Skrevet 14 januar 2010 - 15:22
Hei!
Jeg blir litt frustrert over at enkelte her tydeligvis tar det for gitt at di har det godt, er friske, kan jobbe, og har alt di trenger.
Det er faktisk ikke alle som har det like godt, og skal man da miste retten til å få barn ? , fortjener man virkelig å få dritten slengt etter seg? som om det sikkert ikke føles ille nok å be om hjelp i første omgang?!
jeg lever selv ganske trangt, får en bitte litten trygd som jeg sitter igjen med 500kr etter husleie, men har heldigvis samboer som ikke elsker meg for hvor mye jeg har i mnden, ellers hadde det aldri gått rundt.
Jeg, som mange andre har ikke bedt om å bli satt i den situasjonen, og skulle så gjerne ha jobbet, men det lar seg rett og slett ikke gjøre, ikke slik ting er nå.
Jeg slipper heldigvis å bekymre meg for dåps kostnader osv, fordi jeg vet jeg har en familie som vil støtte meg og hjelpe meg slik at alle kostnader blir presset ned uansett hvordan jeg ønsker å ha selskapet.
Det er ikke alle som har familie rundt seg til å hjelpe heller.
Ett ønske om at barnet sitt skal få en fin dåpsfest som mor og far kan skryte av når barnet blir eldre er det ingen skam i, og det er ikke værre enn å spørre. og om det ikke lar seg gjøre, vil jeg råde deg til å utsette dåpen så lenge du klarer å spare det du kan, be alle du kan om hjelp, og vit at du ihvertfall gjorde ditt beste ut av situasjonen uansett penger :)
Nå aner jeg ikke hvem du er, men jeg ville gjerne hjulpet deg med det jeg kunne. Og syntes ikke du fortjener å bli rakket ned på av andre som antar at du elsker å gå på sosialen for å få hjelp og å "rane andre for skattepengene dems", for det tviler jeg rimelig sterkt på!