22 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig verdens søteste og hyggeligste svigermor, som jeg i alle år har vært utrolig glad i og avhengig av. Men--- etter at vi fikk barn, så åpenbarte det seg sider hos henne som overrasket meg litt... Vi bor på hver vår kant av landet, og da lillemor var 14 dager gammel kom svigermor på en to ukers visitt for å hjelpe oss litt. Jeg gledet meg til avlastning og litt hjelp til husarbeid. Svigermor ble jo bestemor for første gang i sitt liv, og ville aller helst avhjelpe med barnepass, -ikke så mye annet virket det som. Men jeg forstod henne også, hun elsker barnebarnet sitt og bor så innmari langt unna. Jeg hadde vært våken i to uker, hadde mørke ringer under øynene, og takket villig ja til at svigermor hadde barnet inne hos seg første natten. Jeg hadde på det tidspunktet ikke anskaffet meg brystpumpe, så hun skulle gi barnet flaske med tillegg om natten, -sånn at jeg fikk sove. Etter det fortsatte svigermor å mase om at barnet måtte få flaske hele tiden. Jeg hadde egentlig nok melk, men lillemor hadde kolikk-problematikk, og svigermor mente hun gråt fordi hun var sulten. Sliten og svak som jeg var så fikk hun sakte men sikkert overbevist meg om at jeg ikke hadde nok melk, og at det var mme som var tingen. Så de siste dagene var det mest hun som hadde ansvaret for ungen, med stell og mating. Etter to måneder hadde jeg ikke en dråpe melk igjen og fullflasket barnet, og var så utrolig bitter på at hun hadde gått inn på et område hun ikke hadde noe med. Sist hun var på besøk var lillemor 10 måneder, og hun huffet og stønnet når hun hørte hva det var vi ga ungen vår å spise om dagene. Var vi virkelig ikke begynt å gi henne melk enda? Da ungen var 4 måneder, så begynte hun å mase i telefonen om grøt. Nå måtte vi begynne med grøt snart! Anyway... den uken sviger var på besøk hadde ungen kraftig diare, og den sluttet ikke før hun var reist hjem. Jeg VET hun ga melk når vi ikke var der. Men hva i all verden var vitsen? Tror hun tenker det sånn at ungen er til nøds 50 % min, og 50 % hennes, ikke samboeren min sin, og vil prøve ALT når hun ser oss. Slitsomt. Venter nr to om en måned, og hun har allerede meldt sin ankomst. Men jeg er blitt klok av skade fra forrige gang, og skal nok bite fra meg om hun begynner å hærje med meg og den ammingen. Hun kan få bryne seg så mye hun vil på hun største som er blitt ei meget egenrådig snelle og som ikke lar seg pelle på nasan:-)

[Anonym bruker]

Hehe Her er kanskje problemet både at svigermor ikke kjenner de grensene hun burde forholde seg til, OG at du ikke har signalisert de grensene tydelig nok. Det kan hende at det holder å si fra én gang. Ja, kanskje du til og med skal gjøre det nå, før babyen kommer. Snakk med svigermor om at du følte deg overkjørt sist gang, og at denne gangen har du mer erfaring og vil gjøre ting på din egen måte.

[Anonym bruker]

Tror jeg ville fått mannen min til å si ifra på en høflig måte at dere må få gjøre ting på deres måte men at dere gleder dere til henne kommer. Da har hun på ingen måte noen rett til å bli fornærmet og blir hun det så er det lettere å "bli snakket til" fra sønnen sin. Hun kan lettere få et vanskelig forhold til deg. Det ville jeg prøvd å styre unna....klok av skade! lykke til med den kommende babyen og svigermor.

[Solveig73]

dere har heeeelt rett i at jeg ikke har markert grensene tydelig nok. Men det er ikke så lett som å sette grenser overfor sin egen mor kanskje. Hun var jo gjest i mitt hjem, og jeg ønsker jo å ha en god tone. Ble bare så overrasket over at hun kunne være ei som blandet seg inn i barnestellet. Hun bryr seg ikke ellers om hva vi driver med. Kanskje hun føler at hun har noe hun skulle ha sagt siden barnet også er "hennes". Ja, jeg skal prøve å få sambo til å snakke med henne, men jeg synes det er vanskelig å ta problemet før der oppstår noe nytt.

[Anonym bruker]

Jeg tror det beste er å ta problemet nettopp før det oppstår noe nytt. Som med alt annet er det jo best å snakke om ting mens det er "rolig" ikke midt i en krangel eller uenighet. Og det blir enda vanskeligere for deg å holde deg saklig og korrekt dersom hun skulle finne på noe rart som går deg på nervene. Min svigermor har jeg også altid tenkt på som fornuftig og oppegående men når jeg ble gravid og barna kom til verden endret hun seg totalt. Alle unnskylder henne med at hun er så glad i barna og bare vil alt i beste mening, men du kan ikke strekke strikken så langt du bare vil fordi du selv mener det er av godhet. De må holde seg innefor grensene vi setter og de har du også lov til å sette "før hun begår nye overtramp".

[Anonym bruker]

Må hun komme så tidlig på besøk? Dere kan si at hun ikke kan komme før 1 mnd etter fødsel slik at du får god tid til å ha kommer ordentlig i gang med ammingen og slipper å bli stresset av henne.

[Anonym bruker]

Kanskje ikke så lett å si at hun ikke kan komme før etter en måned... regner med at familien din får komme å hilse på den nyfødte ikke så lenge etter fødsel. Det blir garantert bruduljer om du setter grenser for når svigermor kan komme om det ikke gjelder hele slekten. Det tror jeg er vanskligere å forstå for din mann enn det er for han å ta opp en problemstilling for henne.

[Anonym bruker]

Forskjellen fra forrige gang, er at jeg nå kjenner disse sidene til min svigermor, OG at jeg sitter her med mere erfaring. Sist var jeg så sliten og usikker på alt, og hørte på alle råd fra øst og vest. Jeg kjenner likevel en litt ekkel bismak til det forestående besøk... Jeg skal iallefall ta en seriøs samtale med sambo, sånn at jeg vet vi tenker likt og at vi kan stå på samme side ved eventuelle problemer. Hun er jo fullstendig oppslukt i størstejenta, så kanskje blir det ikke så stor oppmerksomhet rettet mot den nyfødte... Men apropos amming igjen... ikke bare svigermor som blandet seg opp i den. Min egen mor hadde også diverse meninger, som nok også bidro til å sette en stopper for storproduksjonen. Hun kunne nemlig si at jeg ikke måtte amme så innmari ofte, for da ble magesmertene værre... Og at barn som ville ha pupp ofte var typiske kolikkbarn, fordi melken lindret der og da, for så å bli værre--- Kan godt hende det var noe i det, bortsett fra at har barnet kolikk, så har barnet kolikk. Da har man 2-3 måneder med gråting framfor seg - uavhengig om man ammer ofte, sjelden eller aldri..

[Anonym bruker]

Det stemmer jo det moren din sa at magesmertene blir værre når du ammer....da snakke vi om rett etter fødsel når du har de såkalte "etter riene" De er jo sinnsykt vonde for noen så hun siktet kanskje til det uten å tenke på at rådet om ikke å amme så mye alikevell ikke er noe godt alternativ. Mange ganger prøver nok foreldre og hjelpe men ikke alt de sier er det beste.

[Anonym bruker]

Vel... jeg snakket om magesmertene til den lille...hihi...

[Anonym bruker]

ok...hihi!

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Om barnet sliter med mageknip er det faktisk bedre at barnet dier ofte, i stedet for større måltider men sjeldnere.. Gjerne annenhver time.. Så der tok nok hun grundig feil da.. Men ville ikke latt svigermor komme før ammingen var godt etablert denne gangen så slipper du stresset du fikk sist.. Lykke til da:)

[Elefanten Skrukkeskinn]

Det er jo ikke nødvendig at det blir en konflikt engang, hvis hun ikke er veldig rar da - det taler da litt for seg selv at du mistet melken din etter to mnd, ved å følge hennes råd?! Hold på ditt altså, det er hun som skal trå varsomt overfor en følsom og sliten, nybakt mor, og ikke du som skal ta hensyn til henne som gjest.. Lykke til!

[Anonym bruker]

Niesen hennes har nettopp fått en liten gutt, og hun har vært litt plaget med utdrivningsrefleksen blant annet, men til tross for det har hun mere enn nok av melk. Noe tendens til tilstoppede melkeganger.. Men gutten hennes dier godt og vokser i rekordfart. Likevel driver tanten (altså min svigermor) og ber henne om å begynne med å gi mere flaske. "Du trenger ikke amme på død og liv" sier hun. Jeg måtte ta meg en skikkelig prat med henne, siden hun er veldig ung og uerfaren, og sa til henne klart og tydelig at hun ikke måtte begynne å tulle med å gi tillegg når det ikke absolutt var en nødvendighet, og hun har nok melk og ungen er verdens mest tilfredse. Håper hun hører på meg istedet for svigermor som jeg mistenker er i mot amming. På den tiden hun fødte sine barn, siste på 80 tallet, så var det visstnok veldig vanlig å gi tillegg hele veien. Tror det til og med stod pulver på nattbordene på fødeavdelingene. Så hun har fått dette innprentet at mme er minst like godt som mm, om ikke bedre.

[Anonym bruker]

Er det ikke mulig å innhente noen brosjyrer fra helsestasjonen om amming å legge på nattbordet hennes?? Seriøst tror jeg at jeg hadde bedt henne lese igjennom litt fakta vedr amming. Hun er tydligvis ikke helt oppdatert.

[Anonym bruker]

Hei! Ja, nå har det gått en stund, og jeg kan gjerne oppdatere litt. Hun kom på besøk da knerten var seks uker, og til da hadde jeg sånn overflod av melk at jeg til stadighet fikk tilstoppede melkeganger. Og joda, hun begynte " masingen" sin etter noen dager. Hver gang han var urolig, så sa hun "er han ikke fornøyd??" eller "han er en stor gutt som sikkert trenger mere mat." eller "Han blir sikkert ikke mett, siden morsmelken ikke metter så godt.." Tro det eller ei, selv om jeg stod på mitt og puttet brystet i kjeften på den lille så fort han kom med et kny og IKKE ga flaske, så gikk produksjonen min kraftig ned etter at hun kom på besøk. Jeg kjente at jeg ble nervøs av henne, og hun fulgte liksom med argusøyne hver gang jeg ammet. Det var et slit. Hun reiste hjem etter to uker, og sannelig tre dager etterpå hadde jeg så mye melk igjen at jeg måtte pumpe ut overfloden. I dag er han syv måneder og jeg fullammer fremdeles. Han er 10,5 kilo:-) HI

[Anonym bruker]

Neste gang så får du be henne bo et annet sted når hun kommer på besøk, som feks hotell, da blir nok ikke besøkene så lange og så slipper du å ha henne der døgnet rundt...