vanskelig å vite om det er rett å overse sutring til 7 mnd gammel baby eller ikke...

[Anonym bruker]

Jeg blir ikke klok på dette dillemmaet, og trenger sårt noen råd fra kloke mødre;-) Håper ikke jeg provoserer noen med innlegget, og setter pris på serilse svar.

 

vi har slitt med nakkeproblemer hos gutten vår på nå 7 mnd, og han er snart friskmeldt fra kiss. Han har nok hele livet fått veldi mye oppmerksomhet og blitt hjulpet mye av mamma, fordi han har hatt vondt, og det har vært tungt for han å ligge på magen, noe alle babyer for det meste gjør etterhvert, det er jo på den måten de utvikler seg motorisk. han har alltid hatt tendens til å sutre fort, og til å derfor kreve mye oppmerksomhet, at det skjer noe, og at det etter en liten stund skjer noe nytt. Han klarer ikke ligge å leke lenge alene, og jeg ser stor forskjell på hvor selvstendig han er i forhold til jevnaldrende. Han ligger også litt etter motorisk, men han kommer seg.

 

Har fått god oppfølging mtp nakken, og han har nå ikke noe smerter eller ubehag, heller ikke i mageleie, ifølge terapeutene. Men sutringa har bare eskalert til nye høyder jo eldre han er blitt, i det siste nesten konstant sutring når han ligger på gulvet, og mye sint når han må vente på grøten etter å ha ammet, eller stort sett uansett hva vi gjør, bare situasjonen har vart en liten stund. fikk råd om at dette kanskje kommer av at han har fått så mye positiv oppmerksomhet hver gang han begynner å sutre, ved at jeg kommer med nye leker, er klovn, avleder og fjerner han fra situasjonen. Jeg følte terapeuten traff spikeren på hodet da hun fikk meg til å se hvordan dette har gjort at han automatisk tar til sutring hvis han ønsker at jeg skal gjøre noe for han eller se han. Og dette ønsker han kanskje hele tiden fordi han har fått liten mulighet til å utforske eller finne ut av situasjonen på egenhånd. Vi har derfor i tre dager nå oversett denne klagingen. Jeg har sittet ved siden av han og sett på han, men ikke tatt han opp, smilt, kost, lekt osv. Da blir han kjempesint, og illskriker i ti-20 min. Jeg har passet på å prate, kose med han eller ta han opp når gråten er på tilbaketur, tror nok ikke jeg kan forvente enda at han roer seg helt uten hjelp. så er han like blid, og virker faktisk mye mer harmonisk de siste dagene. Harmonisk er forresten et sentralt ord her, jeg oppfatter han veldi langt ra harmonisk med den konstante sutringa stakkar. det virker som om metoden har noe for deg, han har de siste dagene klart å ligge lenger for seg selv før sutringa begynner

 

har også hatt noen kriger i matsituasjonen, hvor han fyrer seg opp i vippestolen mens grøten lages. Da har jeg stått foran han helt nøytral, og ventet til han har roet seg og skreket en god stund, før han får mat, jeg tilbyr altså ikke mat så lenge han illskriker. Alt dette altså for å lære han at sutring/maktkamper ikke lønner seg.

 

så over til dilemmaet mitt. Mammahjertet mitt rives nesten i to her, for en stor del av meg tviler på om dette er det riktige å gjøre med en så liten baby. Det er tydelig at det virker, og jeg tror jo heller ikke han har det noe bra med konstant sutring og puter under armene. Men på den andre siden, så er det jo så utrolig viktig at barn føler seg sett og at de følelsene de måtte ha blir akseptert. Jeg er livredd for å overse han i en situasjon jeg egentlig burde hjulpet han, og for at dette skal føre til at han blir senere usikker på seg selv eller noe i den duren. Det er jo en grunn til han sutrer, så er det helt horribelt å ikke bare la han være som han er? Selv om dette sliter ut oss alle...

 

og så er det så fryktelig vanskelig å lese han, han har hele tiden hatt utydelige og forvirrende signaler, så enda vet ikke jeg om han er sulten, sliten og irritabel osv i ulike situasjoner. skal jeg kunne forvente at han ordner med situasjonen selv (ikke hjelpe han) etter å ha ligget på magen 15 min hvis han egentlig sutrer fordi han er lei sliten (ikke sulten, trett), eller bør jeg fortsette som før. å ta han videre til en ny situasjon?

 

jeg er veldi forvirret om dagen, fordi jeg føler jeg blir litt tvunget til å kjøre en metode jeg føler er litt for slem for lille gutten min, men alternativet er misnøye dagen lang, så lenge vi ikke er ute på tur og det skjer noe action.

 

barnefaren er det veldi vanskelig å diskutere dette med, fordi han blir så sur på meg og min tvil og "snille mamma" holdning, når vi nå har fått råd av folk som har erfaring med samspillet og kommunikasjonen mellom tidligere syke barn og foreldre. Han vil bare holde seg til dette, men jeg er så redd for å skade den lille prinsen vår....

 

hvis noen har tanker om hva som er rett og galt, eventuelt hvordan jeg i praksis på en skånsom måte kan sette grenser for denne sutringa, blir jeg veldi takknemlig!

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du er fortvilet!!!

I utgangspunktet synes jeg han er for lten til denne typen "behandling", men ser at det er vanskelig når han r så mye misfornøyd.

Jeg tror du skal følge magefølelsen din, men sikkert vanskelig.

 

Men tror ikke han tar skade av sånn som du gjør nå heller, for du er jo nær ham og snakker med han selv om du ikke tar han opp.

 

Ville ikke stressa med at han skal ligge på gulvet så og så lenge, det er jo en grunn til at han er "dårlig" til det, så da må han få lov til å ta det i sitt tempo tenker jeg?

 

Høres ut som du er en god mor, så gutten din er heldig:)

[Anonym bruker]

ÅH! Det er som å høre om oss jo! Junior har hatt kolikk (ikke KISS/KIDD), og er nå av akkurat samme type som du beskriver her. Urolig og "sutrete". Vil kalle det "during" jeg. Han er lite utholdende ja, og godt bortskjemt helt sikkert. Jeg klarer ikke lese ham. Er han sulten, tørst, trøtt eller bare lei av å ligge alene og leke? Er så lei av at han er så urolig, og ikke sover han særlig godt på dagtid heller. Natta sover han veldig forskjellig. Oppe alt fra 2-4 ganger. Noen ganger er han bare våken og vil leke ser det ut til. Prøver å nattavvenne men alt er bare kål. Eneste rutinen vi har er leggetid ca 19.00. Det fungerer, men han våkner jo litt nå og da.... Må prøve litt som deg tror jeg: Overhøre all klagingen... Sukk. Jeg synes også han er litt liten. Såvidt passert 6 mnd min! Lykke til!

[Anonym bruker]

takk for det;-) og skjønner hvordan du har det også, det tar på med den stadige sutringa... Men vet du hva, nå har det gått litt over en uke, og jeg har oversett all sutring jeg ikke tror kommer av sult, tretthet og smerte, og jeg har fått en ny gutt! Han er så blid og fornøyd, og ligger for første gang i livet sitt å leker alene på gulvet lenge,-) Hvis du vil høre litt mer om hvordan jeg har gjort det, kan du gå inn på

http://www.kiss-kiddforum.com/phpBB_norsk/phpBB/viewtopic.php?t=678

 

og

 

http://www.kiss-kiddforum.com/phpBB_norsk/phpBB/viewtopic.php?t=663

 

her har jeg skrevet mye om problemene og hvordan vi har fått resultater av å sette grenser!

[apr 07,apr 08 ,Okt 10,prøver]

hva med tenner? øreverk? sjekket dette? minehar og kiss (begge 2!! og det er 12 mnd imellom dem)eldste var værst. hun slet i tillegg med gjentagne ørebetennelser og hadde 1 mnd med sutring før tannfrembrudd. natt som dag....

[aaha]

tror det mest har gjeldt for oss ar vi har kommetinn i en dårlig sirkel, siden han nå er så mye mer blid når han ikke får oppmerksomhet av sutring lenger. men har i bakhodet at han selvfølgelig kan plages av noe fra tid til annen, men begynner å merke forskjell på den type sutring nå. Han er i strålende humør om dagen, foruten de dagene han har sovet dårlig på natta, og da får han lov til å ha en dårlig dag selvfølgelig.Tror ikke det har vært snakk om tannpine her, siden han enda ikke har fått tenner, og har tidligere sutret i flere måneder.

 

men det med øreverk, hvordan finner man ut det? han har mye ørevoks, det er deteneste jeg har lagt merke til.

[kimble]

Dette høres veldig, veldig kjent ut!

 

Vi sliter med nøyaktig det samme med vår lille røver på sju måneder. Det er veldig åpenbart at vår lille ofte hyler fordi han kjeder seg og ikke fordi han er plaget med tenner eller andre ting.

 

Vi har også prøvd en del velmente råd, men det eneste som ser ut til å ha en effekt er å passe på at vi ikke "belønner" sutring, hyling og skriking. Det gjør selvfølgelig vondt i mamma / pappa hjertet, men vi vil ikke ha en baby som styrer livet vårt til han er 18.