Gå til innhold

Morsomme ting MANNEN sa under fødselen?


~sjiraff~

Anbefalte innlegg

Første fødselen min startet med at vannet gikk da jeg reiste meg fra senga tidlig en søndag morgen to uker før termin.. Oh, shit!!!! Kommer det fra meg, og mannen reagerer med å snu ryggen til meg og sier ikke et ord. Etterpå fortalte han at det var fordi han trodde utbruddet mitt kom av at bikkja hadde driti på gulvet og han orket ikke stå opp for å ta det..... :-)

Jeg hadde jo vraltet meg inn på do, med en "elv" av fostervann etter meg på gulvet. Mannen hadde vel i mellomtiden fått gnidd søvnen ut av øynene og ropte om alt var greit. Vannet har gått, svarte jeg og han lurte på hva det betydde.. Det gikk heldigvis opp for han etterhvert at fødselen faktisk var igang.

Han sa ikke noe morsomt under fødelen egentlig, men da ungen satte deg bom fast og de kom med sugekopp og en saks, satt han og holdt seg for ørene og nynnet, for en kollega hadde advart han om at det værste ved hele fødselen var lyden av at de klippet i mellomkjøttet der nede..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Med nr 2 kom han med en del dume komentare. Jeg hadde gått 14 dager på overtid var på sykhuse pga modningstabletter. Å ingen ting skjede. Så pluselig fikk jeg noen rier og jordmor sier vi får følge med men du kommer IKKE til å føde i natt. 1 time 25 min etter på er barne født. Klarer gubben å si jøss du fødte i natt like vel...........

Mitt under rier klemer jeg hånden til gubben for det gjør veldig vondt. Da sier han au du klemer hånda mi så hardt gjør vel ikke så vondt det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ler så jeg griner!

 

husker ikke om sambo hadde noen minneverdige komentarer under fødselen... men han er ikke spes glad i sprøyter.. når jeg fikk epidural skulle han stå forran meg og holde meg, men så stiller han seg plutselig på knærne, og jeg hører jordmor spørre : åssen går det med far? og han svarer: far må bare ned på gulvet en tur, så la han seg ned (bedre det enn å besvime da) så måtte ene jormora komme og holde meg mens jeg fikk epidural..

stakkar. ellers var han flink da, holdt meg i hånda, hentet bøtte når jeg måtte spy osv...

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he ja nå kom jeg på noe som skjedde da jeg skulle ha første. Fikk slike "vepsestikk" i ryggen (sterilt saltvann) og mannen liker ikke sprøyter og ble hvit som et laken og jordmor måtte kjøre inn en seng til han! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fryktelig morsomt var det i grunnen ikke, men det fikk meg til å tenke litt på hvordan menn egentlig fungerer.

 

Fødsel nummer en startet midt på natten av at vannet gikk og veene startet. Jeg hadde lest om førstegangsfødsler og regnet med at det kom til å ta en liten evighet, og ble ganske bekymret da jeg merket at det raskt ble VELDIG vondt (tenkte at hvis det skulle øke på den måten i et døgn eller så, så kom jeg til å dø, men fødselen viste seg å ta fire timer fra begynnelse til slutt). "Det gjør så vondt!" sa jeg til samboeren min der vi stod på soverommet, klare til å dra. "Trøst deg med at det blir vondere!" repliserte han, sauen! Tror han prøvde å være morsom, men det falt sååååå på stengrunn! Men han fikk rett, da.

 

Under andre fødsel satt pappaen (ikke den samme som til nr 1) og leste avisen mens jeg hadde veer. Jeg fødte på ABC, og fikk ikke lov til å gå i vannet på grunn av høy fosterlyd, derfor hadde jeg ingen smertelindring i det hele tatt. Både mannen min og jeg lå i en stor dobbeltseng, og mens jeg krøllet meg sammen og jamret meg gjennom veene, satt han 30 cm unna meg og leste avisen, uten en gang å se opp. Jeg er ikke slik som blir sint eller skriker høyt under fødselen, jeg føler meg bare elendig og klarer bare å ynke meg, men jeg tenkte i mitt stille sinn at han var en ufølsom jævel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer kom litt etter meg på sykehuset fordi jeg kom inn med ambulanse.

 

Han tenkte å liste seg inn ubemerket på rommet, men presterte å snuble i den tråden mann drar i så jordmor kommer inn! hehe! Litt flau han da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg våknet ca en uke før termin av at det var litt bløtt i senga. Jeg gikk på do og tisset, og idet jeg la meg ned igjen kom det DEN fossen i senga. Jeg reiste meg opp og mer fostervann strømmet ut på gulvet. Jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått og at vi måtte dra på sykehuset (skulle komme med en gang hvis vannet gikk pga noen komplikasjoner). Mannen min reiste seg opp, gikk rundt senga og så på vannet på gulvet og i senga, sa "Å, ja" og gikk tilbake til sin plass og la seg under dyna og SOVNET momentant!

 

Underveis til sykehuset ble vi stoppet i politikontroll. Det har faktisk aldri noen gang skjedd før. Jeg var rimelig stressa og håpet det ikke tok lang tid. Når det ble vår tur, sa mannen: "Vi har ikke tid til dette, for vi skal på sykehuset og føde" Vi fikk heldigvis kjøre videre... De så vel at jeg hadde stor mage og satt på et håndkle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han sier en del morsomme ting, mannen min. Jeg var på englandstur like før unnfangelsen, så da vi var hos jordmor på ul sier han, "nå skal du finne ut om ungen er lagd FØR england, I england eller ETTER england. Kommer det ut en rødhåret skotte med krøller vet vi jo svaret uansett. hehe..."

 

Under fødselen tok han seg en sup lystgass, og ble bare stående midt på gulvet med et dumt glis etterpå.. :)

 

Og når gutten var kommet ut, nesten 5 kg!, sier han med stolthet i stemmen:"Vi har fått et stort, stygt troll!", full av beundring over den store handa til gutten :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen min og moren min var med meg da jeg fødte. De oppdaget plutselig den skriveren hvor riene tegnes opp (etter det beltet på magen)

De fant også ut at de kunne se på hvor fort den gikk opp, og dess fortere dess vondere fikk jeg. Så de fant frem stoler og greier og satt der og ropte ut: Nå får du en sterk en altså, denne kommer til å gjøre skikkelig vondt, herregud så hard denne blir...

Trodde jeg skulle slå de begge to. Hadde riene ganske tett, så fikk ikke til å si noe før det hadde godt noen rier, men da sa jeg at de kunne pelle seg tilbake til plassene sine og holde kjeft..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett etter at jeg hadde fått epidural, etter en lang og slitsom natt. Så fikk endelig meg og kjæresten sovet og samlet litt krefter igjen. Etter en liten stund kom legen som satte epiduralen, inn igjen for å sjekke åssen det gikk. Da utbrøt kjæresten min i halvsøvne. "Å, jeg drømte akkurat om deg!" "ååkeeeii" svarte legen med et flir om munnen.

 

Det skal sies, til min kjæres forsvar, at vi hadde ventet lenge på denne epiduralen og det var en lettelse når den kom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg våknet midt på natten av at jeg måtte tisse. Og gikk på do. Kjente at noe knapp i magen, og det sildret litt mer enn vanlig. Når jeg reiste meg opp, kom den første rien. Jeg ropte inn til mannen og ba ham komme inn på badet. Jeg sto rett opp og ned på badegulvet mens det dryppet fostervann av meg. Nå er det igang sa jeg, jeg tror vannet mitt gikk. Han titter ned mellom beinene mine og sier: Er du sikker på at du ikke bare tisser?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en herlig tråd! :D

 

Da jeg skulle føde førstejenta, hadde jeg selskap av min mor og min engelskspråklige mann. Hodet var synlig og det var midt mellom to pressrier at jordmor messet, for at jeg ikke skulle trykke akkurat da: "Pust! Pust!" Min mann syntes nok det så veldig ubehagelig ut for babyen å sitte fast på den måten, så han var helt "enig" med jordmora, og stemte i med brennende iver: "Push! Push!!"

 

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er vel ikke sånn hysterisk morsomt, men.... da jenta vår endelig var ute etter 40 timer med slitsomme rier, var det første jeg spurte om: er det en jente? Hadde fått vite kjønn på UL, og først på slutten av svangerskapet begynte vi å tenke at det faktisk kunne være feil - så jeg var litt spent.

 

Ingen svarte meg, selv om det var fem, seks personer i rommet, jeg ble litt nervøs for at noe var galt. Jeg spurte igjen, litt mer innstendig, ER det en jente? Jordmora som sto og snurret henne ut av navlestrengen sa med et smil at det kunne nå pappaen få svare på - jeg titta bort på ham, men han var absolutt ikke i stand til å si et eneste ord, han hadde nok med å kjempe mot tårene :) Idet han prøvde å si noe kom det bare et hulk, så JM løfta henne opp så jeg fikk se.

 

Han sa senere at han prøvde desperat å "ta seg sammen", for jeg grein jo ikke i det hele tatt!! Hadde trodd jeg skulle gjøre det, men jeg var bare så letta at jeg bare gliste da hun var ute. Så det var han og jordmorstudenten som sto der og hulka i kor, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha. Da jeg var ferdig og hadde fått ut jenta mi tenkte jeg jo ikke en gang på at morkaka skulle ut. Og i allefall ikke at det og skulle være ubehagelig. Da det siste presset alikevel kom kikket jeg på jordmor og sa " hva skjer nå da?" Og pappan kikket på meg og sa "det kommer en til" og begynte å le. Jeg syntes ikke det var så morsomt jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med nr 1 mente de på UL at jeg blitt gravid et dato da jeg var hjemme i Stockholm for å feire jul. Jeg sa at nei det er helt umulig, men hun var så sikker at min kjære til sist spurte om han faktisk var pappen. Vi kjente ikke hverandre så godt.

 

Med nr 2 måtte jeg dra til ma+pa en litt lenger periode og da tullet vi og sa at ja da får vi se om jeg er gravid igjen når jeg kommer hjem. Hehehe liksom. Dagen etter at jeg kom hjem tok jeg gravtest og VAR gravid. Min kjære trodde jeg tullet når jeg ringte ham. "ja da blir det svenskeunge igjen"....vi har lett mye åt dette.

 

Men det jeg syntes var jævli morsomt var nå nylig da han seint en kveld sier: "Forrige gang var det mye bedre fordi da visste vi når ungen kom" (blev satt igang på overtid) "Nå kan hun komme når som helst, kanskje midt i natten og det er sån stress. Du vet jeg ikke takler stress". Hahaha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ler så jeg griner av detta jeg!! :)

 

samboer sa ikke no morsomt som jeg kan huske, men riene startet på natta, da vi akkurat hadde sovnet etter å ha vært på fest samme kvelden, så han var rimelig trøtt å sliten!!

 

da vi hadde kommet oss på sykehuset noen timer etter, begynte jeg å få rimelig vondt kan du si, da finner samboer ut at han må hjem å lufte bikkja.. stakar, han hadde tross alt vært inne hele natta!! eehh... han hadde vel ikke dæva om han måtte vært inne litt lenger...jeg hadde ikke lyst til at han skulle dra, for det var ikkeno særlig å sitte der med vonde rier aleine!! hehe... det var vel en reaksjon han fikk det da:) (hadde ikke vært no stress å fått noen andre til å lufta bikkja da :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han sa ikke så mye morsomt,men jeg hadde så lyst på McFlurry under fødselen,så han gikk ut og kjøpte den til meg!ha ha ha:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var veldig flink under fødselen, men han hadde litt vondt for å forstå at det virkelig var i gang, enda vannet hadde gått og vi hadde kjørt til sykehuset i ambulanse. Han lurte på om han ikke kunne ta en tur på jobben for det var litt dumt at kundene måtte vente.... Men så ble veene kraftigere, så da skjønte han hvor han måtte være:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk alvorlig preeklamsi, så det ble bråbestemt et akutt ks. Jordmor sier før de trillet meg av gårde: "I kveld blir dere foreldre", hvorpå den blivende far sier:" Åh skitt, hva har vi gjort?!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riene mine begynte kl 6 om morgenen, og det tok ikke lang tid før det bare var 5 min. pause mellom dem. Vi gjorde oss klare til å kjøre på føden, (tar ca 1 time). Men da jeg var på vei ut døren sier han plutselig: Vent litt, jeg må nett spy! Så der står jeg og holder meg fast i dørkarmen mens han er på badet og spyr... Men det var bare begynnelsen....:) Hele veien lå han ca 10-15 km/t UNDER fartsgrensen, det var sånn at jeg måtte si flere ganger at det var greit at han ikke brøt fartsgrensen, men at han godt kunne holde den! Hele veien klagde han sånn over at han måtte sånn tisse...og da vi nesten var kommet fram sa han: Åh, jeg klarer ikke holde meg lenger! Er det greit at jeg stopper på det busstoppet der?? Jadda...enda godt at jeg er en tålmodig kone:) Ja, så stoppet vi utenfor sykehuset - da klarte han å kjøre i en mur, så noe knakk av foran på bilen...! Stakkars mann, tror han var litt stresset!

 

Men etter det gikk alt veldig fint og han var så flink atte! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenta mi ble født 12 dager før termin, og Sambo var på besøk hos noen fra jobben, så ringte jeg han og ba han om å komme hjem, så spurte han; kan jeg ta med de andre vi er midt i et spill skjønner du.

 

Han kom hjem alene 10 min etterpå, da så :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...