Gå til innhold

Skulle hatt et råd...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vi har kommet i en håpløs situasjon pga uenighet med PTT tjenesten.

 

Dem mener at barnet vårt muligens har adhd + lærevansker og presser på å få vidre undersøkelser. Dette er vi foreldre sterk uenige i, men vår mening ikke blir tatt hensyn til.

Virker som om det er "bestemt" at barnet skal få en diagnose, selv om vi mener at er ungen er frisk og normal på alle måter.

 

Dette har også blitt i mellomtiden (pga vår motstand) en "prestisjesak" , og dem vil demonstrere til en hver pris at noe feiler barnet vårt.

 

Hva kan vi gjøre?

Finnes uavhengige sakskyndige som vi kan søke råd hos? Jeg vet ikke om noen. Alle er jo ansatte i kommunen. Hva gjør man da?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvordan har PPT kommet inn i bildet da, hvis dere foreldre mener at det ikke "er noe"?

Så vidt jeg har forstått, må foreldre samtykke til henvisning?!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skolen har maset, presset, osv.

Samtykken er kun en formalitet. Gir man ikke det blir saken sett som omsorgssvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer bare på hva du er redd for? Hvorfor vil du ikke få kartlagt ditt barns evner og evt problemer nå?

 

Hva er farlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er skeptisk til en etat som opptrer som en maktinstitusjon der foreldre blir overkjørt og ikke får innsyn i de tester som blir tatt. Noe stemmer ikke da.

 

Det handler mest om at skoler har busjettunderskudd og barn blir diagnostiksert i hitt og pine. Slik får skolene tildelt ekstra ressurser.

Nok resssurser i skolesystemmet må være politikkernes ansvar. Barn skal ikke bli brukt til å få skolens busjett gå i balanse.

 

Dette er et skjult problemstilling som utnytter foreldrenes naivitet. De fleste tror jo at fagfolkene alltid vet hva som er best for våre barn, og finner seg i hva som helst en eller annen pedagog finner på.

 

Men det var ikke det innlegget mitt handlet om. Jeg spurte om noen kan gi oss et råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du skriver er SÅ feil!

Ingen skoler får "tildelt ekstra ressurser" som du skriver, om de har elever med spesiell behov.

Skolene har kun den potten med penger de har, det kommer ingen ekstra kroner om elever har behov for spesialundervisning f.eks.

 

Kjenner jeg blir provosert over at du, som tydeligvis ikke vet nok om slike saker, setter ut sånne rykter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

hehehehe.. hadde du visst hvor hardt du må kjempe for noen ekstra ressurser som forelder til et ADHD-barn, så hadde du aldri sagt dette......

 

Tro ikke at alt handler om penger. PPT trenger ingen diagnose, men en problemstilling for å sette inn hjelpetiltak. Det er barnets problemområde som bestemmer, ikke en evt diagnose.....

 

Og jeg lurer fortsatt; hvorfor vil du ikke at ditt barns sterke og svake sider skal kartlegges?

 

Jeg kan mye om dette, så bare spør om du lurer.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Vi har har vår gutt til utredning hos BUP, henvist fra PP, og må bare si at det er fantastiske mennesker som så absolutt kan sitt fag.

De er veldig nøye og grundige i sin utredning. Og ville aldri sette en diagnose på en som ikke har noen...

 

Så tror ikke jeg hadde brukt noe krefter på å motarbeide en utredning.

Hvis han er en frisk normal gutt, så er det akkurat det de vil komme frem til...

Skader jo ikke barnet deres, dere vil jo bare event få bekreftet det dere tror ?

Hender jo også at lærerene ser ting med barna våre som vi ikke ser, fordi de ser barenet i en helt annen "setting" enn det vi gjør med de hjemme...

 

Så mitt råd er . IKKE KJEMP I MOT ! Lykke til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan fort bli blind for sine egne,men det kan ta deg mange år før du innser (om det er noe med barnet ditt) Men jeg vil si at det er en sjangse å ta,men ditt valg. Vil bare opplyse om at hvis barnet ditt har bla adhd og ikke får tiltak i forhold til dette så kan han ende opp med diverse problemer i ungdoms og voksen alder. En diagnose i seg selv er ikke det viktigste og det vet fagfolkene,men hvilke individuelle tiltak hver enkelt trenger.

Ingen kaster rundt seg diagnoser i Norge,det er ikke slik det fungerer. Det er veldig strenge kriterier for å få diagnosen.

En diagnose kan være en hjelp til å forstå barnet bedre,få forståelse hos andre og ikke minst at barnet forstår seg selv., Adhd er ingen dødsdom,man kan lære seg og leve et godt liv allikevel.

I forhold til budsjettunderskudd som blir nevt så kan jeg informere om at skolen og ppt har press fra øvre hold om å redusere antall vedtak,skolen må ordne tilrettelagt undervisning innenfor de rammer de har,det utløses ingen ekstra kroner. Du har nok missforstått hvordan tildeling av midler foregår.

Jeg forstår ikke problemstillingen din. Er det det at du vil tviholde på at barnet ditt er normalt? Hva er normalt? Kan opplyse deg om at mennesker med adhd er av de mest kreative og morsomste som finnes. Hva skal du med innsyn i tester når du vil få resultater etterhvert,for meg virker det som du skjuler noe, Er det noe i ditt barns oppvekst eller oppvekst vilkår som du innerst inne ikke vil skal komme fram?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar

 

Ja, lurer på en del ting. Det står i hovedinnlegget. Hvordan kan vi stoppe denne meningsløse saken, uten å få problemer?

 

Finnes ikke fagfolk som kan gjøre en uavengig vurdering av barnet. Alle er jo ansatte i kommunen og sørger for å syselsette hverandre.

 

Vi har ingen problemer med barnet hjemme, sover godt, spiser godt, er høfflig, ikke urolig, og vi har det bra på alle måter.

Dersom fungerer bra hjemme, men ikke på skole, så må det være noe feil med miljøet eller lærerens kompetansse. Hvem skal "utredde og kartlegge " det da? Hvorfor må absolutt være noe galt med barnet og ikke med skolen?

Og hvorfor vi som forledre ikke har noe skulle ha sagt om barnet, så lenge er vi som er juridisk ansvarlige for ungen?

 

Her ser du en del ting jeg lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tvilholder ikke på at mitt barn er normalt. Vi har ingen problemer med ungen og fungerer bra på alle måter hjem. Vi kjenner overhodet ikke vårt barn i beskrivelsen vi får servert fra PTT og lærer.

 

Problemet med testene er at det virker som PPT har noe å skjule dersom vi ikke får innsyn. Jeg kan ikke ha tillit til en etat som opptrer på denne måten.

Dessuten er ungen ikke motivert svare på testene og derfor blir resultaten misvissende. Det kan føre til at en diagnose blir stillt på feil grunnlag.

 

Noe mer du lurer på uten å være mistenkelig og nedtallende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

 

Min beskymring er at dersom man behandler et frisk barn som avviker så bli han det. Omfattende tester kan også påvirke negativt hans selvbilde og begynne å tro selv at noe feiler han. Og det kan føre til dårlig selvtillit, usikkerhet osv.

 

Alt dette er en unødvendig påkjenning så lenge vi snakker om en vanlig og glad unge.

 

Skal se hva vi gjør til slutt.

 

HI

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du skriver:

"Problemet med testene er at det virker som PPT har noe å skjule dersom vi ikke får innsyn. Jeg kan ikke ha tillit til en etat som opptrer på denne måten.

Dessuten er ungen ikke motivert svare på testene og derfor blir resultaten misvissende. Det kan føre til at en diagnose blir stillt på feil grunnlag."

 

Du har misforstått noe helt grunnleggende. Nemlig at PPT ikke er en helseinstitusjon - det vil si at PPT kan ikke sette noen medisinske diagnoser, som f.eks ADHD, Asperger, Tourette o.l.

En slik diagnose får man altså ikke hos PPT. Men PPT kan anbefale viderehenvisning dersom det er sterke indikasjoner på noe sånt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett på "second opinion" vedr. diagnose. Jeg har en venninne som var delvis uenig i diagnosen og som fikk det. De dro et sted der det var kort ventetid. De fikk førøvrig "medhold", men måtte jo jobbe videre med PPT i hjemkommunen pga. annen disgnose. Det er styr såklart og jeg føler vel også at visse medisinske fagfolk føler det er "prestige" inne i bildet. Og jeg skjønner tanken om at man lett blit litt "redd" for å bli meldt til barnevernet hvis en nekter videre utredning, medisinering el.

Barnets beste bør være rådene - for alle parter.

Det kan være at barnet deres er annereldes på skolen enn hjemme. Men hvis det er tilfelle behøver det jo ikke være noe medisinsk som ligger bak. Er det noen du stoler på som kanskje kunne observert barnet ditt på skolen litt?

Dere har forøvrig fullt innsyn i alle tester, resultater ol ol.

Og PPT bør anstrenge seg for å prøve å gjenopprette tilliten.

Du sier ikke noe om hvor gammelt barnet er, men hvis han/hun har gått i barnehage nylig kan dere jo vurdere å kontakte barnehagen for å høre om hvordan han virket der. Men ting kan jo ha endret seg.

Det er også mulig at det finnes private fagfolk du kan kontakte, men det kommer vel litt an på hvor du bor ol. Og du kan jo be om å få bytte saksbehandler også. Du bør ikke ta det for gitt at alle holder "med" kollegaene sine. Kanskje finnes det også ansatte på skolen el SFO som dere kan snakke med og føle tillit til?

Og jeg regner med at dere vet at barnet spiser greit i løpet av skoledagen, sunn mat, får luft, tør gå på do, ikke sitter ved siden av en som mobber og alt slikt?

Uansett får du ha mase lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23.16

 

Jeg er klar over at PPT ikke setter noe diagnose. Saken er at vi ikke behøver deres vurderinger, tester, anbefalinger, vidrehenvisninger eller annet vås.

Vårt barn har det bra. Og vi vet ikke hva skal gjøre får å få fred fra dem, uten å resultere i enda større problemer.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk 11.22

 

Endelig et fornuftig og sakelig svar. Vanskelig få det på DIB ser ut som :)

 

Skal prøve få en annen saksbehandler og kanskje bytte skole. Fortvillet her, men håper på det beste.

Har tenkt klage til PPT sjefen, eller fylkesmannen, men vet ikke om er noe vits egentlig.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klageinstans for PPT er Statens utdanningskontor. Det finnes et slikt i alle fylker tror jeg, det er et felles for Oslo og Akershus og da er det vel kanskje felles for noen andre fylker også.

 

I kommunen er PPT underlagt skole og oppvekst eller hva tilsvarende instans heter i din kommune. Det er naturlig å klage til leder for PPT med kopi til skolesjefen og så informere om at du vurderer å klage til statens utdanningskontor.

 

Du har rett til innsyn i journal som gjelder barnet ditt, men ikke til å se rådata fra testing og ei heller arbeidsnotater fra utredningen. De er imidlertid pliktige til å føre en saksjournal, denne har du rett til innsyn i. Alle vurderinger skal grunngis enten i testresultater eller objektive observasjoner. For mye "synsing" vil gjøre deres konklusjon svakere. Be leder om å vurdere saken på nytt eller be om at den vurderes uavhengig av en PP-rådgiver på et annet kontor.

 

Det er du som bestemmer for barnet ditt, du kan nekte videre utredning og du kan nekte å ta imot spesialundervisning. Det å stå på frontene vil imidlertid neppe gjøre skolehverdagen enkel for barnet, da tror jeg nesten det er bedre å søke overflytting til en annen kommune. En annen skole internt i kommunen hjelper neppe, det vil jo være samme PP-tjeneste der... Jeg vet at man som offentlig hjelper kan vurdere å melde bekymring til barneverntjenesten dersom man oppfatter at foreldre forhindrer nødvendig hjelp til barnet, men den sjansen må du jo nesten ta dersom du mener at dere påtvinges ting barnet ikke trenger. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i samme situasjon som dere. Barnet hadde ingen problemer hjemme, men skolen meldte om store problemer. I motsetning til dere godtok vi utredning og har fulgt opp hele veien. For: Hva så om barnet har det helt greit hjemme? Hvis haun har store problemer på skolen, hvorfor ikke ta imot den hjelpen og de tiltakene som trengs for å endre en slik fæl situasjon? Skal barnet ditt fortsette å ha det fælt på skolen fordi det ikke er slikt hjemme, eller skal du samarbeide med skolen om å forsøke å snu situasjonen?

 

For oss var det ikke mer enn ett valg. Vi var med på utredning for å kartlegge problemene, fikk hjelp og har i dag et barn som fungerer fint på skolen, både faglig og sosialt. I tillegg merker vi faktisk forskjell her hjemme også, selv om vi trodde alt var helt i orden da vi startet prosessen. Det er noe med at man venner seg til hvordan ting er i hverdagen og ikke legger merke til små "avvik" før de ikke er der lenger... Vi hadde et barn som alle skole"kameratene" skydde. Nå har vi et barn som blir invitert inn i leken.

 

Det kan godt være at feilen ligger hos skolen. Å ta inn utenforstående instanser(ppt) kan kanskje hjelpe til å få satt fingeren på hva som er årsaken til at det er slik og hva som kan gjøres for å endre det. Ta imot den hjelpen du kan for ditt barn, vær der og samarbeid og på den måten ta kontroll over hva som skjer, er mitt råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i samme situasjon som dere. Barnet hadde ingen problemer hjemme, men skolen meldte om store problemer. I motsetning til dere godtok vi utredning og har fulgt opp hele veien. For: Hva så om barnet har det helt greit hjemme? Hvis haun har store problemer på skolen, hvorfor ikke ta imot den hjelpen og de tiltakene som trengs for å endre en slik fæl situasjon? Skal barnet ditt fortsette å ha det fælt på skolen fordi det ikke er slikt hjemme, eller skal du samarbeide med skolen om å forsøke å snu situasjonen?

 

For oss var det ikke mer enn ett valg. Vi var med på utredning for å kartlegge problemene, fikk hjelp og har i dag et barn som fungerer fint på skolen, både faglig og sosialt. I tillegg merker vi faktisk forskjell her hjemme også, selv om vi trodde alt var helt i orden da vi startet prosessen. Det er noe med at man venner seg til hvordan ting er i hverdagen og ikke legger merke til små "avvik" før de ikke er der lenger... Vi hadde et barn som alle skole"kameratene" skydde. Nå har vi et barn som blir invitert inn i leken.

 

Det kan godt være at feilen ligger hos skolen. Å ta inn utenforstående instanser(ppt) kan kanskje hjelpe til å få satt fingeren på hva som er årsaken til at det er slik og hva som kan gjøres for å endre det. Ta imot den hjelpen du kan for ditt barn, vær der og samarbeid og på den måten ta kontroll over hva som skjer, er mitt råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i samme situasjon som dere. Barnet hadde ingen problemer hjemme, men skolen meldte om store problemer. I motsetning til dere godtok vi utredning og har fulgt opp hele veien. For: Hva så om barnet har det helt greit hjemme? Hvis haun har store problemer på skolen, hvorfor ikke ta imot den hjelpen og de tiltakene som trengs for å endre en slik fæl situasjon? Skal barnet ditt fortsette å ha det fælt på skolen fordi det ikke er slikt hjemme, eller skal du samarbeide med skolen om å forsøke å snu situasjonen?

 

For oss var det ikke mer enn ett valg. Vi var med på utredning for å kartlegge problemene, fikk hjelp og har i dag et barn som fungerer fint på skolen, både faglig og sosialt. I tillegg merker vi faktisk forskjell her hjemme også, selv om vi trodde alt var helt i orden da vi startet prosessen. Det er noe med at man venner seg til hvordan ting er i hverdagen og ikke legger merke til små "avvik" før de ikke er der lenger... Vi hadde et barn som alle skole"kameratene" skydde. Nå har vi et barn som blir invitert inn i leken.

 

Det kan godt være at feilen ligger hos skolen. Å ta inn utenforstående instanser(ppt) kan kanskje hjelpe til å få satt fingeren på hva som er årsaken til at det er slik og hva som kan gjøres for å endre det. Ta imot den hjelpen du kan for ditt barn, vær der og samarbeid og på den måten ta kontroll over hva som skjer, er mitt råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i samme situasjon som dere. Barnet hadde ingen problemer hjemme, men skolen meldte om store problemer. I motsetning til dere godtok vi utredning og har fulgt opp hele veien. For: Hva så om barnet har det helt greit hjemme? Hvis haun har store problemer på skolen, hvorfor ikke ta imot den hjelpen og de tiltakene som trengs for å endre en slik fæl situasjon? Skal barnet ditt fortsette å ha det fælt på skolen fordi det ikke er slikt hjemme, eller skal du samarbeide med skolen om å forsøke å snu situasjonen?

 

For oss var det ikke mer enn ett valg. Vi var med på utredning for å kartlegge problemene, fikk hjelp og har i dag et barn som fungerer fint på skolen, både faglig og sosialt. I tillegg merker vi faktisk forskjell her hjemme også, selv om vi trodde alt var helt i orden da vi startet prosessen. Det er noe med at man venner seg til hvordan ting er i hverdagen og ikke legger merke til små "avvik" før de ikke er der lenger... Vi hadde et barn som alle skole"kameratene" skydde. Nå har vi et barn som blir invitert inn i leken.

 

Det kan godt være at feilen ligger hos skolen. Å ta inn utenforstående instanser(ppt) kan kanskje hjelpe til å få satt fingeren på hva som er årsaken til at det er slik og hva som kan gjøres for å endre det. Ta imot den hjelpen du kan for ditt barn, vær der og samarbeid og på den måten ta kontroll over hva som skjer, er mitt råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i samme situasjon som dere. Barnet hadde ingen problemer hjemme, men skolen meldte om store problemer. I motsetning til dere godtok vi utredning og har fulgt opp hele veien. For: Hva så om barnet har det helt greit hjemme? Hvis haun har store problemer på skolen, hvorfor ikke ta imot den hjelpen og de tiltakene som trengs for å endre en slik fæl situasjon? Skal barnet ditt fortsette å ha det fælt på skolen fordi det ikke er slikt hjemme, eller skal du samarbeide med skolen om å forsøke å snu situasjonen?

 

For oss var det ikke mer enn ett valg. Vi var med på utredning for å kartlegge problemene, fikk hjelp og har i dag et barn som fungerer fint på skolen, både faglig og sosialt. I tillegg merker vi faktisk forskjell her hjemme også, selv om vi trodde alt var helt i orden da vi startet prosessen. Det er noe med at man venner seg til hvordan ting er i hverdagen og ikke legger merke til små "avvik" før de ikke er der lenger... Vi hadde et barn som alle skole"kameratene" skydde. Nå har vi et barn som blir invitert inn i leken.

 

Det kan godt være at feilen ligger hos skolen. Å ta inn utenforstående instanser(ppt) kan kanskje hjelpe til å få satt fingeren på hva som er årsaken til at det er slik og hva som kan gjøres for å endre det. Ta imot den hjelpen du kan for ditt barn, vær der og samarbeid og på den måten ta kontroll over hva som skjer, er mitt råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i samme situasjon som dere. Barnet hadde ingen problemer hjemme, men skolen meldte om store problemer. I motsetning til dere godtok vi utredning og har fulgt opp hele veien. For: Hva så om barnet har det helt greit hjemme? Hvis haun har store problemer på skolen, hvorfor ikke ta imot den hjelpen og de tiltakene som trengs for å endre en slik fæl situasjon? Skal barnet ditt fortsette å ha det fælt på skolen fordi det ikke er slikt hjemme, eller skal du samarbeide med skolen om å forsøke å snu situasjonen?

 

For oss var det ikke mer enn ett valg. Vi var med på utredning for å kartlegge problemene, fikk hjelp og har i dag et barn som fungerer fint på skolen, både faglig og sosialt. I tillegg merker vi faktisk forskjell her hjemme også, selv om vi trodde alt var helt i orden da vi startet prosessen. Det er noe med at man venner seg til hvordan ting er i hverdagen og ikke legger merke til små "avvik" før de ikke er der lenger... Vi hadde et barn som alle skole"kameratene" skydde. Nå har vi et barn som blir invitert inn i leken.

 

Det kan godt være at feilen ligger hos skolen. Å ta inn utenforstående instanser(ppt) kan kanskje hjelpe til å få satt fingeren på hva som er årsaken til at det er slik og hva som kan gjøres for å endre det. Ta imot den hjelpen du kan for ditt barn, vær der og samarbeid og på den måten ta kontroll over hva som skjer, er mitt råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i samme situasjon som dere. Barnet hadde ingen problemer hjemme, men skolen meldte om store problemer. I motsetning til dere godtok vi utredning og har fulgt opp hele veien. For: Hva så om barnet har det helt greit hjemme? Hvis haun har store problemer på skolen, hvorfor ikke ta imot den hjelpen og de tiltakene som trengs for å endre en slik fæl situasjon? Skal barnet ditt fortsette å ha det fælt på skolen fordi det ikke er slikt hjemme, eller skal du samarbeide med skolen om å forsøke å snu situasjonen?

 

For oss var det ikke mer enn ett valg. Vi var med på utredning for å kartlegge problemene, fikk hjelp og har i dag et barn som fungerer fint på skolen, både faglig og sosialt. I tillegg merker vi faktisk forskjell her hjemme også, selv om vi trodde alt var helt i orden da vi startet prosessen. Det er noe med at man venner seg til hvordan ting er i hverdagen og ikke legger merke til små "avvik" før de ikke er der lenger... Vi hadde et barn som alle skole"kameratene" skydde. Nå har vi et barn som blir invitert inn i leken.

 

Det kan godt være at feilen ligger hos skolen. Å ta inn utenforstående instanser(ppt) kan kanskje hjelpe til å få satt fingeren på hva som er årsaken til at det er slik og hva som kan gjøres for å endre det. Ta imot den hjelpen du kan for ditt barn, vær der og samarbeid og på den måten ta kontroll over hva som skjer, er mitt råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...