Tanker omkring amming

[pippi78 & prinsessa :)]

Jeg merker jeg bekymrer meg litt for at jeg ikke skal kunne klare å amme og at det ikke skal komme melk. Skyldes nok at min svigerinne ikke fikk til å amme da hun fødte i fjor. Jeg tror litt det skyldtes at de var for kjappe på med flaske og at barnet så ikke ville ha bryst pga det var lettere å drikke av flaske.

Flere som har det sånn?

 

Jeg vil svært gjerne amme og har bestemt meg for at jeg skal virkelig jobbe for å få det til. Kan jo kreve enorm tålodighet har jeg forstått. Dere som har født før må gjerne dele erfaringer.

[mageboer igjen visst*fødeklar]

Synest det desverre er blitt altfor mye mas rundt denne amminga.Selv hadde jeg ingen problemer sist( 8år siden..), men den gangen var det ingen tanker i hodet mitt om at dett eskulle jeg ikke klare eller at det skulle være så vanskelig. javisst hadde jeg såre,blødende bryster en periode, skikkelig brystspreng og en unge som hylte fordi puppen var så hard at hun ikke fikk tak. Men da er jeg glad vi hadde ammehjelpen man kan/kunne ringe til for råd og veiledning. Varm dusj og massering av brystene gjorde underverker for meg og min datter. For det er helt klart at selvom alt gikk greit på sykehuset satt jeg igjen med en følelse av at jeg var verdens værste mor da jeg kom hjem og brystsprengen satte inn. Hadde jo lest om det, men ante ikke at det kunne gjøre så vondt eller at min baby ikke ville klare å suge på puppen pga at det ble så fullt

I dag derimot hvor det er så stor (enorm) fokusering på amming er tilogmed jeg blitt skikkelig usikker. Tenk om jeg ike får det til? På den annen side, får jeg det ikke til, dør ikke barnet av å bli flasket opp heller.Stol på deg selv og intuisjonen din og så tror jeg dette går helt bra.Og får du det ikke til er du slett ingen dårlig mor av den grunn mener nå jeg!!!

 

 

Ønsker deg om gullet alt godt i alle fall

[Aga:-)]

De aller fleste ønsker å amme og mestrer det med glans:-). Mange opplever nok litt startproblemer, som såre brystvorter og kanskje at stillingen ikke sitter helt i begynnelsen, men heldigvis så går det seg til for de aller fleste.

 

På sykehusene er de veldig flinke til å hjelpe deg med ammingen, og gjør nok det meste for at du skal føle at du lykkes. Det er ikke bare, bare for alle å få veiledning på noe så intimt, men det er verdt det.

 

Jeg har ammet to barn i tilsammen over tre år. Begge gangene har jeg opplevd at det har tatt en stund før vi har funnet ut av det sammen, og det er utrolig vondt med såre brystvorter. Denne gangen har jeg kjøpt meg ammepute, for å sikre at barnet kommer i riktig posisjon i forhold til puppen. Den vanligste årsaken til såre brystvorter er at barnet henger i puppen. Ammestilling er alfa omega!

 

En annen ting er at det er helt avgjørende å la brystvorta tørke ordentlig etter endt fôring. Smør litt av den fete ettermelka (den som kommer etter ti-femten minutters amming) på brystvorten, og la det tørke helt. Ingen av de rådyre salvene og kremene jeg har forsøkt har hjlupet i nevneverdig grad. Har også hørt at Farris hjelper såre brystvorter, både kullsyren og saltet har en helbredende effekt.

 

Du må også huske på å drikke masse vann/væske, det er krevende for kroppen å amme et barn og du trenger solid påfyll. Ingen av mine barn har reagert nevneverdig på maten jeg har spist, så jeg har hatt et helt normalt kosthold. Ammete fra apotekene eller helsekost er veldig effektivt, hvert fall for meg. En kopp eller to om morgenen og kvelden er det som skal til for å få en "boost" på produksjon.

 

Hvis du er interessert, kan du lese mye mer om amming inne på www.ammehjelpen.no. Der er det mange tips, råd, erfaringer, telefonnummer til din lokale ammehjelper osv.

 

Lykke til! Ønsker deg en super ammeperiode!

[Pufsepufsa]

Det går sikkert bra..... Tror det blir værre om man stresser og sånn - det kan hindre melka har jeg hørt. Har jobbet en del med kuer, og det har jo aldri vært snakk om at de ikke skal melke etter første kalven - de kan jo sparke litt et par dager forde det gjør vondt, men så er det over - kanskje det hjalp meg, det var i alle fall ikke i tankene mine at det ikke skulle gå bra. Brystspreng ble tatt med et smil, ble ikke altfor sår - at babyen ikke får tak varer bare en dag eller så, og det er bare å hjelpe den litt med å melke så melka begynner å renne før du legger den til om det er vankelig (akkurat som med kuene vet du, som melkes litt for å sette i gang utdrivingsrefleksen før maskinen settes på....). Det går bra for de aller aller fleste - og skulle du være en av de som sliter vettet av deg og alt blir bare tull så er det jo ingen som har tatt skade av flaske heller så vidt jeg vet (men det høres jo fryktelig tungvindt ut, da)....

[katoes]

Når jeg født sist så var det ingen alternativer til amming. Kroppen er tross alt laget for at vi skal kunne amme. Tenk for mange,mange år tilbake da det ikke fantes noen form for erstatning. Hadde de ikke ammet hadde jo barnet faktisk dødd for å sette det litt på spissen.

Men det sier jo litt om hvordan vi faktisk er skapt.

Det med amming sitter veldig mye i hodet. Ved å tenke og fokusere på at det ikke går, så går det stort sett ikke heller.

Ta det som en selvfølge at du får det til, for det gjør du helt sikkert.

Jeg tror også at hvis man introduserer flaska veldig tidlig, så er det fort gjort at ungen kommer til å foretrekke den. Da er det nok vanskelig å få til puppen igjen. Det er mye enklere å amme, ennå pumpe seg å gi det på flaske etterpå.

Jeg slår et salg for puppen jeg altså !

[Rut Bram]

synes det er fint at du ønsker å få til ammingen - og at du ikke tar det som en selvfølge at det går bra! ammehysteriet her kan kanskje ta litt overhånd syns jeg, og det er mange som føler seg veldig mislykket hvis man ikke får det til. det skal liksom være så enkelt og greit å amme til barnet er ett år - men virkeligheten er desverre annerledes for veldig mange. det er det viktig å være klar over!

 

jeg vil råde deg til å ta det litt som det kommer, selvfølgelig ikke gi opp ved første korsvei - men vær også forberedt på at det kan bli vanskelig. om det ikke går så bra, tenk at det også er helt normalt, og at det viktigste er omsorgen for barnet! jeg selv slet mye med ammingen og det gjorde barseltiden til et mareritt. ammingen var veldig vanskelig, og jeg stresset så mye med å få det til at det resulterte i fødselsdepresjon. først når både helsesøster og familien min rundt meg sa stopp, skjønte jeg at jeg måtte gi meg. det føltes som et nederlag, men noen ganger er det bare sånn. det trenger ikke ha noe med deg å gjøre, det kan også være babyen som er vanskelig. jeg ble en bedre mamma når jeg klarte å gi slipp på det. jeg ammet frem til jenta var 5 mnd, pumpet meg de siste to mnd, men måtte gi meg da jeg ble fullstendig utslitt. vær forberedt på det meste!

 

denne gangen håper jeg selvfølgelig at det går bedre. barnet er jo ikke det samme, og kanskje klarer jeg å slappe av mer. det blir uansett spennende. lykke til til deg også!!

[OktoberPrins kom 20.10]

Prøv å slappe helt av med det, det kommer som regel av seg selv! Jeg fikk ganske brystspreng og hun slet med å få tak, men da brukte jeg brystskjold av silikon en liten ukes tid, til alt var i gang skikkelig, så gikk det av seg selv!

 

Og om det ikke skulle gå i det hele tatt, så er man faktisk ikke mindreverdige mødre for det!! Tror ikke barnet har det bra dersom mor ikke får det til i det hele tatt. Amming er selvsagt det beste men jeg kjenner mange friske sunne barn av flaskefor, deriblant meg selv:)

[Caramell, 3-barns mamma!]

Mitt råd må være at du ikke reiser hjem før du føler at du mestrer det! Det er så lett å ville hjem fortest mulig (slik var hvertfall jeg!), og da oppdager man kanskje ikke at man har et problem, før man sitter der alene! Husk på ammehjelpen da.. de fikk jeg virkelig god bruk for, men det letteste er jo å øve inn teknikken før man drar hjem fra føden. Vær obs om du blir sår... lufttørk og smør hvis det blir skikkelige sår.. ikke ha for liten BH! Tror det må bli mine beste tips! Og melken kommer! Bare slapp av.. husk at enkelte må vente opptil nesten en uke før det virkelig strømmer på.. og barna, de tåler å vente!

 

Lykke til! Fint at du er innstillt på å amme!

[pippi78 & prinsessa :)]

Tusen takk for at så mange ville dele sine erfaringer og gode råd