Da Lillejenta kom til verden:-))) ( Ikke les hvis du er litt redd for å føde)

[Gjest]

Fredag 8 juni dro vi inn til føden for å settes i gang. Akkurat som med det forrige barnet mitt, viste det seg nemlig at jeg hadde for lite fostervann på slutten. Morkaken hadde fått nok.

Undersøkelser viste at jeg ikke var særlig moden- et par cm åpning , mne hard livmorhals- så da måtte de sette pille for å starte modningen. Så ble jeg koblet til ctg- registrering og måtte ligge helt i ro i to timer, slik at pillen ikke flytter på seg.

OK- lite skjedde, og etter 6 timer så var det ingen endring- ny kur osv. Ytterligere 6 timer gikk, klokken var nå 11 på kvelden. Hadde hatt mye vondt, men ante selv at det ikke hadde kommet så mye utav det- det var for uregelmessig/usystematisk. Men jeg var sliten av vondtene og nerver. Ble sjekket- ørliten forbedring.... Fikk nå sovemedisin og beskjed om å ta et par paracet og dra hjem for å sove, så skulle jeg komme tilbake om morgenen og fortsette kuren.

 

Vi dro hjem. Jeg tok et bad og pillene og gikk i seng. Var deppa nå...så for meg en ny lang resultatløs dag dagen etterpå og at det hele ville ende med keisersnitt- man får hvertfall her i byen bare fire forsøk på kur før de tar snitt.

sovnet faktisk- deilig det!

Våknet i to- halv 3 tiden- auau...lå i halvsvima og stønnet...tiden gikk litt og det ble værre og så måtte jeg på do...skikkelig diare om og om igjen og inn og ut av dusjen, også disse voldsomt vonde riene da! helt forvirret jeg skjønner dere..De var vanvittig intense, men varte jo bare i toppen 20 sek og kom med 1/2 til 1 minutts mellomrom: Hva var dette? Ikke helt klar i hodet selv og fort temmelig borte av smertene. mannen min ser på meg og sier at nå drar vi for dette er alvor! Han ringer føden og skal så hjelpe meg på med klærne- riene kommer nå som hagl så dette var ikke helt enkelt:-) På et eller annet vis kommer vi oss i bilen og mannen min kjører flat pedal til sykehuset. Vi følte nå at det hastet virkelig. Jeg blir trillet inn på føden på båre og de hjelper meg av med klær og opp i sengen. Klokken har passert fem om morgenen. Nå kommer skuffelsen: 3 cm åpning...og fortsatt hard livmorhals....

 

Jeg ble så fortvilet! Hang jo på lystgassen og hadde sååå vondt og så var jeg fortsatt ikke kommet lenger? Hvordan skulle dette gå?

 

Det som så skjer, har jeg bare uklare bilder av. JM vil etter kort tid sjekke igjen, og ting har skjedd- har nå fire cm og myk hals (toppen 10 minutter var passert) Epidural ble bestilt og veneflon satt osv...Men slikt rakk vi aldri. Jeg var fortvilet og helt borte- ville dø skrek jeg visst (huff)- og hylte og brølte og stønnet (det gjorde faktisk godt nemlig, fikk krefter av det og utløp for smerten og det at jeg var redd)

 

 

Jeg gaula hvertfall på et vis jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre! Ba om unnskyldning for det innimellom - mannen min forteller at JM var ltt oppgitt over den biten, hun prøvde å fortelle meg at jeg slett ikke skulle bry om hva de skulle kunne tenke og mene...8ende fødselen den natten alene, om jeg virkelig trodde at det bare var jeg som hylte?

Men som sagt- under denne fødselen så gjorde det altså godt å lage mye lyd!!! Forrige fødsel var en skikkelig puste og konsentrere seg fødsel der jeg hadde kontroll. Dette var en fødsel der jeg kun klarte å forsøke (og innimellom mislykkes) å henge med i svingene- kroppen gjorde som den selv ville:-)

Plutselig brøler jeg at jeg må presse- stor oppstandelse rundt meg og JM sjekker og blir svært overrasket: Bare press du! Som om jeg hadde latt meg stoppe uansett... Akkurat da ble jeg redd for det var så vanvittige sterke ting som skjedde og ja, veldig vondt dessverre og det som var skremmende var at jeg presset i over to timer med førstemann- så det eneste jeg klarte å tenke akkurat da, var at dette klarer jeg ikke så lenge.

Men det var ikke noe jeg skulle få god tid til å tenke på! For det gikk vel toppen 3 minutter med tilsammen fire pressrier før hun var ute!!!! Hehe:-)))

 

Klokken var nå 9 minutter over 6- det hele hadde tatt 1 time på sykehuset fra jeg kom inn i på føden. 1 time!!!!

Måtte sy noen få sting bare- synes det var utrolig med tanke på den farten hun kom ut med!

Hun var 50 cm lang, veide 3600 gr. og 36 cm rundt hodet og selvfølgelig usedvanlig vakker:-)))

Heftige greier og en time jeg aldri aldri vil oppleve igjen, for det var litt vel, ja, dere skjønner sikkert. Men! Herlighet for en god form jeg har vært i etterpå! Rakk jo aldri å bli utslitt og på et eller annet vis, så sitter bare ikke denne fødselen i. Forrige fødsel var tung å bearbeide, denne ler jeg av når jeg forteller om den:-))

 

Forresten så var det bare noen dråper fostervann igjen da hun ble født. De ville jo egentlig vente enda flere dager med å sette i gang, men vi insisterte- og takk og lov for det! Så hvis noen av dere som leser dette har opplevd at det var lite fostervann igjen ved forrige fødsel/ble satt igang pga lite fostervann, så vær forsiktig når det nærmer seg termin og krev en UL i det øyeblikket du går over tiden!

 

Ellers lærte jeg meg en ting om rier: Slapp av i rompa når du har de! Utrolig stor forskjell faktisk- ikke knip rompa sammen:-)))

Og så lærte jeg at det ikke bare er fullmåne som gir føderush, men også nymåne- når månen er på sitt minste! Slo aldri feil sa de:-)

 

Nå storkoser vi oss hjemme. Dro hjem etter et døgn- var badstu på familierommet, så der orket vi ikke bli.

 

Vil gratulere alle jentene som har fått siden sist! Regnbuemor, Tosofo, Mill@jenta, Tjukkabollafeita Alva og Alba osv osv osv....

Og takke for en flott tid med støtte og hygge her på BIM.

Lykke til alle poppeklare- tenker på dere:-)))

 

[<3 Sander og Marco <3]

Oh, den hørtes hard ut!

Men flott at det gikk bra!!!

Gratulerer så masse...

[prøvekluten+3små]

hihi,dette minte veldig om min fødxel nr to her det,bare min starta naturlig av seg sjøl da..ti dager på overtid..var ikke på sykehuset en time engang før han var ute! og som du sier: formen etterpå var upåklagelig,og jeg rakk ikke bli svett engang! og enda han kom som et olja lyn,så var det mye mindre ømt nedentil enn første gang...satt på barkrakken nede i lobbyen samme dag:o)

 

men...undrer meg litt på denne tredje som skal ut i oktober jeg da..om forrige fødsel gikk så kjapt,hva kan man egentli forvente seg denne gang..

[hit og dit]

Gratulerer med lillejenta.

[doffine]

Grattis med veslejenta:-))))

[Gjest]

Ufattelig det der med mindre ømhet ja! Har måttet ta litt piller for bekkenet og ryggen- litt juling fikk jo kroppen (hadde bekkenløsning), men herlighet: sitter jo på gulvet og leker med treåringen osv. Så selv om det føltes som et ekspresstog dundra gjennom meg, så har jkroppen taklet dette kjempebra.

er tydeligvis uansett lettere når amn er annengangs!

lykke til til deg denne gangen- fortere kan det jo tross alt ikke gå! Tredjemann er jo ofte en luring sies det jo også så...dette går nok bra!