Litt feigt der her men.

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Har opprettet 2 kontoer her inne. En hvor jeg kan være meg selv og en hvor jeg kan bruke sånn som nå da jeg må bare få lettet hjertet og spurt om vanskelige råd uten og bli gjennkjent av venner & bekjente her inne. Jeg er ei dame som venter mitt 2.barn. Har et barn fra tidligere forhold. Har tvilt veldig sterkt på om jeg har valgt rett ang og få et barn til :-( Jeg har bestandig hadd et stort ønske om og få 2-3 barn.Men når Hverken jeg eller min kjæreste har særlig inntekt eller utdanning så tror jeg at vi har et stor problem :-( mange av dere tenker vell at dette burde vi tenkt over før vi bestemte oss for og få barn og bla bla men jeg ble gravid litt uventet for og si det sånn ( nei det er egentlig heller ikke noen unnskyldning). Men nå sitter jeg alltså fint i det. Jeg elsker de daglige sparkene fra baby'en i magen. Jeg tenker på at det er et liv i magen. Så utrolig herlig følelse. Ble helt rørt på ultralyd. Pappa'n er så god også. Blir helt satt ut jeg. Huff, dette er sannelig ikke lett alltså. Sitter med dårlig samvittighet og gråter hver dag for jeg tenker på om jeg gjorde rett i og beholde mirakelet i magen :-( Vet det er helt normalt og ha sånne tanker i svangerskapet men jeg tenker disse tankene heletiden. Abort har heletiden vært helt utelukket, uansett så hadde jeg aldri klart og tatt abort. Jeg har begynt og tenkt litt på adopsjon men det skjærer i meg og tenke sånn :-'( Jeg vill ikke gi i fra meg barnet mitt men gjør jeg det rette med og beholde det og kanskje ikke klarer og forsørge det helt? Vær så snill og kom med noen råd. Hadde blitt utrolig takknemlig.

[Gjest]

Det aller aller viktigste er jo at barnet er ønsket og har foreldre som bryr seg om det - og det høres jo absolutt ut som det da. Utenom det er det vanskelig å gi noen råd. Aner jo ingenting om deres situasjon. Er dere i jobb begge to eller hvordan er det? Hvis ikke dere er det ville jeg vel gjort alt for å komme meg ut i arbeid. Så sant begge har en inntekt - selv om det ikke er til å bli rik av - så får man det vel alltids til å gå på et vis.. Kjøp mye brukt, spar på det dere kan spare osv. Men som sagt, er vanskelig å si noe når man ikke kjenner deres situasjon..

[Idun<3tosmå<3]

Det viktigste for et barn er vel omsorg og bli elsket!

Barn bli ikke mere lykkelige av å ha tonnevis med leker, de fineste klær og alt det der!

Tror nok dere fint klarer å gi også dette barnet en god oppvekst!!

Jeg tror barn som ikke har den enkleste oppveksten økonomisk sett er bedre rustet til å overleve den store verden når de skal klare seg selv!

 

Bruk heller det at dere ikke har utdanning, og kanskje har det trangt økonomisk i livet til å inspirere barna når det kommer til skole og utdanning!

Det er sikkert ikke enkelt, men positive tanker og innstilling kommer man langt med!!

 

Lykke til!

 

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Joda vi har jo klart oss fint til nå :-) Jeg har uføretrygd pga en skulderskade og samboer går på attføring (men vill jo før eller senere får seg jobb) spørs bare hvor lang tid det tar. Så det er ikke store greiene og skryte av i inntekt. Babyen er veldig ønsket i utgangspunktet og vill bli utrolig elsket. Jeg har også trøstet meg med at barna mine får ihvertfall all den kjærligheten og omsorgen de trenger. Jeg vill jo så klart gjøre det beste for barna mine. Hvem ville vell ikke . Men spekulerer av og til om det er rett og få barn. Vanskelig dette ja :-( spesielt når jeg har et barn fra før som jeg elsker av hele mitt hjerte. og når man har barn fra før blir det vanskeligere og skulle evt velge og adoptere bort dette barnet.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Virker som du kan ha fått svangerskapsdepresjon...da er alt trist og ser mørkt ut!:-( Dette kan du ta opp med jordmor, og du blir henvist videre enten til psykiatrisk sykepleier eller psykolog. Denne henvisningen SKAL gå raskt, men kan hende du må mase!

 

Når det gjelder forsørgelse så er det masse hjelp å få, og det er jo ikke så dyrt med barn,- vogn og utstyr kan dere kjøpe brukt. Klær kan dere arve eller også kjøpe brukt, og babymat er ikke så dyrt i begynnelsen. Etterhvert som tida går blir det dyrere, men da har dere kanskje fått dere bedre økonomi!:-)

 

Vi er to studenter som har 15000 til sammen fra Lånekassen i måneden, og leie og strøm utgjør 8000 av budsjettet. Vi har ikke bil, så greier oss fint med det vi har nå selv om dette er lite med tanke på gjennomsnittsinntekten. Snulla har alt av det hun trenger, og det kommer spira også til å få!:-)

[AnnCoglillepinky=)]

Dette går så bra så Klart dere klarer dere! Mange som er i samme båt som dere. Bare ikke la deg påvirke av de som mener at man må være så veldig etablert for å få barn. Hvis du mener at du kan ta vare på barnet, så klarer du det

[mammamammamammamor]

du kan kontakte sosial kontor eller noe lignenede, undersøke om dere får bo støtte, du får gratis regnskapføring og økonomisk veiledning på sosial kontoret. har selv måttet gå dit et par ganger for en del år siden, før mannen min fikk fast jobb.

det høres ofte vanskligere ut å klare seg enn det ofte er, tro du meg eg vet det.

det første året dekker barnetrygda bleier og mat, engangstøtta dekker div utstyr ol.

[spirenr 2 er gutt!]

Det kan ikke være så lett når man føler det økonomiske ikke ligger helt til rette... Men dere har et barn fra før, jeg regner med at dere har en del utstyr og klær fra han/henne..?

Kanskje dine triste tanker har noe med svangerskapet å gjøre? En form for svangerskapsdepresjon? Har du tatt dette opp med lege /jordmor?

Så lenge du og mannen din er glad for at barnet er i magen og kan gi masse kjærlighet, er dette på langt vei nok for barnet. Ikke glem det

Familie og venner støtter dere også.

 

Lykke til.

[-oOOOStorken AirlineOOOo-]

siden du er ufør kan du søke om forsørgningstillegg hos nav, i tillegg kan du søke om bostøtte=)

vår økonomi er heller ikke av den beste, jeg jobber som ekstrahjelp og sambo er ufør, men vi er bestemt på å klare dette..=)

har dere familie rundt dere som stiller opp å hjelper til letter det jo også litt=)

 

tror dere blir å klare dere fint, som sakt over her, kjærlighet kommer før overflødi matrealistiske ting, iallefall mener jeg det=)