11 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Jeg er sykepleier og jobber i en kirurgisk avd. Igår fikk jeg kjeft av sjefen min mens andre sto og hørte på. Etter en stund kom hun å beklaget seg over at hun hadde vært så krass mot meg, at det ikke var personlig kritikk, og at "feilen" jeg hadde gjort, ikke hadde ført til at noe gikk galt, det hadde ordnet seg. Siden jeg hadde hatt en meget slitsom arbeidshelg og var trett, brøt jeg sammen i gråt.. jeg klarte ikke å slutte å gråte før etter en lang stund. Sjefen min ble veldig overrasket over at jeg kunne bli så lei meg for noe hun mente var en liten sak. Jeg opplevde det ikke som noen liten sak, når hun ble så irritert på meg, og kjeftet slik. Jeg føler nå at jeg har mistet ansikt ovenfor sjefen min, og at hun nå muligens synes jeg er en "dårlig" sykepleier som ikke takler å få kritikk, eller stressede situasjoner. Mine kollegaer mente jeg hadde fått uberetiget kjeft, og at jeg ikke skulle bry meg om hva sjefen min sa. Jeg har jobbet i denne avd. i 3 år, og håper i disse dager å få meg fast stilling der, men nå er jeg redd jeg ikke vil få noen jobb pga det som skjedde.. Hva tror dere?

[Anonym bruker]

Jeg mener at sjefen din må tåle at hvis hun får lov til å ha et følelsesmessig utbrudd i form av sinne så må også du få lov til å ha et følelsesmessig utbrudd i form av gråt. Begge gikk over den proffesjonelle "streken" (satt på spissen) så der stiller dere likt. Hun bør ikke la din respons på hennes måte å håndtere situasjonen påvirke hvorvidt du skal forfremmes eller ei. Men når det er sagt så er man bare mennesker, hun hadde kanskje en dårlig dag og det hadde kanskje du også. Begge stiller likt!

[Anonym bruker]

Nå vet ikke jeg alt som skjedde, men kan ikke skjønne at en sånn hendelse skal gjøre at du ikke får fast jobb. Hvis du har jobbet der i 3 år, så må vel sjefen din vite hva du er god for. Hun vet vel også hvor travelt og psykisk belastende jobben din er, så har helt sikkert forståelse for at slike ting kan skje. Har selv brutt sammen i gråt for sjefen min, og fikk fast stilling etterpå:) Det er bare menneskelig å vise følelser.

[Anonym bruker]

Har bare en ting å si jeg; fyfader, for en dårlig og useriøs sjef!!! En dyktig sjef, vet at skal man refse sine ansatte, så tar man det i enerom! Jeg ville sagt klart i fra til "sjefen" om det der. Det er et overtramp uten like!

[Anonym bruker]

Det mest profesjonelle og gjøre i en slik situasjon er å avtale et kort møte med sjefen og forklare henne at grunnen til at du reagerte som du gjor var pga mye stress og at du var litt utslitt akkuratt da. Om du ikke vil si at det var pga jobben du var utslitt og stresset kan du si at det er privat. Da vil du helt klart sitte igjen som den sterke parten. Viktig å få rensket opp etter slike situasjoner. Selvfølgelig veldig uprofesjonellt av sjefen din å refse til deg til de grader slik som hun gjor, forran andre mennesker. Vær den voksne, avtal et møte med henne, og forklar henne din situasjon. Så skjønner hun deg kanskje bedre, og får sikkert mere respekt for deg:)h

[Anonym bruker]

Kjære anonym! Jeg vet så altfor godt hvordan du føler deg... I et år holdt jeg ut med en dårlig sjef som skjelte meg ut foran mine arbeidskollegaer og også beboerne ved sykehjemmet jeg jobbet på. Det var aldri store feil som ble gjort, kanskje bare at jeg hadde glemt å lufte på pasientrommet eller midlertdig seponert olje pga diare uten å ha spurt sjefen først etc... Jeg mener den dag i dag at jeg er en god sykepleier som bare vil det beste for mine pasienter og at kritikken var totalt uberettiget! Dette har jeg fått støtte for hos mine kollegaer. Jeg holdt ut i jobben i et år, da sa jeg opp, for sjefen hadde ingen planer om å slutte, og klagene mine førte ikke frem. Jeg gråt også mange ganger, fordi jeg er et følsomt menneske, men følte meg også veldig dum og svak av dette. I ettertid så har jeg tenkt at det er menneskelig å reagere slik, iallefall når man er sliten og trett... Dersom denne "episoden" fører til at du ikke får tilbud om fast jobb synes jeg at du skal få kollegaene dine til å snakke med sjefen din, de som mente at du ikke skulle bry deg om hva sjefen din sa. Dersom du ikke får fast jobb pga dette får du gå rette tjenestevei, som det så fint heter... Snakk med sjefen til sjefen din etc. Jeg ønsker deg lykke til, ikke gi opp, og ikke la et menneske ødelegge din selvfølelse og din tro på deg selv! Det er en styrke å vise følelser, det er min mening! :)

[Anonym bruker]

HI her. Takk for støtten! Saken var at jeg hadde fått beskjed om at en pasient var strøket fra operasjon, at det ikke ble noen operasjon. Jeg gikk derfor å sa til pasienten at hun ikke trengte å faste lenger, hun kunne spise frokost. Senere hadde sjefen min fått kontrabeskjed om at pasienten skulle opereres likevel, jeg skulle altså ventet med å gi pasienten frokost til legene hadde vært på visitt.

[Anonym bruker]

HI her. Jeg og sjefen snakket mye etter det som skjedde igår. Jeg forklarte henne at det hadde vært veldig travelt i helgen, derfor var jeg sliten og trett. Dessuten er jeg en person som stiller store krav til meg selv, jeg synes det er trist når jeg gjør feil, og tar det ofte tungt, tenker lenge på det. Men, jeg lærer av mine feil og begår dem skjelden igjen, heldigvis. I tillegg er det endel som har skjedd hjemme i det siste. Alt dette forklarte jeg for sjefen min igår, og det virket som hun forsto meg. Likevel sliter jeg litt med tanken på at jeg mistet kontrollen over meg selv slik at hun så det! Det var noen her som sa at det er en styrke å vise følelser, skal tenke litt på den!

[Anonym bruker]

Sjefer er mennesker også, og det er menneskelig å feile. Hun beklaget det jo etterpå. At HI begynte å gråte, kan jeg ikke tro har noe å si for om hun får fast stilling eller ikke.

[Anonym bruker]

At pasienten ble strøket for operasjon er jo bare en filleting. Det bør sjefen din også skjønne. Jeg ville gjort akkurat det samme som deg. Det er ingen andre en sære kirurger som lider av en sånn tabbe, og det har de faktisk bare godt av:)

[Anonym bruker]

Jeg syns det er feil av henne å kjefte på deg foran dine kollega. Om det er noe hun vil ta opp med deg, så burde hun ta det i enerom. Syns det er veldig uproff. av sjefen din. Du har hatt en slitsom helg, ikke rart du bryter sammen. Alle må da vel få lov til det. Jeg syns ikke du skal bry deg noe mer om det. Det er over, og det er ikke noe mer du kan få gjort med det. Men du kan si til sjefen din at neste gang hun har noe å kjefte på deg for, så burde hun ta det privat og ikke foran andre.

[Blue Lady]

En sjef har da ingenting med å kjefte på sine ansatte, og i alle fall ikke fremfor andre! Er man misfornøyd med en ansatt tar man det opp konstruktivt og saklig under 4 øyne. For en drittsjef du har!