Gå til innhold

Unge Fosterforeldre


lillebie87

Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg har smugtittet her inne en liten stund, og fulgt med, men nå har jeg lyst til å skrive en liten post her inne...

Jeg har alltid drømt om å bli fosterforeldre, akkurat fordi jeg føler det er så utrolig stort behov for det, fordi det er en veldig givende oppgave å hjelpe ett barn som trenger det så sårt, og fordi jeg er generelt veldig interessert i arbeidet rundt "barnevernsbarn".

 

Jeg har alltid sett for meg at det er mange år til.. Fordi vi er for unge..

Men jeg sendte en mail til fosterhjemstjenesten i kommunen vår for en ukes tid siden, og fått utrolig mange positive tilbakemeldinger.

 

Vi er ett samboerpar på 21 og 22 år i skrivende stund, og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at vi er noe mer modne enn andre samboere på vår alder.

Festing er det nesten helt slutt på (bare en tur ut ved bursdager o.l), og vi har to hunder. Vi har kjøpt oss leilighet (på jakt etter hus nå), og jobber som besøkshjem for 3 barn. Vi jobber begge to innenfor helsesektoren, og sammen har vi ett utrolig godt forhold som har vart i 3 år, og er forlovet og jeg synes vi har en veldig stabil økonomi.

Vi samarbeider godt, og sammen har vi snakket masse om dette med å bli fosterforeldre, spesielt ettersom han ene vi er besøkshjem for, er fosterbarn selv. Dette har gitt oss litt mer innsikt i arbeidet.

 

Jeg trodde jeg skulle få blankt "NEI, vent til dere er eldre" som svar på mailen min, men de tok meg faktisk imot med åpne armer. De ga oss litt betenkningstid med noen spørsmål vi burde vurdere oss imellom på mail, og når vi returnerte at dette var noe vi ønsket å vite mer om ville de gjerne komme på hjemmebesøk hos oss.

 

Vi har ingen barn selv, men jeg synes vi har mye erfaring, og hadde vi fått til dette hadde vi blitt veldig glade.

 

Er det noen flere som er unge og fosterforeldre her? Noen som har fått samme oppmuntrende svar selvom man er unge?

 

Kan noen fortelle meg litt om hvordan veien nå går vidre? Hvor lang tid kan ting fra hjemmebesøk til godkjenning ta? Og noen som vet hva barnevernet tenker om unge fosterforeldre og alder på fosterbarn?

 

Er jo dette vi skal snakke om på hjemmebesøket, men er litt spent jeg altså.. Kanskje det er dette vi velger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Heisann!

 

Den første tanken som slo meg når jeg leste innlegget ditt var at dere er jo det "perfekte" valget for en liten baby i langtidplassering. (Det var bare mine personlige tanker...)

 

Jeg ser jo at dere er unge, men alderen har ikke alltid så mye å si, dere virker veldig stabile til å være så unge. Jeg er relativ ung selv og er fostermor.

 

Barnevernet vil nok plassere et barn som passer inn i alder hos dere. Det ville vært unaturlig å få en ungdom på 16 år i huset når dere er så unge. Vil nok tro at barnevernet ville vurdert barn under f.eks 3 år til plassering. Dere er selv med på avgjørelsen om hvilke aldersgruppe som passer inn hos dere.

 

Veien fungere omtrent slik:

 

Dere tar kontakt med barnevern eller bufetat (noe dere har gjort)

 

De tar da kontakt med dere

 

Det blir et hjemmebesøk av bufetat hos dere hvor dere kan stille spørsmål og de blir kjent med dere.

 

Dere blir meldt på pride

Pride kurs varer i 3-4 mnd, som oftes 3-4 helger.

Mens dere går på pride skriver dere en bok, eller rettere sagt svarer dere på en rekke spørsmål om livet deres. Om oppdragelse, din barndom osv. Svarene dere gir diskuterer dere med kursholderene mellom kursene på hjemmebesøk.

 

Etter pride tar dere valget om dere ønsker å bli fosterforeldre, dere blir da plassert i "fosterforeldrebanken" hvor dere ligger til der blir full treff for et barn. Da tar de kontakt med dere igjen og dere får igjen et valg. Dere kan fortsatt si nei hvis dere føler det barnet de forteller om ikke passer inn hos dere.

 

 

 

Hvor langt til de forskjellige tingene tar varierer fra plass til plass. Noen plasser er det stort behov for fosterforeldre og de ønsker dere gjennom pride så fort som mulig og de har gjerne et barn som er aktuelt før pride er ferdig. Andre plasser kan der stå lenge å vente på at dere blir perfekt match til et barn. Det er barnet de skal finne foreldre til, ikke et barn til dere...derfor er det noen som må vente lenger enn andre. Alt spiller inn om det passer perfekt for barnet, bakgrunn for plassering, religion, allergier for husdyr osv.

 

Dere blir etter pride godkjente av bufetat. Etter det har dukket opp et barn må dere godkjennes med tanke på dette barnet i barnets hjemkommune og deres hjemkommune (hvis det ikke er samme kommune).

 

 

Forskjellen på bufetat og barnevernet:

 

Bufetat (barn, ungdom og familie etaten) har ansvar for opplæring og oppfølging av fosterforeldre.

Barnevernet har ansvar for barna.

 

Dere vil derfor ha kontakt med bufetat helt frem til det dukker opp et aktuelt barn for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for ett innholdsrikt svar! :-)

Jeg har nesten havnet litt der hvor jeg tenker at alder for min del har ikke så mye å si, så lenge jeg kan føle meg som en "forelder" i forskjellen til barnet, så jeg er enig med det at det ikke er så veldig aktuelt med en tenåring.

Vi har snakket litt om det her hjemme, og vi har foreløpig litt forskjellige tanker om dette med alder, men jeg regner med at vi kommer nok helt klart til en enighet der. Min samboer tenker helst rundt 8-12 år, mens jeg kunne godt tenkt meg fra 6 år og nedover. Gjerne spedbarn også, dersom det er behov for det. Det viktigste er at jeg, samboer og barnet har en god match!

 

Vi fikk faktisk mail nå, og dato for første besøket hvor hun ville informere oss litt + at vi kunne få stille spørsmål, ble 28.11. Ser frem til denne dagen! Blir spennende!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke bufetat vil godkjenne dere til fosterforeldre for barn som ikke biologisk kunne vært dere.

 

Ergo; 8-12 år er å sikte litt høyt....da vill den yngste av dere vært 9 når dere ble foreldre. Det er ikke realistisk.

 

Hvis vi sier realistisk alder å bli foreldre var 18 og 19...så vil dere kunne bli godkjent til barn under 3 år. Forstår du?

 

Det skal være en sammenheng mellom deres alder og barnets alder. En fostermor på 50 ville aldri bli godkjent for plassering av et barn på 2 år på langtidsplassering....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre så tar du feil der!

 

Jeg har kontakt med fosterhjemstjenesten her, og her er ett utsnitt av mailen jeg fikk når jeg spurte endel spørsmål

:

"Alder på barn til unge fosterforeldre: Det har vi ingen faste tanker om. Det kan være lurt at det ikke er helt usannsynlig at det kunne vært biologiske barn, men jeg vet også at det er flere unge par som har gjort en kjempeinnsats for en ungdom. Dette er noe som vi vil komme tilbake til underveis i prosessen mot å bli fosterforeldre."

 

Så det er desverre ikke helt riktig at man KUN blir godkjent for barn man KUNNE vært biologiske foreldre til, men for min egen del ville jeg nok synes det er litt enklere! :-)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi er selv i prosessen nå med å få en ungdom i hus,og vi er 27 og 28 år gamle. Vi kunne jo ikke biologisk vært foreldre til h#n men det er nok i mange tilfeller en fordel likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ingen regel uten unntak! Selvfølgelig finnes det unntak her også, men som oftest vil nok bufetat at alderen skal harmonere.

 

Dere på 27 og 28 år, hvor gammel er ungdommen?

 

Hvis ungdommen er 13 ville dere vært 14 og 15 når dere ble foreldre hvis det hadde vært biologisk....det er faktisk fysisk mulig.

 

Alt går selvfølgelig på helheten, men jeg tror ikke noen i barnevernstjenesten vil godta en 21 åring som fostermor til en 12 åring. Du har rett og slett ikke nok livserfaring. Men, for all del: bare hør med dem, det eneste jeg er redd for er at de tror dere ikke har nok innsikt i deres egen situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

h#n er 14 år gammel.

kunne kansje vært mulig men det er jo en annen debatt:)

poenget er at man skal naturligvis ha nok livserfaring og "vett" til å kunne hanskes med en ungdom i fosterhjem,som som regel kommer med endel ballast..Men alle mennesker og alle saker er så forskjellige at det er umulig for oss her å konkludere med noe...

 

Synes dere skulle fortelle fordeler og ulemper med å være så unge, og vise at dere er reflekterte over situasjonen. Da vi hadde første hjemmebesøk hos oss var de faktisk skeptiske til vår unge alder, og vi er jo noen år eldre enn dere...

men stå på,og lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Å bli fosterforeldre innebærer en total omveltning av livet, spesielt siden dere er så unge. Jeg (26 år) og samboer (28 år) har et fosterbarn på 17 år, h?n flyttet sammen med oss for et og et halvt år siden. Vi har begge en del kunnskap om feltet da jeg er barnevernpedagog og sambo er førskolelærer. Vi har aldri angret på at vi ble fosterforeldre, men det er viktig at man tenker godt igjennom hva man går til. Det er utrolig givende og meningsfullt, det er gøy og spennende, det er slitsomt og krevende, det er frustrerende og utfordrende. Man lærer utrolig masse om seg selv, hverandre, relasjoner, systemer og verden. Det er jo også stor forskjell på fosterbarn, hva slags bagasje de har med og hva det krever av dere... Vær åpne, ærlige og realistiske i forhold til hva du selv tror du kan og er villig til å håndtere. Det er en kjempe viktig "jobb". Mitt personlige råd, uten at jeg vet noe om dere, er at hvis dere har en bitte liten tvil om dere skal bli forsterforeldre eller ikke, så vent. Det er aldri for sent. Nyt hverandre så lenge, og legg fra dere tanken for en stund og ta den fram igjen senere. Det er et langsiktig valg som påvirker manges liv (deres, familien deres, venner, fosterbarnet og dennes nettverk). Uansett hva dere velger lykke til!

PS. Vi har nettopp fått et eget barn og det byr på noen ekstra utfordringer å være i denne situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HI her.

Takk for svarene fra dere. Vi har hatt møte med fosterhjemstjenesten og en student, og har nå blitt invitert til å bli med på ett PRIDE-kurs med oppstart i Mars.

Vi er begge åpne og ærlige på at dette kurset går vi for å lære, ikke fordi vi VET at vi skal bli fosterforeldre. Kommer tvilen underveis, så går vi ikke lengre. Vi er begge åpne om at dette skal være en felles avgjørelse, og at det skal passe oss AKKURAT nå, og vi gjør det ikke uten å være 100% sikre...

 

Det blir spennende å se hva fremtiden bringer, men ja, jeg VET at det gjør stor forskjell i livet vårt dersom vi får ett fosterbarn i vårt liv, men samtidig tror jeg det vil gi mer glede enn sorger, og at dette kan veie opp til syvende og sist.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vell skrevet at vi kunne tenkt oss 0-6 år, og bufetat har ikke sagt noe om det enda.. Ikke noe annet enn det jeg har skrevet lengre opp på siden her.. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 år senere...

Vi er begge 25 år, og er i småbarnsbanken 0-2år 😊 Har ventet siden april 😝😏 Fikk beskjed av barnevernet at vi hadde omsorgsevne til å ta imot feks en 13 åring, men støttet valget vårt da vi ikke har barn fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...