36 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Ved avføring kan man se en stor ruglete kul i skjeden. Bakre skjedevegg må presses tilbake på plass med fingeren for å få tømt tarmen skikkelig. Noen som har denne diagnosen? Hva har blitt gjort i ditt tilfelle? Hva er årsaken? Har du noen tilleggsdiagnoser som utsetter deg spesielt for å få dette, som feks EDS? Hvordan løser dere problemet med løfting av små barn? Hvilke behandlig har dere fått tilbud om. Noen som har hatt positiv effekt av elektromagnetisk stimulering?

[Anonym bruker]

Jøss, ikke mange jeg har "møtt" med samme skade som meg.. Kort fortalt; 18mnd siden fødsel. De 7 første månedene måtte jeg tømme tarmen med fingrene, men ble bedre etterhvert. Ennå ikke helt bra, kommer litt an på konsistensen til avføringen. Det har ikke blitt gjort noe som helst for meg. Var hos gynekolog 2 måneder etter fødselen som påviste skaden og fortalte meg hva det var (var ganske langt nede på den tiden..). Hun fortalte at det kunne opereres, men jeg var altfor ung til å bli operert (30), for jeg skulle sikkert ha flere barn. Prøvde å overbevise henne om det motsatte uten hell, men nå er hun ikke akkurat den mest samarbeidsvillige typen heller. Fikk hormonkrem av henne for å unngå tørr skjede (!!!), brukte ikke den nei.. Var jo ikke akkurat on target den behandlingen. Tror ikke jeg har noen tilleggsdiagnoser, hva er EDS? Fortell gjerne hvilke behandlingstilbud du har hørt om, er ivrig på å bli frisk nå.. Prøver å samle mot til å gå til legen, men blir sliten bare av tanken på en ny runde.

[Anonym bruker]

Jeg har fremfall av fremre skjedevegg og litt fremfall i bakre skjedevegg. Ikke så mye at jeg må bruke fingrene for å tømme tarmen, men at jeg kjenner at det er avføring der hvis jeg stikker fingeren inn. Slik var det ikke før fødselen. Det som plager meg mest er en "kule" i skjedeinngangen pga nedfall av fremre skjedevegg. Jeg fikk Vagifem vaginaltabletter og de hjelper meg fordi østrogenen strammer opp vevet i skjeden. Den gjør også skjeden mindre tørr, det er sant, men det gjør mer enn bare det. Kulen i skjedeinngangen blir mye mindre når jeg bruker Vagifem, dvs at skjedveggen strammes opp. Dette merker jeg ganske tydelig. Jeg vet ikke om det vil hjelpe mot fremfall av bakreskjedevegg, men det hjelper mot fremreskjedevegg fremfall. Jeg blir også fortvilet over at de ikke vil operere siden jeg ikke er ferdig med å få barn. Men heldigvis har det blitt bedre hos meg, håper at det går helt over etter et år eller to. Ett år siden fødselen min forresten.

[Anonym bruker]

Hei dere! HI her. Dette her er en skade jeg tror mange ikke vil vedkjenne seg å ha, mye pga den psykiske belastningen den medfører, og fordi det ikke gjør vondt. Skaden kan være vanskelig å fremvise ved gu, pga inkompetente leger og fordi den som feks i mitt tilfelle kun synes ved avføring. Da jeg i min desperasjon fikk time hos en ferievikarlege i sommer, påsto hun at siden hun ikke kunne se noe på gu måtte det være inbilning eller en hemorroide. Jeg måtte true med å drite på gulvet hennes for å få henvisning til gynekolog... Hos gynekologen måtte jeg presse, slik at kulen kom fram. Han hadde ingen problemer med å se den. Operasjon utelukket han helt pga dårlige prognoser hos kvinner før menopausen. De opererer helst ikke før fylte 55 år, av hormonmessige årsaker. Jeg har lest om yngre kvinner som er blitt operert for dette, og det har en tendens til å komme tilbake etter kort tid, fordi det er vanskelig å ta skikkelig hensyn med små barn, stress ol. Magen må holdes helt løs, man kan ikke presse ved avføring. Dette er viktig å prøve å få til uansett som forebyggende behandling, for at skaden ikke skal forverres. Min store skrekk er at tarmen skal bli hengende ut gjennom skjeden kronisk. Nå kan jeg se den i skjedeåpningen men kun ved avføring. Hos meg oppsto skaden rett etter siste fødsel for 2 år siden, for så å forsvinne helt og for så å vende tilbake i sommer. Da raste verden sammen... I mitt tilfelle skyldes ikke skaden slapp musklatur eller skade/rift ved fødsel, men overelastisk bindevev. Eds er en bindevevs sykdom som jeg er til utredning for (også pga div andre symptomer som feks ekstremt hypermobile ledd), og folk med eds er mer disponert for denne typen skader. Gynekologen sjekket at livmor og blære ikke var nedsunket (han røsket i livmor med tang). Hos meg var disse på plass, men om skaden er muskulær synker disse også ofte ned. Noe som igjen kan føre til inkontinens. Jeg har ikke urinlekkasje, mitt problem er at jeg må trykke tarmen på plass via skjeden, for å få tømt tarmen skikkelig. Fra gynekolog ble jeg henvist til gynekologisk poliklinikk, hvor jeg fikk tilbud om et elektromagnetisk stimulerings apparat som jeg må bruke en halv time annenhver dag i minst 6 mnd før jeg muligens vil merke bedring. Det er det samme apparatet som brukes på inkontinensplager. Pga min hypermobilitet er jeg avhengig av å trene styrke med fysioterapaut. Da denne skaden oppsto måtte jeg gå ned på alle vekter, og ingen vet hvilke øvelser som fremprovoserer skaden og hvilke som bedrer den. Dette er veldig individuelt, og man må prøve seg frem over tid. Dermed ble treningen en gedigen nedtur. Jeg er nå henvist til psykomotorisk fysioterapaut, for å starte på nytt. Men ett er i alle fall sikkert; alle øvelser som gir press på buken, som feks situps er strengt forbudt. Det samme er tunge løft og hard mage. Slit og stress bør unngås, jeg blir iallefall mye verre når jeg er utslitt. Knipeøvelser hjelper, men du må være forberedt på at det kan ta lang tid (kanskje flere år) før man ser noen bedring, og ikke alle blir helt bra. Jeg får ikke til å ta effektive knipeøvelser på bussen og når jeg snakker i telefonen osv, som så mange oppmuntrer til, for min del må jeg sette av tid til å ta disse øvelsene skikkelig 3 ganger daglig. I perioder går det fint, men ofte er det vanskelig å finne motivasjon. Tena har gitt ut en brosjyre med gode knipeøvelser. Håper jeg ikke virker for pessimistisk i svaret mitt, men jeg er veldig langt nede psykisk for tiden, og dette er bare èn av årsakene. Men for å komme opp igjen må man jo begynne et sted, og da er helsa er bra sted å starte. Les svaret jeg har fått på forumet "mammaer med funksj." om forebygging og evt behandling av skaden.

[Anonym bruker]

Takk for kjempenyttig innlegg!! Meg som har det andre innlegget fra toppen.. Har aldri tidligere fått vite at tunge løft og sit-ups er fyfy.Kanskje derfor jeg ikke blir bra? Har også hypermobile ledd, og skal definitivt lese meg opp på EDS. Ang å holde avføringen myk og ikke presse, jeg fikk også det som tips 6 uker etter fødselen, men det fungerer dårlig. Når jeg har "myk" mage bare hoper det seg opp i tarmen, får ikke trang til å tømme meg overhodet og kulen blir enorm. + et enormt griseri å få det ut. Hvis jeg så får tømt meg legger det seg ogå rester i alle mulige krinkelkroker inn mot skjeden. Huff.. Har mot alle råd valgt å beholde min ganske faste avføring, får da er det lettere å få det ut uten å bruke fingrene, da holder det at jeg trykker innefra skjeden. Utrolig godt å høre om andre med samme problem, sliter både på humør, psyke og sexliv dette. Vl ha tilbake livet mitt.. Også må vi bare være flinke alle sammen til å gjøre problemet kjent, ikke akkurat forlkeopplyst om denne skaden.

[Anonym bruker]

Hei HI igjen. Her er den siden hvor de har best kompetanse på eds: http://trs.sunnaas.no/ Helt enig med deg i at vi må holde folk opplyst om dette. Her er det garantert store mørketall. Mange leger lar være å opplyse pasienten om skaden enten pga inkompetanse eller fordi de mener at man helt fint kan leve med den... Jeg kommer iallefall til å oppdatere denne tråden og den samme inne på "mammaer med funksj.", i tilfelle flere har nytte av det. Har dere fortalt mannen deres om dette? Noen andre? Selv har jeg fortalt mannen min at jeg har et slags innvendig brokk (det er jo dèt det er), og at tarmen ikke holder seg på plass når jeg bæsjer. Har ikke fortalt han hvor den kommer ut, i tilfelle han skal begynne å tenke på det når vi har sex... Prøver å ikke tenke på det selv, men det er helt klart veldig hemmende. På hverdager er jeg avhengig av å komme meg hjem på do rett etter avlevering i bhg, det er eneste muligheten til å få sitte i fred, og ikke stresse. Kommer jeg meg ikke hjem, får jeg heller ingen trang til å tømme meg, dermed hoper det seg opp, og tilstanden forverres. En helt ubeskrivelig plage på veldig mange måter.

[Anonym bruker]

Hmmm.. Tror også at jeg har fremfall av bakre skjedevegg... Merket etterfødselen at jeg så litt annerlede ut der nede, men tenke at jeg sikkert bare var hoven etterfødselen.    Nå 7 uker etter, er det skikkelig kjipt og gå på do. Det hjelper å legge litt press på mellomkjøttet når jeg må tømme meg, men når jeg presser er det nesten mer trykk på vaginaen min en rumpehullet (sorry for detaljene). Dette fører til at jeg gang på gangfår en rift eller to når jeg går på do. Veldig ubehagelig.   Jeg gjør masse bekkenbunnsøvelser og krysser fingrene for at det blir bedre. Gruer meg til hver gang jeg skal på do.... =( Hvordan oppstår egentilg dette? Hadde dere kjappe fødsler? Store barn? Selv varte min fødsel bare i 4.5 timer fra jeg kjente noe til jr var ute. Han var ca3900 og kom med ei hånd vedsidenav hodet. Brukte lang tid på å få han under synfyse benet. eller gikk alt fint.   Vil ha et baren til om noen år, men vurderer nesten om jeg vil ha keisersnitt da. heller det enn å bli "ødelagt". Miss-fornøyd

[Mmmmmmamman]

Det høres ut som om du har det omtrent som jeg har det nå. 7 uker etter fødselen gikk det av og til å presse ut avføringen med hjelp av et trykk på mellomkjøttet eller skjedeveggen, men som oftest måtte jeg ta det ut "manuelt". Sorry detaljer selv:) men det kan vi ikke tenke på, viktig å dele dette, vi er mange fortvilte rundt omkring som aldri hadde hørt om dette problemet. Jeg fikk en stor baby, 39 cm rundt hodet. Revnet ikke bakover, men fikk altså denne rektumbrokken. Tror det skjedde fordi han kom så utrolig fort ned, utdrivingsfasen skjedde i "en smell". Jordmor var (selvfølgelig) på vaktrommet istedenfor inne sammen med oss. (Jeg var eneste i fødsel på det sykehuset, likevel klarte de ikke være tilstede!) Så jeg tror ting hadde sett annerledes ut om hun hadd vært der og f.eks. skrudd av det riefremkallende dryppet sånn at det ikke gikk så fort. Han var nede i en smell mens jeg sto og hang over en prekestol. Jeg angrer som gal på at jeg ikke fikk keisersnitt, men trodde jo jeg var "skapt" til å føde, er jo det man får fortalt. Nå må jeg isteden leve med ødelagt underliv. Blir ingen flere på meg, fikk så utrolig dårlig start på småbarnsperioden med dette, og plages jo ennå. Det tar enormt med energi og går sterkt utover psyken min.

[Anonym bruker]

Dette er bare helt grusomt. Er 2 mnd siden fødsel nå. Jeg plages veldig med avføringen, å føler det kommer noe ut av vagina når jeg presser ut bæsj ( sorry detaljer). Jeg så meg i speil i dag, ingenting ser ut som det har gjort. Vet egentlig ikke hva som er hva..."gråter" Kan jeg ha et sexliv med dette??? Jeg ser i underlivet at når jeg kniper, skjer det noe, men lite. Jeg ser ikke "hullet" inn til vaginan..er det normalt??? Jeg har ikke akkurat sett meg så veldig mye der nede før.. Jeg har ikke klart å dra til GU enda..blir nok en god stund før jeg moter meg opp til det.

[Anonym bruker]

Mmmmmmamman, sjekk postkassa di. =) Miss-fornøyd

[Anonym bruker]

Jeg var til legen på en standard sjekk etter fødselen for litt siden. Hun sa at det uheldigvis var ganske så vanlig med rectocele. Hun sjekket meg og mente at det sannsynligvis ville gå seg til med tiden (misstenker at hun sa dette kun for å berolige meg). Hun så at jeg hadde noen små rifter ( for meg kjennes de drit store ut). og at jeg godt kunne bruke litt kortison på de 2 ganger om dagen for å få de til å gro. Jeg har gjort dette i 10 dager nå og det hjelper litt dær og da , men neste gang jeg går på do så revner jeg igjen... Og det står på salva at den ikke bør brukes i mer enn ei uke. Er det noe annet jeg kan smøre på? Er desperat etter gode råd nå... Miss-fornøyd

[Anonym bruker]

Å HJÆLP! Så sprøtt å lese om andre som sliter med dette. jeg trodde jeg var den eneste. Jeg har måttet brukt fingrene inne fra vagina ved hard avføring - leeeeenge. Fikk et barn for mange år siden og har brukt denne teknikken siden. Fikk et barn til for ca et halvår siden, og tilstanden er betraktelig forverret. Jeg har ikke sett på dette som noen LIDELSE før, bare en pussig greie. Ekkelt å se på trykk at jeg faktisk har noe konkret som heter rectocele, og at jeg ikke er normal/frisk. Ekkeeeeeelt!!!! Nå er jeg redd for å ha sex igjen. Kan mannen kjenne det dersom avføringen ligger langt nede? Det hender jo man ikke nylig er tømt når man har sex. Når jeg tenker etter nå, så er det nok blitt sånn at jeg bruker fingrene hver gang jeg har avføring. Før var det bare av og til. Det er ikke vondt eller noe, men veldig ekkelt å tenke på, og som sagt usikkerhet ift. sex. Legen sa jeg så normal ut, men dette er altså ikke tilfelle.. uff og huff. En gang jeg skulle ha avføring hang tarmen ut som en ball (ikke fra skjeden, men....) før avføringen kom ut. Det var en sprø opplevelse. Engangstilfelle, men alt føles veldig slapt ut der nede. Kjenner ikke noe når jeg løfter etc. Bør jeg likevel unngå dette? tar regelmessige situps også. FYFY, selv om jeg ikke kjenner noe?

[Anonym bruker]

Jeg ble veldig usikkker nå. Jeg har jo levd med dette i årevis uten å ha tenkt så mye på det. Men nå ser jeg jo at det er en skade. Jeg har hatt sex og levd livet mitt som vanlig, bortsett fra at jeg har dyttet ut siste rest av avføringen med fingrene inne fra vagina. Dere sier at det er vanskelig å få operasjon. Da er det vel bare å innfinne seg med at vi har det slik da? Gjøre knipeøvelser til krampa tar oss og så bare leve med det? Jeg har som sagt hatt sex uten at partner har merket noe uvanlig (tror jeg???) og det er jo som sagt ikke smertefullt. Men nå ble jeg engstelig for å løfte, ha sex og ta situps. Passe på å være skikkelig tømt før sex selvsagt, dette har jeg vendt meg til for lenge siden. Men jeg må innrømme at dette ikke har vært noe stort problem for meg før nå da jeg leste om det, at det faktisk er en diagnose. Nå synes jeg at det er skremmende. Kan det bli verre og verre med åra? Blir huden mellom vagina og rektum tynnere og tynnere av all manuell dytting? Ødelegger jeg meg selv mer og mer ved å bruke denne teknikken?

[Anonym bruker]

Hei HI her. Har svart deg på samme tråd på forumet Mødre med funksjonshemninger.

[Anonym bruker]

Jeg tar denne tråden opp igjen, for nå er jeg en av dere. Fått dette selv etter fødsel nr 1. Og det er ganske jævlig. Jeg har prolaps av livmor i tillegg. Har ikke fått det konstantert av lege, men jeg kjenner det selv. Hvordan lever dere med dette? Blir det bedre med intens trening nedentil?

[Anonym bruker]

Hei! HI her. Jeg har prolaps av bakre skjedevegg som ikke lar seg operere. I mitt tilfelle skyldes det en bindevevssykdom+belastning fra fødsler+tunge løft+feil trening, og er dermed ikke muskulært. Livmor er på plass, konstatert av gynekolog med tang..! Allikevel er det bare kniping som kan hjelpe musklaturen til å støtte opp vevet. Hvis det ikke er lenge siden fødsel, kan din skade skyldes svak musklatur. I så fall vil du ha godt utbytte av knipeøvelser. Vær forsiktig med mageøvelser, spesielt situps og øvelser som presser nedover. Jeg har lært å knipe under all trening. Da unngår du forverring. Det samme gjelder ved løft, bæring av baby etc. Knip og hold! Det er det eneste som nytter. Og unngå tunge løft! Amming og hormoner etter fødsel kan være medvirkende årsak til slapp musklatur. Mange merker ikke bedring før etter endt amming. Men knip allikevel! Det vil du få igjen for seinere, og på den måten kan du unngå lekkasjer. Lykke til!

[Anonym bruker]

tusen takk for svar. Jeg har visst ikke livmorfremfall likevel, var hos legen idag. Men rectocele har jeg..og antydninger til cyctocele. Ingenting henger på fremre vegg, men den er veldig slapp den også. Men rectocelen er ganske stor. Fikk beskjed om å KNIIIIIIPE. Har fått henvisning til fysioterapeut som skal hjelpe meg, da jeg har problemer med å knipe rett.Fødte for 3 mnder siden, så jeg har litt håp om at dette skal gå noe tilbake.

[Anonym bruker]

jeg har foressten også veldig åpen skjedeinngang, som gjør at kulen (skjedeveggen) synes mer enn om skjedeinngangen hadde vært sydd bedre igjen. Har dere det også?

[Anonym bruker]

Ja, jeg ble ikke sydd etter siste fødsel pga smertesjokk etter styrtfødsel. Vrengt polvott er vel et dekkende uttrykk... Kniping er bra. Unngå tunge løft og situps(iallefall før du får taket på knipingen) og press med fingeren fra skjeden ved hard avføring.

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvorfor dette ikke er mer opplyst om! Det eneste man hører om når det gjelder fødselsskader er totalruptur, og hvor forferdelig det er. Vi som får skjedefremfall..vi får jo ingen oppmerksomhet omtrent. Jeg ville ti ganger heller ha litt problemer med å holde på luft nedentil, enn å ha en vagina som blir vrengt hver gang jeg skal bæsje. Også lurer jeg på om dette er grunn til å få keisersnitt ved neste fødel? Jeg driter egentlig i om det ikke er en såkalt god grunn. For meg er det iallefall det, og jeg skal aldri føde vaginalt igjen. Vet at det ikke nødvendigvis blir værre ved en ny fødsel, men det blir garantert ikke bedre, bekkenbunnen blir jo på nytt mørbanket, og jeg som nå skal igjennom intens bekkenbunnstrening hos fysioterapeut vil IKKE ha en ny ødelagt bekkenbunn. Er fullt klar over risikoer ved KS og alt det der, men jeg risikerer faktisk ikke en enda mer fucked up vagina. Nå funker den til det den skal, sex..og vil ikke riskere noe problemer i den gården. Man skal tross alt ha et LIV etter fødselen også. Greit at det er best for baby å bli født naturlig, men det er bra for baby å ha en fungerende mor også. Jeg har slitt veldig psykisk etter jeg oppdaget at jeg hadde rectocele, og har vært på grensen til å utvikle depresjon. MEN jeg nekter å la det ødelegge livet mitt. Men som sagt...jeg tror ikke disse slappe skjedeveggene mine tåler å bli strukket maksimalt en gang til. Puuuh, godt å få det ut :)