vidio kasett av samboerens tidlgere ekteskap.

[tirild]

Min samboer har de (oppforstørret) bildene fra sitt tidligere ekteskap i boden vår + vidio-opptakkasett fra bryllupet med sin eks liggene i vår stue,er det veldig teit av meg å reagere på det???

[SusieQ]

Jeg syns vel at han må få lov å beholde minnene sine, men kanskje at de ikke skal stå fremme. Ha de i en eske på boden eller noe. Hans tidligere liv er jo også en del av ham og det kan jo hende at hans tidligere barn ønsker å se videoen og lign en gang. Ta vare på det, men ikke ha det fremme er mitt råd.

[~~DoraDora~~]

Jeg viste dette innlegget til min mann nå, og han bare rister på hodet....

 

Han sier at han absolutt ikke kan forstå at din mann trenger å ha minner fra sitt mislykkede ekteskap. Han sier at det absolutt ikke er normalt i det hele tatt. Hvorfor trenger han å ha minner fra et mislykket ekteskap?

 

Mannen min kommenterer også det SusieQ skriver...om at hans tidligere liv er en del av ham, og at han derfor må få bevare minnene. Til det sier han NEI, NEI og atter NEI!!! Det er kun barnet (som var et resultat av et feilgrep i fortiden hans...) som fortsatt er en del av livet hans.

 

Jeg kan heller ikke forstå hvorfor han vil gjemme på dette. Hadde han likt at du gjemmer på ting fra dine forhold?

 

Jeg er iallfall glad for at min mann ikke har hatt behov for å ta vare på slike ting. Da jeg kom inn i livet hans, var slike ting kastet for lengst. Heldigvis både for meg og barna vi har nå. Og vi vet at eksen hans også har kastet slike ting. (Det har stebarnet mitt fortalt oss)

 

Selv om jeg ikke har barn fra tidligere forhold, så har jeg også hatt en fortid men en annen mann, men jeg ser ikke på den fortiden som en del av livet mitt den dag i dag. De ferreste gjør vel det? ...Og de ferreste har behov for å gjemme bilder og andre minner. Ærlig talt!!!

[velger nick en annen dag]

Dersom han har barn fra sitt tidligere ekteskap så vil det vel være en grei ting å pakke ned disse sakene til det/de barna og sette det bort på lagring eller noe?

 

Ser godt at du kanskje ikke vil ha det liggende fremme men ta vare på det for de evt barnas skyld.Så kan de selv velge å kaste det om de vil det, men da har de ihvertfall valget.

 

 

[~~DoraDora~~]

Men hva i all verden skal barna med det da? Og som min mann sier, så er det ikke barna som skal bestemme dette. Han ville iallfall ikke at særkullsbarnet hans skulle ha hatt bilder liggende. ( Det ekteskapet varmislykket, og et feilgrep sier han, og det er ikke noe godt minne i det hele tatt).

 

Jeg synes at du HI skal fortelle mannen din hva du synes om dette. Spør om han hadde syntes det var greit at du fortsatte å holde fast på minnene fra din fortid, slik som han gjør. Da kommer han helt sikkert til å tenke seg om. Det er så typisk at en ikke tenker helt over hva en gjør selv (for en vet jo med seg selv at det er fortid, og at det ikke betyr noe for en lenger).

[Gjest]

Nå har vi jo sett tidligere også, Dillå at du og mannen din tenker annerledes enn mange andre om det å ta hensyn, det å ta vare på det som har vært osv. Når jeg forteller min mann hva du har svart, er det han som rister på hodet... Å omtake et barn og et ekteskap som utelukkende et feilgreip, sier mer om ham enn om ekteskapet og dama. Sånn historien har utviklet seg, er det klart at det ikke er det han ønsker nå, men han må da være voksen nok til å ta ansvar for det valget han engang tok! Noe annet blir umodent for meg.

 

Hvis HI synes det er vanskelig, synes jeg at mannen skal ta hensyn til det. Å kreve at han kaster det, synes jeg er å dra det altfor langt. Jeg skjønner heller ikke at det å ta vare på noen minner er å holde fast i fortiden. Det å ha skapt et barn sammen er faktisk en viktig fortid. Det er viktig for barnet å se at det en gang fantes noe felles selv om det ikke er der lenger. At det skal være truende at han tar vare på noe for barnets skyld, viser vel at den nye ikke er trygg nok i forholdet og at sjalusi kan komme til å hindre et godt samarbeid mellom foreldrene - for barnets skyld.

[lab79]

*Dillå*:

 

Stakkars barn som vokser opp med en far som kaller dem for feilgrep!! Om ikke han liker å tenke/huske på at han en gang var gift med og glad i moren deres, så er det vel uansett godt for dem å se bilder av foreldrene smilende sammen?

 

Fortiden er en del av oss! man får ikke ting ugjort eller usagt!!

 

Til Hi: som en annen skrev så kan mannen din plassere bildene og videoen i en bod. Skulle ikke være nødvendig at du skal måtte se dem støtt og stadig. :-)

[alfaalfaalfaalfa]

Vel Dillå... Jeg tenker og mener det samme som deg. Forstår ikke helt poenget. Ikke mannen min heller. Han har også kastet alt som omhandler eksen, og han kan på ingen måte forstå hvordan barna skal ha glede av dette...

 

Jeg har også skilte foreldre- JEG VILLE IKKE I MIN VILLESTE FANTASI KUNNE SYNES DET VAR KOSELIG Å SE PÅ BRYLLUPSVIDEON TIL FORELDRENE MINE!! Det ville vært pinlig på én måte, og dessuten helt FEIL!

 

Barna er jo fullstendig klar over at foreldrene ikke er sammen lenger, og det å se en bryllupsvideo tror jeg ville kunne forvirre mer enn å glede (kommer ann på alder selvsagt).

[alfaalfaalfaalfa]

Siste setning ble litt klønet skrevet... mener at evnen til å forvirre barna er større jo yngre barna er.

[Hjertefamilien]

Dillå mente vel ikke at barna var feilgrep, men ekteskapet...

 

Min mann kastet alt. Han har ikke noe behov for fotografbildene tatt i anledning deres forlovelse..... Det forholdet var også ett feilgrep, men resulterte i en fantastisk sønn!

 

Han fikk forøvrig bildene i en eske som eksen hans hadde pakket ned. Ergo, hun ville heller ikke ta vare på de.

[Gjest]

Jeg er faktisk tilbøyelig til å være enig med dillå og jeglikeråværeanonym..

 

Det hører ingen steds hjemme med en bryllupsvideo i stuen med sin nye samboer/kone! Og barna som han har med eksen har ingen interesse av å se den heller. Hadde det vært video fra barna selv var små, og mor tilfeldigvis var på den hadde saken vært noe annet..

 

Vi har en del fotoalbum og videoer fra snuppa til min mann var liten, og de ligger i en kiste i boden, med snuppa sitt navn på. Pappaen har sagt at den dagen hun flytter for seg selv, skal hun få se gjennom og kaste det hun vil kaste og spare på det hun vil spare på.

- Noe før det blir det ikke tatt frem! Og jeg er enig. Hvorfor rippe opp i de minnene nå, når barna bare blir forvirret av det. Vent med det til de er store nok til kanskje å forstå hvordan det livet fungerer.

 

Og Dillå: Det er lov å si at man har gjort et feiltrinn. Selv om man ikke mener barna er et feiltrinn.. Det er faktisk lov å ønske at du hadde fått barna med en annen kvinne!

[~~DoraDora~~]

Ja ikke sant!!!

 

Alle og enhver ser vel på et ekteskap som endte i skillsmisse, som et feilgrep vil jeg tro. Bortsett fra de som er skilt uten å ha ønsket det selv da.....

 

Og så tror jeg at de fleste som har særkullsbarn,- og som senere til slutt har funnet DEN RETTE, skulle ha ønsket at det var den rette som var moren/faren til ALLE ens barn.

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Etter å ha lest det dere har skrevet her, så må jeg bare si det Dillå sier. Ta HENNES mann mener dette. Det er ikke sikkert at andre mener det samme....

 

Jeg har alltid hatt veldig god kontakt med mine besteforeldre og foreldre. Og jeg er i dag VELDIG takknemlig for at de har spart på alt fra da de var unge. Jeg får bli kjent med dem på en helt annen måte en jeg hadde klart uten.Gamle kjærlighetsbrev fra ekser, bilder av gamle venner/ vennepar osv. For meg er dette viktige minner å føre videre. Hvordan alt faktisk var likt den gang da..... Det var også utroskap, sjalusi, enorm kjærlighet, hat osv selv om det var en annen tid.

 

Og jeg syns det er spennende å tenke på at min far har vært gift en gang. Jeg har sett bilder av henne, og tenkt at, hadde det ikke vært for at hun ikke var snill, så hadde ikke jeg vært her. Hun er også grunnen til at jeg ikke er døpt.

 

Men det er hva jeg mener og føler. Men det gjør da ikke Dillås mann. Og det er sånn det skal være. Og som partner så skal du høre på og respektere det den andre føler. Og da blir det vel best for alle parter at han kanskje tar vare på det, men kanskje på et loft eller kjeller.

 

Jeg tror uansett ikke at du skal ta det så tungt. Det er mange som syns at sitt første bryllup var fint. Og det er jo egentlig flott. Det var jo flott og spesielt da. Alle kommer jo med en fortid............ :-)

 

 

 

(",)

 

 

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Jeg må bare si en ting til. Jeg har vært forlovet, hadde satt dato for bryllup, men vi brøt forlovelsen. Og min mor omtaler alltid dette for "ditt feilbegrep, tulla!" Og jeg blir like sint hver gang. For for meg så var ikke dette et feilbegrep. Jeg var utrolig glad i han, og jeg gjorde det rette den gang da. Og jeg er stolt av mine valg, og jeg har lært mye. Denne forlovelsen, og bruddet har ført til at jeg har endret meg. Og det er viktig for meg å ta vare på dette. Det var en viktig periode i livet mitt.

 

Jeg kunne ALDRI tenkt meg han tilbake nå, men jeg er takknemlig for hva det forholdet gjorde med meg. Og jeg har mange gode minner.

 

 

 

(",)

[:::) Frøken Velferdsrett]

Innidæsjælåpplevelse på gulvet dette var flott skrevet :-)

[ana baroma]

Hm, jeg har da vært samboer tidligere jeg også uten at jeg ser på det som et feilgrep:) Jeg har bilder av exen og meg sammen fra turer og ferier, men jeg har dem ikke framme. De ligger godt gjemt, og er en del av historien om meg.

 

Når mannen min snakker om forholdet han var i, så ser han jo tydelig at de ikke passet så godt sammen, men de hadde jo noen fine år sammen uansett, og jeg synes det hadde vært trist om de hadde ti ulykkelige år som ektepar. Og jeg har funnet bilder av dem, bryllupsalbum osv da jeg flyttet inn her, og alt det er pent bortgjemt. Tenk så trist om gutten de fikk en gang vil ha det, eller tippoldebarna for den sakens skyld.

 

Så det er ikke teit å reagere på det, men pakk det vekk og la barnet få det når han eller hun blir voksen. Historien og livet sitt kan man jo ikke akkurat løpe fra. Men man trenger jo ikke å legge det helt opp i dagen heller:)

[velger nick en annen dag]

Mulig barna ikke har brukt for sakene i det hele tatt,men hvorfor i all verden er det så vanskelig å ta vare på det til barna er store nok til å ta den avgjørelsen selv?

 

Om man pakker ned noen bilder og en videokasset så tar vel ikke det så stor plass?Det handler ikke om å "la barna bestemme" noe som helst.Det handler om å gi dem et valg(når de er store nok til det)

 

Vi er alle farget av det livet vi har levd,og jeg er nå ihvertfall glad for å være den jeg er i dag.Jeg vil ikke si at mitt forrige ekteskap var noen stor suksess (i og med at jeg ble skilt) men jeg skammer meg da ikke over det!

Og har derfor ikke noe stort behov for å "utslette alle bevis" fra jordens overflate.

 

[Gjest]

Er det barn inne i bildet her?

 

Hvis det er det så syntes jeg at de kan få dette på evt rommet sitt.

Mine barn her har bildet av sin far på rommet sitt uten at min samboer reagerer på dette. For meg er det en selvfølge at de skal få ha dette.

 

Selv jeg, lager album og slike ting og nå sitter jeg å limer inn bilder av familieturer jeg og min x har hatt med barna. Klart ferier fra min fortid skal inn i albumet, det er en del av mitt og barna mine sine minner.

 

Jeg kan liksom ikke kutte de turene ut bare fordi dette er av min fortid!

[Gjest]

Jeg syntes det er trist å lese hvor inntens noen fjerner minner fra fortiden.

 

En ting jeg har lært i livet er ikke å gå rundt å angre og forbanne min fortid,MEN LÆRE. Altså tar jeg med meg lærdom av alt som skjer.

 

At du og mannen din uttaler barn som feilgrep er helt forkasterlig!

Så jeg sier tilbake til deg Ærlig talt!!!!

[Gjest]

"Rister på hode" atter en gang her. Greit at en ikke ønsker å ha minner framme hvis det er minner fra en tidliggere voldelig x eller lig. Men helt ærlig, hvis barna ikke kan få bevare slike minner til senere, hvilke signaler sender dere ddda?????????? AT å ha en tidliggere fortid er noe å skamme seg over?

 

Og dette med feilgrep:::: NOE gode egenskaper må x ene ha hatt, siden de har barn sammen.

Hvis alle setter seg ned å tenker etter hvilke gode egenskaper de hadde da de giftet seg/laget barn/første daten SÅ finner man noen, og kanskje man kan gjøre seg den tjenesten ved å tenke på det enn som feilgrep!

[Gjest]

Jeg må bare legge til her hvor mye både mine barn og min stesønn syntes det er kjempekoselig å titte i albumene her.

Mine barn ser på bilder fra da jeg og dems far var sammen, min stesønn ser på album jeg har laget til han med bilder fra min samboer, stesønn min og stesønns mor.

 

Jeg gjør dette for barna og selvom jeg og min x ikke fikk det til funke, vil det ikke si at han er den store stygge ulven som truer hele hjemmet her, langt i fra. Vi er trygge nok her hjemme til å ha det slik og unner barna det til tusen å ha et åpent sinn.

[Gjest]

Må sitere deg "Hvorfor rippe opp i de minnene nå, når barna bare blir forvirret av det. "

Mener du virkelig at barna blir forvirret over å ha en mor og en far?

Tror heller barn blir forvirret over å tro at mange flere parter var innvolvert i det to personer har når man lager barn og fødsel! Kan kanskje skape en større forvirring det.

[freebird]

Jeg må si jeg blir overrasket over en del bastante meninger her. Jeg kan bare ikke se vitsen med å kaste alle bilder bare fordi man har blitt skilt??! Min mann har hatt alle sine gamle fotoalbum med bryllupsbilder og alt helt siden skillsmissen, ekskona ville ikke ha de men mannen min ville spare på dem for barna. Selv om de er skilt er det faktisk hyggelig for barna å ha muligheten til å se på bilder av foreldrene sine om de vil. Albumene ligger på loftet, det er jo ikke noe vi har framme, men det ville aldri falt meg inn å kaste dem!?!? Jeg har selv skilte foreldre og synes det er artig å se på gamle bilder av dem, tenk så stusselig om alt det var kastet?!?!!??

 

Vi har til og med et lite samlealbum i stua med bilder av alle "våre" barn. Min mann fikk kun 10 babybilder av sin første datter, og på et av disse er moren med. Jeg har allikevel tatt dette bildet med i albumet, det er jo hyggelig for barna å se på og det plager meg ikke i det hele tatt. Jeg lever jo med vissheten om at min mann har vært gift, jeg bor jo sammen med to sprell levende bevis!

 

Jeg tror det er viktig å godta historien og rette blikket fremover...

[SusieQ]

Min mann har også videofilmer fra bryllupet og masse andre bilder og videoer liggende. Selvfølgelig ønsker han ikke å kaste disse da barna han har med sin x kone ikke ønsker at disse skal bli borte. Jeg har ingen problemer med at disse filmene og bildene fins eller at mine stebarn ønsker å bevare dem. Forstår at slike ting blir ødelagt rett etter skilsmisse ved hat forhold, sier ikke at jeg syns det er riktig, men å ødelegge de eller kaste de etter mange år er veldig egoistisk. Syns man skal være voksen nok til å godta at barna kanskje en gang skulle ha lyst til å se mamma og pappa bli gift. Hvorfor ødelegge det for dem? Og om de ikke skulle ha lyst til det så blir det barna som får velge det og ikke dere.

[ostekaka]

Jeg hadde reagert på det. Jeg hadde ikke sett hans behov for å ta vare på bilder av seg og eksen, like lite som jeg selv har behov for å ta vrae på bilder av min eks. Når jeg skulle flytte å kom over bilder av meg og eksen, også innrammede, da var det jo mest naturlig å legge dem i bosssekken, ikke i esken med ting jeg skulle ta med meg inn i mitt nye hjem, med min nye mann.

 

Jeg bryr meg ikke om om dette forholdet er del av meg, og har påvirket meg til å bli den personen jeg er i dag. Hva om barna mine skulle funnet dem når de blir større, det hadde ikke vært noe koselig i det hele tatt. At ungene mine skulle sett meg sammen med en annen mann.

 

Mine foreldre var begge i langvarige forhold før de fant hverandre, dette er noe jeg som stor/voksen fant ut. Har heldigvis sluppet å dumpe borti esker med bilder og suss, klapp og klem av dem sammen med andre. Hadde jo bare vært flaut, her må en jo også tenke litt på fellesbarna, og la dem få slippe til å måtte forholde seg til ekser etc.