14 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Klarer dere å være 100% ærlige og åpne til psykologen deres? Har kun vært der tre ganger, og har ikke pratet om så mye forskjellig enda. Har i grunn mye jeg gjerne vil ta opp, men noe er veldig personlig og går kun på meg som person. Litt annet enn sosial angst o.l. Føler at det er veldig flaut å ta opp, men på en annen side tror jeg at jeg må gjøre det for å bli bedre. Har fått veldig god kontakt med psykologen og føler meg trygg på han. Praten går overraskende bra. Men, Tar dere opp absolutt alt som plager dere?

[Anonym bruker]

Jeg har veldig problemer med å ta opp en del ting. Tenker igjennom hva jeg vil prate om på forhånd, men når jeg først er der så virker alt så dumt... Enkelte ting orker jeg ikke å ta opp. Ting som blir for personlig, pinlig... Hvis du føler at det er noe du trenger å prate om for å bli bedre, så er det vel noe du burde prøve ; ) Noe som har hjulpet meg, er å ta opp ting anonymt på internett først, for å se litt an responsen. Jeg synes dette er en flott side å bruke: http://www.sidetmedord.no/

[Anonym bruker]

nei jeg klarer ikke... kunne ønske jeg klarte men er så mye jeg bare ikke klarer å si...

[Anonym bruker]

Ja, jeg er 100 % ærlig med min psykolog. Hvis jeg skal bli bra og få et bedre liv føler jeg det er viktig med full åpenhet overfor ham selv om ting er ubehagelige å snakke om. Og jeg tenker som så at han har sikkert hørt ting som er mye verre før.

[Anonym bruker]

Går ikke til psykolog, men til psykiatrisk sykepleier. Der 'spyr' jeg ut alt jeg har på hjertet. Er så befriende å ha noen å kunne snakke med som svarer meg ærlig.

[malingus]

Nei. Velger mine ord med omhu. Klarer ikke å bare "spy ut" alt jeg gjerne ville hatt sagt dessverre. Hadde nok vært lettere da. Noen ting er jeg flau over og tør ikke innrømme i det hele tatt. Andre ting modifiserer jeg. Men heldigvis har jeg en terapeut som skjønner veldig mye. Hun har opplevd mye av det samme som meg og kjenner seg litt igjen i meg. Det gjør alt myyye enklere for meg. Lettere å være åpen med en person som åpner seg litt selv og som jeg vet at av erfaring vet hva hun snakker om. Har dessuten blitt bedre med årene. De første 5-7 årene hos forskjellige psykologer åpnet jeg meg knapt i det hele tatt. Klarte aldri å få sagt det jeg egentli ville si. Men man blir eldre og får mer erfaring med sånne situasjoner etterhvert. Tar tid å bli trygg på å åpne seg! Og det krever en selvinnsikt som også kommer litt av seg selv etter en del år i terapi! Så, hold ut! Ikke gi opp selv om det føles nyttesløst! :)

[Anonym bruker]

jeg gjorde. helt til nå. etter timen i dag så tør jeg ikke lenger. ettersom jeg fikk beskjed om at hun kommer til å blande inn barnevernet så fort ungen min kommer pga at det er stor sansynlighet for at jenter som ikke har en god mor som forbilde ikke kan bli gode mødre selv. nå sitter jeg og ønsker jeg aldri hadde fortalt henne noe som helst om meg selv.

[Lexi_]

Bytt terapeut!

[Anonym bruker]

jeg greier ikke å være ærlig med psykologen min. dette er den andre psykologen jeg er til, men jeg føler meg ikke komfortabel med å sitte å snakke om mine problemer til en fremmed. vi snakker om mye, og mye kommer fram...men jeg veier mine ord på gullvekt. sist jeg gikk til psykolog ødela jeg mye for meg selv ved å lyve til psykologen. sliter med sosial angst, så løy om å ha vært ute, tatt buss osv for jeg visste at vis jeg sa sannheten fikk jeg kjeft(fikk faktisk kjeft). hun jeg går hos nå er greiere sånn sett...men jeg føler meg som en idiot, og tar meg selv i å tenke at jeg må begynne å pynte litt på sannheten igjen. håper jeg ikke gjør det, for jeg ødelegge jo kun for meg selv...men når jeg sitter der og hun spør hva jeg har gjort er det lett at det kommer ut en ting eller to jeg ikke har gjort, kun for å glede henne. jeg føler at jeg skuffer henne ved å ikke greie å gjøre det jeg skal.

[KarmaCowgirl]

Ja, jeg er 100% åpen. Det er det eneste som funker. Jeg VIL bli bra, og da er det ikke noen vits i å holde noe tilbake.

[isle2]

tips: Skriv ei "dagbok" og lever den til psykologen innimellom, så kan hun lese alt. så blir det lettere å snakke etterpå. lite sjokkerer en psykolog.

[Trultesmamma]

Gikk selv til psykolog, var åpen og ærlig men det var ikke lenge jeg var god før alt var tilbake igjen. Prøvde da TFT ( alternativ måte) og det hjalp til de grader. Du kan bestille et slags klippekort hos de som er kvalifisert TFT ( tanke felt terapauter) og du får penger tilbake om det ikke hjelper.

For meg var det utrolig bra! Kan anbefales!!!

[¤Hippie¤]

Njai, ærligheten var der, jeg bare fortalte ikke hvordan det egentlig føltes osv. Jeg sa for eksempel at den og den situasjonen irriterer meg, fordi jeg ikke får retta opp i det, ikke hvor hardt det går inn på meg. Veldig dumt, men jeg greier det bare ikke.  

Har vel egentlig slutta der, får vondt i magen bare de ringer for å sette opp ny time
Det er vel egentlig et tegn nok på at jeg burde fortsette, når jeg ikke engang tør å ta telefonen, uavhengig av hvem som ringer..

[Anonym bruker]

Veldig ærlig, men det er så godt! å ha et sted hvor man kan være seg selv, på godt og vondt 100 %.
Det er befriende! Man rykker stadig fremover i køen for selvinnsikt.
Kom igjen, jenter. Det er bare ved å være helt ærlig man kan bli bedre