Gå til innhold

Føler meg udugelig som mamma


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Nå går jeg på veggen snart!!

Har en 6 åring som sjelden hører etter, trassig og vrang, oppmerksomhetshugen som bare det å som ALDRI lærer.

 

Jeg finner meg selv står å hyler til ungen å jeg hater meg selv regelrett men jeg vet ikke min arme råd i hva jeg skal gjøre lengre.

Jeg har altså prøvd alt, ja jeg har prøvd ALT!!!

Jeg er konsekvent hver gang ungen gjør noe galt å tviholde på det, jeg har prøvd å rose positiv oppførsel fremfor negativ, jeg har prøvd å sette meg ned å forklare rolig og behersket, jeg har prøvd pedagogiske slagplaner å jeg har vist følelser i form at mamma blir så lei seg.

Men når alt det ikke nytter å det enda er et regelrett helv...... hjemme til tider da har jeg mest lyst å sette meg ned å hylskrike.

Åja det har vært mange kvelder etter at barna har lagt seg at jeg har sittet å skreket fordi at jeg føler meg helt pyton innvendig.

Jeg har funnet meg selv stått å filleristet ungen av ren å skjær sinne å i ettertid angret så inderlig, for det gir en aldri rett til å ta i et barn fysisk på slik måte mener jo jeg, å hvor dobbeltmoralsk føler jeg meg ikke da som har gjort slikt selv. SUKK.

Har jo et barn til fra før her samt en ny på vei å jeg føler meg som verdens verste mamma.

 

Hva i himmelriket skal til for at ungen skal høre etter, hvordan skal jeg slippe å si samme tingen 50 ganger, hvordan skal jeg få ungen til å lære etter konsekvensene!!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis jeg var deg ville jeg ha tatt kontakt med helsestasjonen for veiledningssamtale. Ikke gå alene med dette, snakk med noen og vær ærlig om hvor mye du sliter med dette. Får du ut de fustrasjonene du sitter med, -råd/veiledning vil kanskje barnet ditt ha det bedre også.

 

Ingen har sagt at det er lett å være foreldre, men jeg har vært flink til å bruke helsestasjonen hvis det er noe jeg vil snakke om. De er jo der for oss :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

du kan også ta kontakt med familie senter i din hjemby, de kan også hjelpe deg. veldig bra å gjøre dette så tidlig som mulig så slipper du kanskje mer problemer når hun blir eldre. evt barnehage eller skole :) masse lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei. Kjenner meg igjen i det du skriver. Har tre barn selv og mellomste er i staeste laget...

Jeg prøver også alle pedagogiske råd, forklaringer og evt konsekvenser, med rolig stemme, for så å motivere til noe annet.

 

Enkelte ganger funker dette bare ikke. Har jeg tia så overser jeg det og bruker tid på søsknene for så å få med mellomste etterhvert.

Har jeg ikke tia så kan jeg virkelig eksplodere. Jeg også kan rope, ufine ting, men jeg er ikke fysisk. Har ropt møkkaunge, helt forferdelig!

Da hun var mindre så kledde jeg henne med makt og satte henne i bilen uten å si noe. Bare gjorde det. Det klarer jeg ikke lenger. Hvis hun ikke vil ha på seg klær så får ikke jeg på henne klær.

 

Dette er ikke noe gjennomgangstema hos oss da. Men har skjedd en gang i ny og ne. Jeg har satt meg ned og bedt om unnskyldning for hva jeg sa og at det ikke var bra. Og at jeg ikke ønsker å bli så sint.

Det virker som det går inn. Huff det er ikke alltid like lett med disse barna:-) Håper det løser sg for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd belønningssystem?

Jeg har alltid vært imot det, men nå var det like før det gikk over stokk og stein her hjemme, og jeg tenkte hvorfor ikke...

Gutten min er 5 år, og har respondert veldig bra på dette!

Han får stjerner for god atferd, og etter et visst antall stjerner får han en belønning. Eks en tur i badehallen, en ny "beyblade".

Han pleide å tulle mye på badet, enten om morran eller om kvelden.. Skulle ikke kle på seg, hoppe og danse i stedet, og det endte med at jeg ble stressa og sint og skrek rett ut... Men nå får han stjerne om han kler på seg selv, vasker seg og tar på krem. Dette gjør han derfor hver gang nå. Han var også helt umulig å ta med bort, fordi han ble helt "vill". Han får to stjerner når han oppfører seg bra borte.

Viktig å fokusere på de skal gjøre, og ikke hva de ikke skal gjøre. Ikke "du skal ikke slå og løpe", men "du skal snakke fint med de andre og leke rolig sammen med de". Slik får de fokus på hvilken atferd som er forventet, og det blir konkret hva de skal gjøre for å oppnå belønning.

Det var det som fungerte her i alle fall... Vet hvordan du har det, tenkte en stund at jeg virkelig var en udugelig mor! Blir jo stressa og sint i blant, og det resulterer ikke i sunne reaksjoner for ungen...Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Er jo nesten som jeg skulle skrevet om meg og mine dette så denne må jeg dytte oppover....jeg har en på 6,4 og 1år og har gjort akuratt det samme som deg med mine to største.SÅ FORTVILA!!!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Annonse

Hei - jeg føler med deg. Vi har slitt med det samme, da med jenta på 4,5, og prøvde alt - og da mener jeg ALT! Hjemmesituasjonen vår ble så ille at jeg gikk inn en depresjon.

 

Du tror meg kanskje ikke, men det som hjalp her var at vi så henne. Å se henne uten at hun har krevd oppmerksomhet/ reagert med sinne, trass osv, har gjort underverker.

 

Kanskje du kan tenke litt over hvordan dagene deres er hjemme? Har dere en hektisk hverdag? Blir det mye kjas og mas?

 

Kan btw virkelig anbefale mindfulness! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Heisan , har noen råd til deg som mor som er lit på det stadiumet å føle seg udugelig som mamma . Det første jeg kan si du tar feil ,du er verken udugelig , du går igjennom en periode ALLE mødre her inne går igjennom en eller anen gang ingen har perfekte søte små engle unger . nei det har vi ikke , selv vi skulle ønske det denne perioden .

Du har noen valg du kan ta som de andre inleggene forteller .

 

Men først få deg selv til å få ro tenk klart , oppmuntre deg selv for hvordan du opdrar barnet dit . Seffølgelig er barnet i trass opmerksomhet å da gir man det , fortell barnet dit hvor flink det er hver dag . Husk 50 gode opmuntringer gode ord er så mye bedre en 50 dårlige ord . Dette hjelper barnet videre i livet .

Alt du selv gjør , hva du gjør med barnet . hvordan du er på væremåten når du prater . det er utrolig viktig at barnet føler seg elsket men også få grenser i livet sit .

 

å sitte inne på fammilie kontor å få veiledning er noe du kan ta et valg med selv . trenger du virkelig dette ? Jeg tror faktisk at alle mødre kan vist man vill å opdra barna sine og forme dem som man vil at dem skal være . har bare mye å si hvordan man klarer hverdagene selv .

 

Ingen fammilier er perfekte , seffølgelig vil det være ulemper her å der . men husk at det er du som former barnet dit , så lenge du selv føler det tilfreds med grenser du setter opp er du en god å veldugende mamma .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med helsesøster og spør om kommunen tilbyr PMTO, et foreldreveiledningsprgram som "trener" foreldre til å takle de vanskelige situasjonene som du opplever på en bedre måte der formålet er å bedre hverdagen til familien. Programmet skreddersys for DEG og DITT barn og instruktørene er utdannet til dette. Jeg anbefaler deg å ringe helsesøster I MORGEN fordi dette er du nødt å ta tak i dette før baby kommer.

Så ring helsessøster imorgen og forklar din situasjon, og spør om kommunen tilbyr PMTO evt. andre foreldreveiledningsprogrammer.

 

En annen ting: å filleriste en unge er potensielt dødelig, de aller fleste dødsfall hos barn skyldes filleristing. Det er derfor SVÆRT alvorlig og høyst ULOVLIG å filleriste et barn da barnet kan få omfattende hjerneskader og barnet kan knekke nakken evt. få brudd i øvre del av nakke/nedre del av hodet. Det skal LITe til før skadene inntreffer - ca. 30 sek kan vÆre nok til at nakken knekkes eller at synapsene i hjerne skades (hjerneskade). I barnevernet blir filleristing sett på som grov vold pga. skadeomfanget og fører ofte til omsorgssvikt.

 

Det andre: ALDRI kall ungen din for stygge ting! Du er den voksne og kan ikke la deg vippe av pinnen! Barn er konkrete og når du sier "din jÆvla unge" eller "jeg hater deg" så tar de det helt alvorlig og lever i en verden der de oppriktig tror at mamma hater meg eller syntes jeg er en møkkaunge. I jobben min møter jeg ofte barn som har opplevd at mamma eller pappa har sagt ting bare èn gang for lenge siden f.eks "jeg hater deg", "møkkaunge" osv - og de husker det i flere måneder/år etterpå!! I samtaler med disse barna sier de ofte at "mamma hater meg", eller "mamma syntes jeg er en møkkaunge", eller p"appa liker ikke meg"! Hva gjør det med selvtilliten til et barn? De er veldig såret og de begynner ofte å gråte når vi snakker om hva foreldrene har kalt dem. De grubler på det på natten og de blir bekymret for at mamma eller pappa skal forlate dem og de føler at de er i veien. At et barn kaller deg "drittmamma" eller "jeg hater deg" er overhodet ikke grunnlag for at du kan gjøre det tilbake. De er barn, du er voksen. Skjerpings!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...

abercrombie and fitch abercrombie and fitch doudoune moncler homme But wanna admit that this is very beneficial , Thanks for taking your time to write this.Will likely be back to get more. ThanksLots of people will be benefited from your writing. Cheers!I am confident they will be benefited from this site. abercrombie pas cher veste moncler doudoune moncler femme I see something genuinely interesting about your site so I saved to favorites .Thank you, I will try and check back more frequently. How frequently you update your website?Thank you for sharing superb informations. Your web-site is so cool.I take pleasure in, lead to I found just what I was looking for. You have ended my four day long hunt! God Bless you man. Have a nice day. Bye

 

Anonym poster: 8dfabfbdf749402be317bc061a4b38ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med helsesøster og spør om kommunen tilbyr PMTO, et foreldreveiledningsprgram som "trener" foreldre til å takle de vanskelige situasjonene som du opplever på en bedre måte der formålet er å bedre hverdagen til familien. Programmet skreddersys for DEG og DITT barn og instruktørene er utdannet til dette. Jeg anbefaler deg å ringe helsesøster I MORGEN fordi dette er du nødt å ta tak i dette før baby kommer.

Så ring helsessøster imorgen og forklar din situasjon, og spør om kommunen tilbyr PMTO evt. andre foreldreveiledningsprogrammer.

 

En annen ting: å filleriste en unge er potensielt dødelig, de aller fleste dødsfall hos barn skyldes filleristing. Det er derfor SVÆRT alvorlig og høyst ULOVLIG å filleriste et barn da barnet kan få omfattende hjerneskader og barnet kan knekke nakken evt. få brudd i øvre del av nakke/nedre del av hodet. Det skal LITe til før skadene inntreffer - ca. 30 sek kan vÆre nok til at nakken knekkes eller at synapsene i hjerne skades (hjerneskade). I barnevernet blir filleristing sett på som grov vold pga. skadeomfanget og fører ofte til omsorgssvikt.

 

Det andre: ALDRI kall ungen din for stygge ting! Du er den voksne og kan ikke la deg vippe av pinnen! Barn er konkrete og når du sier "din jÆvla unge" eller "jeg hater deg" så tar de det helt alvorlig og lever i en verden der de oppriktig tror at mamma hater meg eller syntes jeg er en møkkaunge. I jobben min møter jeg ofte barn som har opplevd at mamma eller pappa har sagt ting bare èn gang for lenge siden f.eks "jeg hater deg", "møkkaunge" osv - og de husker det i flere måneder/år etterpå!! I samtaler med disse barna sier de ofte at "mamma hater meg", eller "mamma syntes jeg er en møkkaunge", eller p"appa liker ikke meg"! Hva gjør det med selvtilliten til et barn? De er veldig såret og de begynner ofte å gråte når vi snakker om hva foreldrene har kalt dem. De grubler på det på natten og de blir bekymret for at mamma eller pappa skal forlate dem og de føler at de er i veien. At et barn kaller deg "drittmamma" eller "jeg hater deg" er overhodet ikke grunnlag for at du kan gjøre det tilbake. De er barn, du er voksen. Skjerpings!!

Signerer denne... Og hadde jeg fått vite at noen jeg vet om hadde fillerista ungen sin hadde jeg meldt det til barnevernet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Hei! jeg kan skjønne frustrasjonen din, og her hjemme har vi hatt noe lignende situasjon. Jeg er stemor på heltid til ei veldig krevende jente. Skal ikke skrive så mye om hva hun og vi som foreldre har gjort galt, men heller fortelle hva som har hjulpet oss ihverfall;) så kanskje det er noe som kan hjelpe;)

 

Vi har tre barn tilsammen og hun som har det vanskelig er mellomst. (hun ER ikke vanskelig, hun HAR det vanskelig )

Jeg har prøvd det meste på henne, både pedagogisk, se det positive fremfor det negative, konsekvent osv, og vi har hjelp utenfra fra en familieterapaut.

 

Det som ''knekte koden'' her i huset var da jeg etter at hun igjen hadde gjort noe galt, egentlig bare sa stille og rolig at dette var ikke ok, gav en passende ''straff'' (sitte i trappa) og ikke noe mer.. og etterpå gikk vi opp på rommet hennes og satte oss ned å snakke bare jeg og hun. Hun er urtooolig flink til å overse og liksom ikke bry seg, men etter samtalen brast hun ut i gråt og klatret opp i fanget mitt. Det jeg sa til henne var det samme som min bestemor hadde sagt til meg da jeg var lita og frustrert : ''alle barn -og voksne- kan av og til gjore eller si dumme ting. det betyk IKKE at du er dum, men at det du gjorde var dumt gjort. Det som er viktig er å ordne opp etter seg selv etterpå. Du er snill og god, og vi er glad i deg uansett om vi blir sure på hverandre.'' Etter hun var ferdig å gråte hadde vi en god snakk.

 

Etter dette prøver jeg hver kveld og sette meg ned på senga hennes og snakke MED henne og ikke TIL henne, om en god blanding av både uviktige og viktige ting, og vi deles på å bestemme samtale emnet. Har gjort dette i 1 1/2 mnd nå og vi har aldri hatt det så normalt og stille i huset før!!

Alt hun trengte var litt alenetid, og bli sett og hørt=) Alt ble jo selvfølgelig ikke borte, men nå er den ''normale'' trassen tilbake, og det klarer jeg fint å takkle;))

Jeg skjønner jo at alle barn er forskjellige, og at mange har mest sansynligvis prøvd dette uten at det fungerer, men var bare et lite tips ifall;))

 

Anonym poster: 6ab5720567998f01cb2456105dbc7e5c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...

Høres ut som du er kommet inn i et negativt mønster, og det er ikke lett å komme ut av på egen hånd! Jeg ville også høre med helsestasjonen om hva de kan tilby av veiledning/kurs/foreldregrupper. Noen steder har også skole/barnehage informasjon om foreldreveiledning i kommunen som kan være nyttig.

 

Hvordan man reagerer i situasjoner har nesten alltid samenheng med hvordan man selv ble møtt i tilsvarende situasjoner, og det kan være veldig veldig god hjelp bare å forstå dette. COS foreldregrupper (circle of security) er en gruppe som er genial ift det, får du tilbudt det så takk ja!! Nyttig for absolutt alle. Men det viktigste er at du får mulighet til å reflektere rundt samspillet til barnet ditt og finne noen gode strategier - for det blir ikke tid til det i hverdagen, det merker jeg selv. Skal man endre på noe må man sette av tid til å jobbe med det. Og er det noe som er verdt å bruke litt energi på å forbedre, så er det i alle fall relasjonen til barnet ditt!!

 

Kan ellers anbefale en bok som heter "how to talk so kids will listen and listen so kids will talk" (vet ikke om den er på norsk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

Jeg kaller dette barnemishandling rett og slett. og at flere skriver det samme om dems væremåte ovenfor barn er helt sinnsykt. 

Om dere er glade i barna deres, så flytter dere ut av hjemmet til barna frem til dere har lært å håndtere deres eget sinne... 

 

Det finnes INGEN ting som kan forklare slik mishandling. 

Dette er BARN som er 100% avhengige av foreldrene sine. Å ta tak i de eller riste de er som å hoppe på noen som sover med en kniv.... 

 

BARN er ikke kortvokste voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...