Er nordmenn virkelig så bortskjemte?

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/2010/11/02/nyheter/innenriks/forsikring/dom/hoyesterett/14118310/

 

 

Jeg blir paff og stum, og tenker på at vi har det alt for godt om vi begynner å klage fordi vi ikke har god nok økonomi til å reise til syden!

[Anonym bruker]

hør her! hva om du aldri hadde hatt råd til ferie?hadde ikke du også klagd din nød når du så alle rundt deg som dro på ferie,både utenlands og innenlands?

 

det er ikke snakk om å være bortskjemt,det er snakk om å få det man mener man må ha for å leve et godt liv!

 

 

 

[Anonym bruker]

Der står da vitterlig ingenting om sydentur....

 

Å dra på en liten tur i ferien(som til nabobygda på en campinghytteferie en helg), kan virkelig velte hele økonomien for de som har virkelig lite penger..... Ja, bare å kjøpe kjøkkenpapir kan bli mye for enkelte.....

 

Hvorfor dømmer du?

[Anonym bruker]

Det står ikke et ord om syden i den artikkelen. Det er antagelig kun bare en ting hun har sagt til journalisten blant mange andre ting og det ble en fengende overskrift.

 

Man lever og tenker ut i fra det samfunnet man lever i. De aller fleste i Norge har råd til ferie. Det har tydeligvis ikke damen i saken.

[Anonym bruker]

Det er snakk omå være bortskjemt. Jeg har ikke hatt råd til å reise på ferie de siste ti årene, men jeg klager da ikke som om jeg går glipp av en grunnleggende menneskerettighet!

[Anonym bruker]

Dette viser jo bare at dere som mener at denne damen har et hardt liv, er naive og ikke kjenner til resten av samfunnet i Norge.

 

Jeg har ikke, og kommer ikke til å få råd til en eneste ferie på mange år, men det er da ikke en folkerett??!!! Dette er helt forjævlig at folk ikke ser?

 

Javisst. Hadde det stått tørkepapir i annonsen, hadde saken vært en annen, men det står FERIE, og det er absolutt ikke en selvfølge for alle i Norge. Lurer på om jeg skal skrive et brev til Nav og si at livskvaliteten min er på bunn, fordi jeg ikke har råd til å spare til ferie??!!

 

Nei, bortskjemte er vi.

 

HI

[Anonym bruker]

Enig. Har selv levd mange år som "fattig"...Både som student og da enslig og så en stund som arbeidssøker med samboer.

 

VI dro på kino en gang i året, aldri ute og spiste, ikke en gang på maccern. VI hadde to netter på hotell i Sverige som sommerferie i tre-fire somre, men det måtte vi spare til, og null shopping bare for å "Komme seg vekk"....VI brukte 2500 SEK på en slik utskeielse....Fest med venner, ikke hvis det var gitt at festen ville ende på et utested, en av oss alltid sjåfør for å komme oss hjem.... Julegaver kun til hverandre, da jeg var alene og student, kjøpte null gaver. DOpapir hendte det jeg tok med fra skolen en rull,- og hamstret titt og ofte hjemme i skapet til mamma...

 

Men vi hadde det det helt greit? Følte ikke vi mistet noe grunnleggende....Og vi visste det var for en periode....Og man jobber virkelig for at en slik periode skal bli så kort som mulig. Og for meg skurrer det når STATEN skal trå til og hjelpe alle sammen, at man ikke skal gi noen verdens ting tilbake, man bare "fortjener og få" slik at man kan få en livsstandard man selv synes man fortjener....Jeg mener, en "organisasjon" som jobber for folk sykmeldt av psykiske lidelser mente at arbeidsliv og staten burde legge opp til arbeidsplasser som passet disse bedre..Jeg mener, hvilke arbeidsplass kan ha en "plass ledig" til akkurat den dagen og det tidspunkt det "passer" ogkomme på jobb? EN psyksiks syk vil jo aldri vite NÅR han/hun kan jobbe, og ingen arbeidsgiver kan belage seg på og ha ansatte man ikke vet om kommer eller ikke.....Og de jobber som KAN tilrettelegges, er ofte ikke "bra nok"....Selvsagt, de skal ikke bare glemmes og stues bort, men de må innse at det er ikke bare og komme med krav, men ikke noe konkret om hva de TROR kan gjøres..Det bares sutres høyt og lenge nok slik at de får mer penger utbetalt....SI hva man ønsker, kom med konkrete tiltak man tror kan gjøres..Ikke klag før man har forslag til løsning mao...

 

 

Jeg høres krass ut, men er ikke så "Ille" som det kan virke som. Jeg har venner og familie som lider av ulike sykdommer, eller har dårlig råd av andre grunner,- og nei, det er ikke enkelt og ikke ha råd til det som er sett som "Normalt"......Men å få 5 barn, når man aldri kommer til å greie og komme seg ut i jobb, er kanskje ikke så lurt (ung ufør...),eller og røyke 10-20 om dagen,-eller "fortjene" en skikelig fest ut på by'n en gang i måneden (som fort koster 1000-1500 kroner, for man må ha noe nytt å ha på seg) er vel heller ikke riktig prioritering når det er knepent om penger??

 

Noen sliter mer ufortjent enn andre, menn noen sliter jammen meg for lITE i forhold til hva de får og iallefall i forhold til hva de kreve.r.

 

Jeg har ikke lest saken HI legger ut link til, men snakker ut fra egne erfaringer....VI må tenke litt på hva vi har, og ikke alltid sikle etter det alle andre har..Da blir vi ALDRI fornøyd, selv med uendelig mengde penger....Da blir det mannen, barna eller øynene til naboen vi plutselig kommer til og ønske oss...