Gå til innhold

barselstårer


aef

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hehe.. Barseltårer er et velkjent fenomen her i huset ja ;) Jeg hadde det vel egentli mest den tiden jeg var på sykehuset.. Var så sta og skulle ha henne sammen med meg hele tiden.. men hadde ikke nok melk, så de måtte ta henne med seg og gi henne litt.. Også var jeg VEEEELDIG sår på det med ammingen.. Men det ga seg når jeg endelig hadde kommet meg hjem.. Var 5 dager på sykehuset jeg da.. siden jeg hadde haste keisersnitt.. Men dette med barseltårer er jo forskjellig for alle da.. :) må vel bare ta den tiden du trenger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en skikkelig runde kvelden vi kom hjem og dagen etter - ca 3 dager. I går hadde jeg også en skikkelig hormonell dag; 15 dager etter. Virker som det har litt sammenheng med hvor sliten jeg er. Prøver å bare la det komme og ikke hindre det, er helt naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fødte en jente 4. januar, og har hatt mange runder med barseltårer. Spesielt de første to ukene. Nå er vesla tre uker, og jeg har ikke hatt barseltårer den siste uka. Tror det har litt sammenheng med at jeg har fått sove litt mer, og at vi har klart å etablere en viss døgnrytme. De første to ukene levde jeg på 1 - 3 timer søvn i døgnet, og jeg var ekstremt følsom. Jeg tror barseltårer er helt normalt, og synes du bare skal la det komme. Ikke rart vi er følsomme i tiden etter fødsel med de store omveltningene og sterke følelsene alt det nye innebærer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De 6 første ukene hadde jeg mange dager med barseltårer. Så endret ting seg plutselig. La de bare komme. Det er helt normalt:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Er det normalt og ikke har noen tårer da??

Tulla vår er 4 dager og jeg har ikke felt en eneste tåre, ikke da hun ble født heller. Det er ikke det at jeg ikke ble glad og overveldet...vi er forskjellige :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...

Annonse

Når jeg fikk min første, trillet tårene hele den tredje dagen. Jeg visste at det var barseltårer, men jeg ble ganske overveldet over hvor sår jeg var.. Men det varte bare den ene dagen.

Nå er jeg hjemme med barn nr 2 som er 8 dager gammel, og tårene har ikke kommet enda.

Men de kan vel enda komme kanskje.? :-)

Rare greier :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt litt barseltårer noen dager etter at vi kom hjem, men da var jeg også veldig sliten så det spilte nok også inn. Snuppa er nå 14 dager gammel og jeg føler meg veldig stabil i humøret.

 

Litt overraskende egentlig at det ikke har vært verre for til vanlig så kan jeg være litt av et hormontroll :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TAKK for denne tråden!! Det er utrolig godt å lese, har ei snuppe på to dager her og følelsene er kaos... Det var godt å lese hvor normalt det virker å være!! Og ikke minst at det går over snart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gutt er snart 5 uker og jeg er fremdeles veldig sårbar. Jeg er ikke så nedfor som jeg var de første to ukene hjemme, men jeg kjenner litt på tristessen innimellom når jeg er sliten, alene og trøtt. Men det blir lettere etterhvert når alt har stabilisert seg og vi ar fått rutinene igang skikkelig og blitt vant med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt barseltårer med begge guttene, og følte meg veldig sårbar lenge etterpå. Ble jo litt bedre for vær dag, men det var litt opp og ned. Men det gikk jo over etter noen uker for min del, mens noen av mine venninner ikke vet hva jeg snakker om en gang... Så her er vi nok veldig forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gråt så å si hele den 3. dagen på barselavd. Bare barselpleierne så på meg så knakk jeg sammen. og jeg kunne begynne å gråte av "ingenting" hjemme de to første ukene også, men ble bare sjeldnere og sjeldnere.. Og nå er jeg bare en sånn som småsipper litt hvis jeg ser noe på tv'n, eller guttungen gjør noe jeg blir stolt av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns de første 14 dagene var pyton- haddr en del ekstra å bearbeide også siden det ble hastesnitt. 3. uka var det som PMS og den 4. uka tenkte jeg at dette ordner seg. Nå er gutten 3,5 mnd og det er bare stas :-) Det går seg til, men heftige saker denne barseltida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Annonse

Jeg var ekstremt plaget med svingende humør de siste månedene før fødsel. Var redd for alt, spesielt fordi frøkna lå i seteleie. Det gikk så langt at jeg måtte ta tak i meg selv og snu tankegangen, og fokusere på alt jeg gledet meg til, mer enn alt jeg gruet meg til Var veldig spent om disse før-barseltårene ville gjøre at jeg ble spesielt rammet etter fødsel. Og det ble jeg på mange måter;) Men visste hva det var, og ble ikke stressa av det. Jeg var også veldig plaget av katastrofetanker de første ukene. Tenkte på at som kunne skje av forferdelige ting. Det var nesten så ille at jeg lurte på om jeg skulle ta kontakt med helsestasjonen og be om hjelp.

 

Etter en tre/fire uker så gikk det til av seg selv. Jeg fikk mer søvn, ble etterhvert bedre kjent med det lille gullet og ble mer vant til den nye tilværelsen.

 

Nå er frøkna ni uker, og får fremdeles noen katastrofetanker, men blir ikke satt ut av dem, og klarer å skyve de unna uten at tårene først spruter. Og livet er herlig! Og datteren min er verdens vakreste og mest fantastiske lille skapning;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ai ai, de tårene...

Var helt stabil på sykehuset, og dro hjem 3.dagen fordi jeg savna så fælt ungen min hjemme (2,5 år)

Ingen tårer, alt var bra!

 

Men så kommer man hjem og skal ta seg av to unger, minimalt med søvn, dårlig samvittighet for en litt sår og forvirra storesøster osv (som i tillegg har blitt syk, hipp hurra!) og en baby som helger konstant i puppen.

 

Må rett og slett sove en time på dagen for å fungere.

Heldigvis er gubben hjemme og kan underholde storesøster litt.

Men det hender jeg må gjemme meg innpå badet og sippe litt. ;-)

Så må jeg sminke meg litt så storejenta mi ikke skal se/bli redd for at mamma gråter. Ikke lett dette her!

 

Babyen min er bare 6 dager da, så jeg satser på at det går seg til snart.

 

Med førstemann gråte jeg HELE tida i sikkert 2 mnd, så jeg hvertfall mye mer stabil nå! Hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har ein liten på 5 dagar, og kom heim frå sjukehuset i går. Det var faktisk godt å kome heim sjølv om det var dag 4 etter ks, for då kunne mannen gi trøst og omtanke til barselstårekona si. :) Men eg kjenner at eg er veldig opp og ned- og at det skal lite til før eg må fram med lommetørkleet. Har to gutar på 4 og 6, som er verdens beste, og likevel er det jo litt travelt då. :) Men, etter helga er dei i barnehage og på skule, og eg håpar at kroppen har grodd litt meir, både fysisk og mentalt. Puh, må berre la tårene kome, men eg skal innrømme at det er meir "behageleg" å vere normal og stabil. :)

Mamma gav meg eit godt råd i dag: Du må ikkje ha sånt hastverk! Nyt tida no, og la tårene berre kome. Skund deg saaaakte. <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråt "aldri" før, men nå gråter jeg titt og stadig for ingenting. Begynte å gråte en dag fordi jeg kom til å tenke på ei vennine som er gravid og gleder meg masse til gutten hennes kommer. hehe. snart 5 mnd etter fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...