256 svar til dette emnet

[Loyloy]

^^^Hehehehe my kind of humor!

[Ingen skal få!]

Dette var ikke under fødselen men en stund før. Jeg hadde fått innvilget planlagt keisersnitt og gikk jo bare og ventet. Så sier mannen min, mens han gir meg en klem "Stakkars deg.." så sier jeg "hvorfor det?" "det må være jævlig vondt med rier..s kulle ønske du slapp" d'oh klart man slipper rier når man har keisersnitt ;-) han hadde ikke fattet det han da

[Snuppelupp og hengepupp]

He he, sambo hadde hørt av en kompis som nylig var blitt far, at lystgass, det måtte han bare prøve. Så da vi var alene et øyeblikk, lånte han maska og tok et skikkelig magadrag. Akkurat da titter jordmor inn og spør om jeg vil ha noe mat. Sambo var da så lattertrengt at han ser rett på jordmora og spruter ut i latter. Har fortalt etterpå at han tenkte "herregud, det her er jo IKKE morsomt, men jeg MÅ bare le".    Også var jeg igang med pressriene, og han prøver og støtte meg på alle tenkelige måter. I det jeg trekker pusten for å presse på nytt, hører jeg at han gjør det samme. Ser opp på han og han er helt rød i fjeset. Jeg sier "synes du presser du og jeg", og begge jordmødrene begynner å le.

[Sauen og ungene]

Sambo sa masse rart under fødselen... Riene begynte på natta, og han var helt i hundre når vi skjønte hva det var. men det tok sin tid da. I tolvtiden hadde vi akkurat vært på sykehuset en tur, og blitt sendt hjem igjen (trengte ekstra oppfølging under fødselen pga dysmatur baby, men de sa vi ikke trengte å være der) Vi fant ut vi skulle reise en tur til svigermor. sambo ringer svigermor og sier "Vi kommer opp på lunsj. Forresten, nå skal hun føde." Når vi kom opp der hadde svigermor en venninne på besøk, som er jordmor. Sambo sier til hun dama: "Du må bare unnskylde Camilla, hun har rier". hehe... Utpå kvelden begynte det å gå ganske hardt for seg. Riene var KONSTANTE og jeg hadde skamvondt. Vi hadde ikke sovet på 2 døgn da , og var skikkelig trøtte begge to. Sambo sovnet da. Jeg vekket han og sa "Nå har jeg SKIKKELIG VONDT altså..." Da kom han med at han bare MÅTTE få sove en liten time.,, Hehe... Når han skjønte hvor fort det gikk, kom han seg opp da. Han sa "Nå reiser vi!" og så ringte han føden og sa "Nå kommer vi, enten dere vil det eller ikke!" Det gikk rimelig kjapt opp til sykehuset, og vi forsto at dette kom til å gå fort. Vi møtte på en taxi som nektet å flytte seg, så da satte han på nødblinken og skrek "Flytt deg for helvete!" Taxien flytta seg ja=) 25 minutter etterpå hadde jeg pressrier, og etter 5 pressrier var hun ute!

[På vei igjen <3]

Knallbra tråd :) Jeg husker ikke mye mannen sa under fødselen, men jeg husker da vannet gikk. Jeg hadde lagt meg, og var ganske så naken. Plutselig fosset vannet ut, og jeg ropte på mannen som var på badet, vannet går! Da presterte han å svare: Er du sikker på at alt vannet går? Heh, ja, ALT vannet går!!! Så måtte vi ringe etter ambulanse, for hodet var ikke festet. Jeg gaulte at han skulle finne klær til meg, og han svarte: trenger du det da? Mens han knipset bilder av meg kliss naken i sengen... Da vi kom til sykehuset spurte han igjen jordmor: Er alt vannet gått? Hun så dumt på ham og sa, det er alt eller ingenting. He he :)

[mamma til 2 jenter:)]

hehe....morsom tråd:-) hmmm..kan ikke huske at min mann sa så mye morsomt..men han gjorde noen morsomme ting..:-) Da vi kjøte til sykehuset hadde jeg EN lang rie som varte i 15min..han fikk panikk for jeg skrek "å nei jeg tror hodet kommer nå!!!" kremt..jeg hadde bare 4cm åpning..hehe..så han kjørte i 100km i/timen gjennom byen med nødlysene på slik at alle bilene flyttet seg....jeg lo mye av det etterpå:-) Ellers er han livredde sprøyer den store mannen, så når jeg fikk epidural gikk han ut på gangen, og turde ikke komme inn igjen før legen hentet han og sa at nå kunne han komme inn igjen.. Ellers satt han egentlig bare å ga meg drikke og holdt kjeft under fødselen...hvit som ett lik vel og merke..tror han var veldig redd siden jeg skrek slik :-)

[Nusseline♀♀♂]

Da vi skulle ha nr 3 og var igang på sykehuset sier mannen -Kanskje han kommer til barne-tv! -Nei, sier jordmor det tar nok lenger tid enn det. Tiden gikk og jeg hadde 6 cm åpning når jeg ble trillet ned på opr. for akutt ks. Og lille gutten vår kom til verden 18.00 presis! :D

[litakine og Theodor]

jeg var høygravid, hadde gått opp 30 kg, og begynte å bli rimelig klar for å få ungen ut. Fødselen starter med at vannet går kl 2 på natta, han spretter opp av senga, og utbryter: "også akkurat idag da, som jeg la meg så sent" - Akkurat som om jeg bryr meg om at det passer han dårlig, hehe

[Nusseline♀♀♂]

Når jeg tenker over det.. Kanskje han hørte pappa? At det var derfor han bestemte seg for snarveien? :D

[mamma til 2 jenter:)]

ale...hahaha, leeeeeeeer:-) hmmm...tror kansje svigermor mente hvordan det gikk med deg?!!:-)

[Fire småtroll]

Første fødselen min startet med at vannet gikk da jeg reiste meg fra senga tidlig en søndag morgen to uker før termin.. Oh, shit!!!! Kommer det fra meg, og mannen reagerer med å snu ryggen til meg og sier ikke et ord. Etterpå fortalte han at det var fordi han trodde utbruddet mitt kom av at bikkja hadde driti på gulvet og han orket ikke stå opp for å ta det..... :-) Jeg hadde jo vraltet meg inn på do, med en "elv" av fostervann etter meg på gulvet. Mannen hadde vel i mellomtiden fått gnidd søvnen ut av øynene og ropte om alt var greit. Vannet har gått, svarte jeg og han lurte på hva det betydde.. Det gikk heldigvis opp for han etterhvert at fødselen faktisk var igang. Han sa ikke noe morsomt under fødelen egentlig, men da ungen satte deg bom fast og de kom med sugekopp og en saks, satt han og holdt seg for ørene og nynnet, for en kollega hadde advart han om at det værste ved hele fødselen var lyden av at de klippet i mellomkjøttet der nede..

[Sebra]

Med nr 2 kom han med en del dume komentare.  Jeg hadde gått 14 dager på overtid var på sykhuse pga modningstabletter. Å ingen ting skjede. Så pluselig  fikk jeg noen rier og jordmor sier vi får følge med men du kommer IKKE til å føde i natt. 1 time 25 min etter på er barne født. Klarer gubben å si jøss du fødte i natt like vel........... Mitt under rier klemer jeg hånden til gubben for det gjør veldig vondt. Da sier han au du klemer hånda mi så hardt gjør vel ikke så vondt det der.

[TrøttSomEiStrømpe-]

ler så jeg griner! husker ikke om sambo hadde noen minneverdige komentarer under fødselen... men han er ikke spes glad i sprøyter.. når jeg fikk epidural skulle  han stå forran meg og holde meg, men så stiller han seg plutselig på knærne, og jeg hører jordmor spørre : åssen går det med far? og han svarer: far må bare ned på gulvet en tur, så la han seg ned (bedre det enn å besvime da) så måtte ene jormora komme og holde meg mens jeg fikk epidural.. stakkar. ellers var han flink da, holdt meg i hånda, hentet bøtte når jeg måtte spy osv... :)

[Nusseline♀♀♂]

He he ja nå kom jeg på noe som skjedde da jeg skulle ha første. Fikk slike "vepsestikk" i ryggen (sterilt saltvann) og mannen liker ikke sprøyter og ble hvit som et laken og jordmor måtte kjøre inn en seng til han! :D

[Ravna]

Så fryktelig morsomt var det i grunnen ikke, men det fikk meg til å tenke litt på hvordan menn egentlig fungerer. Fødsel nummer en startet midt på natten av at vannet gikk og veene startet. Jeg hadde lest om førstegangsfødsler og regnet med at det kom til å ta en liten evighet, og ble ganske bekymret da jeg merket at det raskt ble VELDIG vondt (tenkte at hvis det skulle øke på den måten i et døgn eller så, så kom jeg til å dø, men fødselen viste seg å ta fire timer fra begynnelse til slutt). "Det gjør så vondt!" sa jeg til samboeren min der vi stod på soverommet, klare til å dra. "Trøst deg med at det blir vondere!" repliserte han, sauen! Tror han prøvde å være morsom, men det falt sååååå på stengrunn! Men han fikk rett, da. Under andre fødsel satt pappaen (ikke den samme som til nr 1) og leste avisen mens jeg hadde veer. Jeg fødte på ABC, og fikk ikke lov til å gå i vannet på grunn av høy fosterlyd, derfor hadde jeg ingen smertelindring i det hele tatt. Både mannen min og jeg lå i en stor dobbeltseng, og mens jeg krøllet meg sammen og jamret meg gjennom veene, satt han 30 cm unna meg og leste avisen, uten en gang å se opp. Jeg er ikke slik som blir sint eller skriker høyt under fødselen, jeg føler meg bare elendig og klarer bare å ynke meg, men jeg tenkte i mitt stille sinn at han var en ufølsom jævel!

[Crazyyyyyyyy:)]

Samboer kom litt etter meg på sykehuset fordi jeg kom inn med ambulanse. Han tenkte å liste seg inn ubemerket på rommet, men presterte å snuble i den tråden mann drar i så jordmor kommer inn! hehe! Litt flau han da.

[Elle Vilde]

Jeg våknet ca en uke før termin av at det var litt bløtt i senga. Jeg gikk på do og tisset, og idet jeg la meg ned igjen kom det DEN fossen i senga. Jeg reiste meg opp og mer fostervann strømmet ut på gulvet. Jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått og at vi måtte dra på sykehuset (skulle komme med en gang hvis vannet gikk pga noen komplikasjoner). Mannen min reiste seg opp, gikk rundt senga og så på vannet på gulvet og i senga, sa "Å, ja"  og gikk tilbake til sin plass og la seg under dyna og SOVNET momentant! Underveis til sykehuset ble vi stoppet i politikontroll. Det har faktisk aldri noen gang skjedd før. Jeg var rimelig stressa og håpet det ikke tok lang tid. Når det ble vår tur, sa mannen: "Vi har ikke tid til dette, for vi skal på sykehuset og føde" Vi fikk heldigvis kjøre videre... De så vel at jeg hadde stor mage og satt på et håndkle...

[Scorpiogi]

Han sier en del morsomme ting, mannen min. Jeg var på englandstur like før unnfangelsen, så da vi var hos jordmor på ul sier han, "nå skal du finne ut om ungen er lagd FØR england, I england eller ETTER england. Kommer det ut en rødhåret skotte med krøller vet vi jo svaret uansett. hehe..." Under fødselen tok han seg en sup lystgass, og ble bare stående midt på gulvet med et dumt glis etterpå.. :) Og når gutten var kommet ut, nesten 5 kg!, sier han med stolthet i stemmen:"Vi har fått et stort, stygt troll!", full av beundring over den store handa til gutten :o)

[Adalis]

Mannen min og moren min var med meg da jeg fødte. De oppdaget plutselig den skriveren hvor riene tegnes opp (etter det beltet på magen) De fant også ut at de kunne se på hvor fort den gikk opp, og dess fortere dess vondere fikk jeg. Så de fant frem stoler og greier og satt der og ropte ut: Nå får du en sterk en altså, denne kommer til å gjøre skikkelig vondt, herregud så hard denne blir... Trodde jeg skulle slå de begge to. Hadde riene ganske tett, så fikk ikke til å si noe før det hadde godt noen rier, men da sa jeg at de kunne pelle seg tilbake til plassene sine og holde kjeft..