Gå til innhold

Vanlig å være litt ensom i permisjonen?


meg & to små vampyrer

Anbefalte innlegg

Altså, jeg går på barseltreff hver uke, ca en gang i uken. Jeg ser jo folk. Og går på babykino, av og til alene og av og til med noen.

 

Men syns at jeg går så mye trilletur alene. Hmm... kanskje jeg er over snittet selskapssyk for tida.

 

Er det normalt å føle seg så ensom eller selskapssyk når man er i permisjon?

 

Husker jeg holdt på å bli gal under forrige permisjon også. Liker at det skjer mer eller å ha mer kontakt med mennesker i løpet av en dag merker jeg...

 

Æsj, så tragisk jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg føler meg også litt ensom i permisjonen nå.. Sist gang hadde jeg ei venninne i permisjon samtidig, pluss at jeg blei venninne med ei på gruppa på helsestasjonen.

Men denne gangen er det ingen, og savner det..

Er jo hos fysioterapeuten på gruppetrening 2 ganger i uka, men savner voksenkontakt! Stakkars mannebeinet hehe ;)

Jeg har ikke alltid så lett for å bli kjent med nye mennesker, og venner og familie jobber jo en del, såå..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, blir jo litt rart det her.

 

Kanskje fordi jeg ikke har noe spesielt mange venner i området fra før det er sånn. Alle mine venner er jo på en annen kant av landet. :) Men men..

 

Jeg burde bare roe ned og nøye meg meg voksenkontakt 1-2 ganger i uka, men kjenner jeg er misunnelig på mannen som kan gå på jobb hver dag og snakke om andre ting enn bleier og amming og sånt. He he:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man blir litt små rar i hodert når store deler av dagen går til babybabling ala "aaaguu" og mating og raping og diverse hehe :) Men fins jo åpne barnehager og slikt som blir morsommere etter hvert, og babykino skal jeg prøve meg på! Bare litt skeptisk til det og redd hu bare skal hyle (selv om hu ikke er en spesielt "gråtebaby")...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, åpne barnehager er jo også en ting.

 

Hmm, kanskje jeg skal bli flinkere til å bare nyte den tiden jeg kan slappe av sammen med minstejenta.

 

Jeg tar jo allerede litt studier mens jeg er i permisjon.. og å gå tur alene med babyen er jo ikke verdens undergang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det, det er jo en høyst unaturlig situasjon vi er i tross alt. "Egentlig" skulle vi jo være omgitt av mødre, svigermødre, søstre, tanter og alle deres barn osv, det er ikke meningen vi kvinner skal gå mutters alene hjemme med en liten baby (og evt andre småbarn), så klart vi gjerne følers oss litt ensomme da! Er vel en grunn til at f.eks DB er såpass populært for mange... ;-)

 

Jeg bor øde til og har ikke en gang barseltreff å gå på :-( Er ingenting her, og da mener jeg ingenting! Denne uken hadde en venninne fri fra jobb og jeg var og besøkte henne tidliger ei dag, guri så kjekt det var! Ca en dag i uken reiser jeg til "byn" og møter mamma eller en venninne, men ellers er det bare vesla og jeg hele dagen, evt et av de andre barna også. Merker jeg takler det bedre nå enn jeg gjorde med de andre, klarer å se mer framover og vet tiden går fort og vips er hun 1 år og jeg skal i jobb igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vet du hva? Det der tror jeg er helt vanlig. Jeg hadde det akkurat som deg, og pøste etter hvert på med kaffeavtaler og andre ting. Var i åpen barnehage, barselgruppe, venninnekaffe, mammabesøk osv. Men plutselig var det liksom nok av det og, og jeg bare nøt å gå alene oss to på tur, leke oss to osv. Og etterpå kom følelsen av at jeg ville være sammen med andre voksne, men uten henne...

Så det er kanskje en naturlig progresjon i det også? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er litt ifht hva man er vant til. For meg så var det ikke ensomt selv om jeg var mye alene (med barnet). Det var helt greit så lenge jeg var frisk nok til å ta vare på henne. De dagene jeg var syk, var det værre med. Da var det imidlertid ikke voksenkontakten jeg søkte, men avlastning. Jeg liker å være alene, selv om jeg selvsagt også liker å være sammen med andre.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å være alene, men liker også voksenkontakt. Litt dumt at vennene mine bor langt vekk egentlig.

 

Men jeg får jo litt voksenkontakt med barselgruppen da. Nå har jeg akkurat gått tur alene, igjen, he he:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig veldig sosial av meg og elsker å være sammen med andre voksne.Så hver gang permisjonene med de andre to har vært ferdig så har jeg gledet meg som en unge til å komme på jobb igjen...

 

Men denne gangen er det annerledes...storkoser meg hjemme med lillegutt og dagene er veldig travle så den tiden jeg kan slappe av alene med han så nyter jeg det:)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...