nå er det ille. Dersom jeg gir ham en beskjed, ignorerer han den bare. Dette gjør at det blir mye kjefting, og jeg er veldig lei og sliten.

 

Jeg tror han må lære at det å ignorere hva jeg sier til ham får konsekvenser som han ikke liker. I kveld gav jeg ham beskjed om at dersom han laget noe tull i løpet av leggingen ville han ikke få se barne-tv i morgen. Det virket faktisk ganske bra, og vi hadde en roligere legging enn på lenge. Jeg regner med at dette er en fase - han har hatt noen slike rier før, og de har dabbet av etter en stund. Han er veldig opptatt av hvem som bestemmer, og jeg tror det er veldig viktig at han blir klar over at det til syvende og sist er meg. (Han har medbestemmelsesrett i en del ting, jeg er ikke hjemmediktator, men det er viktig at han vet at han ikke kan utfordre min autoritet.)

 

Men hvordan skal jeg fortsette dette? Jeg har ikke så mye å "true" ham med. Jeg kan ta fra ham tv og lørdagsgodt, men utover dette er det egentlig ikke så mye jeg kan gjøre uten at det blir slemt. Har noen gjennomført en slik "hestekur" og kan gi meg råd?

[Anonym bruker]

Jeg er mer for belønning, men selvfølgelig konsekvens dersom ingenting nytter. Klistremerke på morgenen? akkurat det med legging er veldig vanskelig, for både belønning og konsekvens må nesten vente til dagen etter. Men hvis han er nesten fem skjønner han samtidig veldig mye. Selve stelleprosessen er da lettere, siden da kan man gi nattasang i belønning eller eventyr.

 

Følger spent med om noen har tips:)

[Anonym bruker]

Enig med anonym over. Er også mer for belønning, men regner med dette allerede er prøvd;)

 

Videre irritererer det meg at ordet konsekvens brukes i denne sammenheng. Det du leter etter er måter å straffe han på!

Om en tar på stekeplaten kan en brenne seg. Å bli brent er konsekvensen. At han ikke legger seg når han skal fører til at han bli trøtt om morgenen. Trøtt neste dag er konsekvensen, ikke at han ikke får se tv;)

I know, flisespikkeri, men ser bare utrulig mange bruker ordet konsekvens. Er det for at det høres bedre ut enn straff?

[Anonym bruker]

Jeg sier alltid til meg selv ikke gi en trussel så sant ingen tror du er kapabel til å gjennomføre den.

 

Her går DS, tv tid, boklesingen på kvelden,yndlingsleker og lørdagsgodisen, men det som er enda viktigere for mine er hva de oppnår ved å oppføre seg ordentlig.

Eks, (begynner med den beste) mammas tid. Når de hjelper meg og tuller mindre så får jeg ekstra tid som jeg kan bruke på å spille et spill, bake en kake, bygge lego, ake, gå på ski, slafe foran tven SAMMEN med dem.

Det kan hende at det vanker en liten sjokoladebit når de har hjulpet meg ekstra med å rydde, vaske eller lage middag.

 

Det viktigste er at du setter deg ned først å skriver ned hva slags oppførsel du ikke tolerer. Vidre setter du og seksåringen dere ned og lager husregler, her er det viktig at dere blir enige.

Du kan legge inn en belønning for eksemplarisk oppførsel eks bowling, kino, lekeland, ukepenger osv. Men her er det greit å være obs på å ikke lokke for mye, hvis ikke så får du et barn som kunn gjør ting fordi han vil ha belønningen ikke fordi det er ok å være "snill".

 

De første to ukene så må du være slavisk konsekvent og ikke vike en tomme fra det dere har utarbeidet. Etterhvert vil dette bli deres nye rutiner og en normal hverdag, da kan man slentre litt.

 

Han er seks år og kan begynne å få ansvar for småting som eks hente posten, dekke bordet, rydde bordet, tørke av bordet.

Det er veldig viktig å ha gode samtaler på hva barnet gjør bra direkte til han og de til andre voksne. Sånne samtaler som han liksom ikke skal høre.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke helt imot å belønen barn, men jeg er imot at de skal lære seg at de skal ha noe tilbake for det som er selvsagt oppførsel. Han skal ikek høre på meg fordi han tjener noe på det, men fordi jeg er moren hans og faktisk er den som bestemmer. Dessuten vil jeg ikke gi for eksempel kveldskos med lesing og sang som belønning. Det er et gode han har, men som kan forsvinne dersom han oppfører seg dårlig. Det er ikke noe han får fordi han er snill, det er noe vi gjør med mindre han har oppført seg veldig dårlig. Men det er kanskje mest to ulike måter å se det på.

 

Jeg høres antakelig strengere ut enn jeg egentlig er, men jeg er litt sliten og orker ikke å skrive så mye. Jeg kjenner ham godt, derfor vil jeg gjøre det på denne måten.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes også belønning til syvende og sist fungerer best. Noe som også kan fungere er å ikke f.eks si" nå vil jeg ikke ha noe tull" men at du forteller hva du forventer av han, som f.eks " nå skal vi snart spise. Da forventer jeg at du skrur av spillet og kommer til bordet. " eller "nå skal vi i butikken, vi skal ikke kjøpe godteri, det hadde vært fint om du kunne hjelpe mamma med å finne melken osv..." Noe i den duren

[Anonym bruker]

Kall det gjerne straff, men straffen er da en konsekvens av å bevisst ignorere meg.

 

HI