Hva synes dere bør være "kriteriene" for å bli gode foreldre??

[Twintipp og himmelblå]

Etter jeg ble mor selv, går historier om barn som ikke har det greit, veldig inn på meg. Hete seg om jeg observerer enkeltepisoder selv eller hører\leser om triste hendelser.

 

Jeg vet man ikke skal dømme, men allikevel tar jeg meg i å føle med de barna hvor foreldrene kjefter og smeller gjentatte ganger på ungene. Barna hvor foreldrene tydelig har fått barn uten å evne å ta vare på seg selv engang.

 

Klart man som mennesker kan havne i vanskelige perioder av livet.. Men, på generellt grunnlag, hvis det skulle være en opptaksprøve på mor og farsrollen. Hva skulle til for å bestå testen?

[Gjest Sekretøsa]

Jeg er nok fæl til å kjefte og smelle på jentungen, men hun er som snytt utav nesa mi, og gir seg aldri. Kjeft løser absolutt ikke noe, men det går en grense selv for meg

 

Sånn med tanke på om man kjefter eller ei, tror jeg ikke er så viktig. Det viktigste er nok at man har kjærlighet, tid og krefter til å ta seg av barna sine på en ordentlig måte!

[Verdens tøffeste mamma]

Kriteriene får å få være foreldre er i grunnen få..

 

Men personlig mener jeg man må ha tid til barna.

Man må ha omsorg for dem,gi dem nærhet, drive positiv grensesetting og være bevisste voksne. Og selvsagt- gi dem masse masse kjærlighet!! :-)

 

[Verdens tøffeste mamma]

Kriteriene får å få være foreldre er i grunnen få..

 

Men personlig mener jeg man må ha tid til barna.

Man må ha omsorg for dem,gi dem nærhet, drive positiv grensesetting og være bevisste voksne. Og selvsagt- gi dem masse masse kjærlighet!! :-)

 

[alvis]

At du elsker dina barn. At du behandler de med respekt. At du ikke misshandler dem fysisk eller verbalt. At du skryter av dem og er stolta av dem og støtter dem uansett hva de gjør. At du lærer dem hva som rett og galt sånn at de kan fungere i verden.

[Bålle84+j06+nooni161010]

At man respekterer barna på samme måte som en voken person. Omsorg, kjærlighet, rammer og grenser er jo kjempeviktig.

Og for å ikke glemme, man må gi de påske egg.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

At man både har interesse for og evne til å ivareta ta barna på en god måte.

 

Tror det burde dekke det egentlig. Mange vil gjerne gjøre det beste for barna sine, men evner det ikke av ulike årsaker. Andre på sin side evner det godt, men har ikke interesse for det. I begge tilfellene oppstår omsorgssvikt og da burde man jo ikke hatt barn.

 

Jeg kan ha mine meninger om at noen helt klart er mye bedre egnet til foreldrerollen enn andre og være uenige i spesifikke oppdragelsemetoder til venninner/bekjente, men generelt sett er de fleste jeg kjenner gode foreldre for sine barn. De fleste har vel uansett rom for forbedring? ;-)

[Kfrh]

Nå kan ikke jeg akkurat kalle meg en ekspert, og jeg planlegger heller aldri å få barn, men jeg tror jeg har kommet frem til en grei (og trolig en kontroversiell) løsning:

 

1) Daglig meditasjon fra tidlig alder.

2) Ingen gaver. Så liten materiell avhengighet som overhode mulig.

3) Lære respekt og takknemmlighet.

 

Følger man dette, tror jeg man kan være på sporet av noe.

[November-spire-79]

Kjærlighet,kjærlighet og kjærlighet Så kommer resten automatisk

[Cmyk]

Daglig meditasjon fra tidlig alder - for ungene eller foreldrene? *setter seg i lotusstilling og hmmmmmm'er*

 

Jeg tror at kjærlighet er det viktigste. Og så tror jeg på å skape en trygg og forutsigbar tilværelse er hurtig for alle i vår familie.

[Millea har tre små]

Tja... "Veien til en lykkelig barndom" er så mangt.

 

Det jeg legger vekt på i jobbsammenheng og forsøker å etterleve i mitt privatliv, er viktigheten av å ha (og vise!) positive følelser for barnet, akseptere barnet som det er, og så langt det er mulig (noen ganger rakner det for oss alle) plassere min egen frustrasjon der den som oftest hører hjemme - hos meg selv, og ikke hos/mot mitt barn. Dette siste er ofte det vanskeligste, synes jeg. Når jeg er sliten eller trett, er det lett å overreagere dersom ungene gjør noe de ikke skal, eller de er masete. I bunn og grunn er det ikke det ungene gjør som er så forbasket irriterende, men JEG har en dårlig dag - og jeg klarer ikke kontrollere meg selv.

 

Når det gjelder voksne som skriker og kjefter, så handler dette gjerne om det siste jeg nevnte. Dersom vi ikke klarer å forholde oss rolige og lar egen frustrasjon og tretthet ta overhånd, blir det gjerne høylydt.

[Kfrh]

Daglig meditasjon fra tidlig alder - for ungene eller foreldrene? *setter seg i lotusstilling og hmmmmmm'er*

 

Jeg tror at kjærlighet er det viktigste. Og så tror jeg på å skape en trygg og forutsigbar tilværelse er hurtig for alle i vår familie.

 

Som en hel familie.

Selv skjønner jeg ikke at ikke foreldre gjør dette med barna. Eller med seg selv, når det er blitt påvist så utrolig mange fordeler for helsen. Både for barn og for voksne.

 

En annen ting er gaver. Og da er mitt spørsmål til dere: Hvorfor føler dere at dere må kjøpe gaver til barna?

[Cmyk]

Jeg kjøper gaver til barna, fordi det er tradisjon i jula og i bursdager. Tror ikke unger tar skade av å være midtpunkt og få gaver to ganger i året. Og så liker jeg både å gi og å få gaver, uten at jeg ser på meg selv som et dårlig menneske av den grunn.

 

Det er mye som er bra for deg som menneske, og det et bra at du har funnet meditasjon. I vår familie er det å være ute i naturen vår form for «meditasjon».

[lille sprelle]

Tid, nærhet, kjærlighet, til å stole på (barna skal vite hvor man har en), stimulans og humor - sånn ca?

[Kfrh]

Jeg kjøper gaver til barna, fordi det er tradisjon i jula og i bursdager. Tror ikke unger tar skade av å være midtpunkt og få gaver to ganger i året. Og så liker jeg både å gi og å få gaver, uten at jeg ser på meg selv som et dårlig menneske av den grunn.

 

Det er mye som er bra for deg som menneske, og det et bra at du har funnet meditasjon. I vår familie er det å være ute i naturen vår form for «meditasjon».

 

Det er selvfølgelig en utrolig bra ting, og jeg tipper barna elsker å være ute i naturen. Men det jeg har litt problemer med, er alle forventningene til å få materialistiske gaver. "Det er en hyggelig tradisjon", greit, men kunne dere ikke innført andre hyggelige ikke-materialistiske tradisjoner? Som bare f.eks. å spise ekstra god mat på julaften, samt samvær med hele familien?

 

Husker selv da jeg var liten, og det eneste jeg tenkte på rundt juletider var hva jeg skulle få i julegaver. Hadde vi spist grandiosa på julaften alene, tror jeg virkelig ikke at jeg hadde brydd meg så mye som jeg hadde brydd meg om jeg ikke fikk julegaver. Det handler om prioriteringer og forventninger som de ikke skal ha.

[Gjest Filifjonka]

Jeg kjøper gaver til barna, fordi det er tradisjon i jula og i bursdager. Tror ikke unger tar skade av å være midtpunkt og få gaver to ganger i året. Og så liker jeg både å gi og å få gaver, uten at jeg ser på meg selv som et dårlig menneske av den grunn.

 

Det er mye som er bra for deg som menneske, og det et bra at du har funnet meditasjon. I vår familie er det å være ute i naturen vår form for «meditasjon».

 

Det er selvfølgelig en utrolig bra ting, og jeg tipper barna elsker å være ute i naturen. Men det jeg har litt problemer med, er alle forventningene til å få materialistiske gaver. "Det er en hyggelig tradisjon", greit, men kunne dere ikke innført andre hyggelige ikke-materialistiske tradisjoner? Som bare f.eks. å spise ekstra god mat på julaften, samt samvær med hele familien?

 

Husker selv da jeg var liten, og det eneste jeg tenkte på rundt juletider var hva jeg skulle få i julegaver. Hadde vi spist grandiosa på julaften alene, tror jeg virkelig ikke at jeg hadde brydd meg så mye som jeg hadde brydd meg om jeg ikke fikk julegaver. Det handler om prioriteringer og forventninger som de ikke skal ha.

 

Du mener at barn ikke skal ha noen forventninger? Ikke få lov å glede seg til, og glede seg over gaver? Det høres virkelig stusslig ut.

 

Og tror du ikke at familier som gir barna sine gaver til jul og bursdag, spiser god mat og er sammen med resten av storfamilien og andre mennesker?

[Gjest cunning stunts]

Jeg kjøper gaver til barna, fordi det er tradisjon i jula og i bursdager. Tror ikke unger tar skade av å være midtpunkt og få gaver to ganger i året. Og så liker jeg både å gi og å få gaver, uten at jeg ser på meg selv som et dårlig menneske av den grunn.

 

Det er mye som er bra for deg som menneske, og det et bra at du har funnet meditasjon. I vår familie er det å være ute i naturen vår form for «meditasjon».

 

Det er selvfølgelig en utrolig bra ting, og jeg tipper barna elsker å være ute i naturen. Men det jeg har litt problemer med, er alle forventningene til å få materialistiske gaver. "Det er en hyggelig tradisjon", greit, men kunne dere ikke innført andre hyggelige ikke-materialistiske tradisjoner? Som bare f.eks. å spise ekstra god mat på julaften, samt samvær med hele familien?

 

Husker selv da jeg var liten, og det eneste jeg tenkte på rundt juletider var hva jeg skulle få i julegaver. Hadde vi spist grandiosa på julaften alene, tror jeg virkelig ikke at jeg hadde brydd meg så mye som jeg hadde brydd meg om jeg ikke fikk julegaver. Det handler om prioriteringer og forventninger som de ikke skal ha.

Du er kanskje litt enkel? Du ser ikke at det ene ikke utelukker det andre?

[Overraskelsen]

En ting jeg tror er viktig er å vise barna et det naturlig å gjøre feil og ikke være perfekt, men om de gjør feil, eller ting de ikke har lov til så er man like glad i dem uansett. + alt det med trygge rammer, tørre å være voksen og sette grenser (og dermed være en trygg havn).

 

...og ikke snakke nedsettende om andre når barna hører og lese for dem på sengekanten

[Hønemor :p]

Empati! Evne til å sette seg inn i andres perspektiv er faktisk utrolig viktig når man skal være foreldre. Forstå og ha varme for hva andre tenker og føler, også hva et lite spedbarn mon tro opplever og hva slags behov barnet har. Varme, respekt og tålmodighet for barnets følelser og reaksjoner.

 

Tålmodighet og rimelig grad av selvkontroll og impulskontroll. Man kan godt ha tydelig grenser og av og til være sint (og teit), men ikke bli eller gjøre ting som er skremmende for barnet (eks. rope, skrike, knuse ting, trampe etter barnet o.l.).

 

Evne til å sette egne behov til side.

 

Gjerne ha god støtte i andre voksne rundt seg, partner, øvrig familie og/eller venner.

[blond]

Du må se på foreldre-barn relasjonen over tid og ikke bare på enkelt-episoder for å kunne vurdere foreldrekvaliteten.

 

Noen punkter:

- Kunne overholde rutiner (for måltider, døgnrytme, holde hus i orden)

- Følge opp avtaler (f.eks til helsestasjonen, komme tidsnok til skolen osv)

- Sørge for barnas primærbehov blir tilfredsstilt

- Empati og vise kjærlighet

- Lære av egne feil

- Være åpen for barns perspektiv og interessert i det

- Være tydelig iforb.med grensesetting

- Hjelpe barnet til å bruke sine ressurser konstruktivt

 

Ellers er det viktig å bygge ut og ivareta nettverk for både barn og voksne. Og det er viktig at foreldre lærer seg å lage mat og har grunnleggende økonomiforståelse.

[Mamma til lille M&L]

Ubetinget kjærlighet, og ønske og evne til å ta seg av barnet på en tilfredsstillende måte:)

 

[Iiiiik]

Det beste kriteriet må vel være at man ikke kan bestemme på forhånd hva "alle" barn trenger. Utover de basale behovene, er vel foreldres viktigste egenskap at de klarer å se hva akkurat deres barn trenger av grensesetting, kos, oppmuntring, "pushing", begrensninger osv.

[iok med sønn <3]

Gjensidig repekt og kjærlighet for hverandre. Stole på hverandre, vis de at du stoler på dem, det trenger barn. Ros, ros, ros, og selvfølgelig konkrete og tydelige grenser

 

Det er ikke lett å være foreldre på "riktig" måte, så vi må gjøre så godt vi kan Lære av våre feil, og kanskje våre foreldres feil? Å vise kjærelighet er noe som bare jeg gjør automatisk, for jeg elsker min sønn så indelig høyt, og er såååå stolt av å få være mamman hans og være med å skape et slikt flott menneske Nå skal jeg ha en til, så jeg gleder meg og er veldig spent på hvordan han blir som storebror Satser på at han blir verdens beste

[Giss]

Man kan uansett ikke lage en test man kan ta på forhånd. Det skjer mye med en mentalt når man blir kastet ut i det og får første barnet i armene med alt det ansvar og den kjærlighet som følger med. Jeg tror det er de ferreste som faktisk er i stand til å forestille seg hva de går til før de står midt i det.

Man må kunne sette egne behov til side og skape trygge rammer for barnet og gi og ta i mot kjærlighet.

Det man må huske er at det er MANGE måter å få dette til på. Noe av det værste vi gjør er å sette oss til doms over andre foreldrer som tar andre valg og gjør andre prioriteringer enn oss selv. Ingen av oss er perfekte men med noen ganske få unntak så gjør vi alle det vi mener er best for våre unger.

[Magia]

Daglig meditasjon fra tidlig alder - for ungene eller foreldrene? *setter seg i lotusstilling og hmmmmmm'er*

 

Jeg tror at kjærlighet er det viktigste. Og så tror jeg på å skape en trygg og forutsigbar tilværelse er hurtig for alle i vår familie.

 

Som en hel familie.

Selv skjønner jeg ikke at ikke foreldre gjør dette med barna. Eller med seg selv, når det er blitt påvist så utrolig mange fordeler for helsen. Både for barn og for voksne.

 

En annen ting er gaver. Og da er mitt spørsmål til dere: Hvorfor føler dere at dere må kjøpe gaver til barna?

 

Jeg kan i prinsippet være enig i at man ikke skal oppmuntre til materialisme, og jeg syns også vi har for mye ting. Men jeg vet at barn snakker om de tingene her, de gleder seg til jul og bursdager og gleder seg til gaver. De ønsker seg ting, er spente, blir glade for det de får og snakker så om det med andre barn. Jeg vil ikke at barnet mitt skal komme i barnehagen eller på skolen og si at "nei, mamma vil ikke at vi skal få gaver". Han skal slippe å være annerledes på den måten.

 

Ser ikke helt sammenhengen mellom det å være god forelder og det å prinsippielt være imot gaver. Og hva ville du gjort med gaver fra besteforeldre ol? Sende de tilbake? Sikkert fine idealer du har, men ganske virkelighetsfjernt. Er jeg en god mor om vi mediterer og sløyfer gaver, men ikke viser barna kjærlighet og respekt f eks?