Mødre som holder ungene tilbake fra far...

[Anonym bruker]

Det må vel som regel finnes en god grunn for det?

Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg hadde klart å stole på at far til barnet mitt var i stand eller moden nok til å takle ansvaret det innebærer!

 

Jeg er jo menniske jeg også!Hadde jo trengt litt tid for meg selv men så lenge jeg ikke er sikker på at han takler ansvaret eller husker å gi han mat når han skal,at melka på flaska er rett tempratur,bleie skift,at han ikke lar barnet gråte for lenge,ikke gå i fra barnet hvis han f.eks vil ha seg en dusj,ta vakk skadelige gjenstander og ting fra stua---f.eks medisiner som han har glemt gang på gang--eller brevåpneren som fortsatt ligger tilgjengelig på stuebordet

 

Er klarer rett og slett ikke stole på han!!!

Han driter liksom i hvordan jeg gjør ting eller er redd for----føler han mangler litt faderlig intuisjon!!!

 

Men kansje jeg tar feil...kansje jeg undervurdere han!

[Anonym bruker]

Jeg har dåra oppe for at han kan være med barnet hos meg eller ta han med en time men ikke over natta

 

Syns til og med et par timer er skremmene!!!

Å jeg er faktisk ingen hønemor!

 

Er ikke redd hvis venner eller familien hans eller min passer barnet men hans egen far!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke når min mann, faren til vårt fellesbarn har våre barn sammen med sine særkullsbarn, for han er ikke i stand til å sette grenser for hans barn i forhold til våre barn.

Mange ganger har måltider etc måtte lide, fordi de ikke passet inn med hans barn. En gir ikke mr.lee suppenudler til en 1 åring fordi en ikke tar seg tid til å lage mat, eller stikke innom en butikk for å kjøpe middagsglass. En lar ikke unger som insisterer på å gjøre ting på sin måte få springe rundt med en baby som ikke selv greier å holde nakken, slik at det kan skje ulykker.

Han har tre store særkullsbarn som rett og slett ikke er til å stole på. Og det er greit, men da lar en de ikke få ta en liten baby på stellebordet alene, når de selv plutselig kan finne på å gå i fra barnet der.

Slike ting blir gjort hele tiden fordi han lar seg distrahere av de andre ungene og deres behov, så han kan gå å spille data med den ene og la våre barn være alene med de andre, han kan også la våre være alene mens han selv lager middag eller gjør andre ting.

Når min stesønn på ti stå med mitt barn opp-ned, eller skal kaste babyen iluften og gripe da skrier jeg STOPP, men faren han lar alt passere. Han støtter meg når jeg er der, men jeg VET at han ikke følger opp like bra når jeg ikke er til stede. Så jeg går aldri ut når de er der.

Det er fryktelig slitsomt å ikke kunne stole på barnas far, så all sympati, og jeg hadde heller ikke kunne sende barna mine til en slik far som du beskriver. En er nødt til å kunne stole 100% at barna har det trygt for fysisk skade, og at far også tenker på mt, bleier, frisk luft, leking, trøsting og rett og slett tar seg av barna.