Svigers på besøk i 1,5 mnd....hva skal jeg gjøre??!!

[lana<3]

de vil være her to uker før fødsel og en mnd etter baby er født..han mener jeg er egoist som syns dette er feil...hva syns dere??

 

jeg syns dette er et mareritt....

[lykkeligmed3]

Oh my god, det høres ut som et sant helvete spør du meg. Skal dere bo under samme tak også??? Jeg personlig hadde klikka etter tre dager....

Jeg syns på ingen måte at det er egoistisk av deg som syn dette er feil.. Grøss..

[1 + 1 spire :-)]

HALLO!!??!!

De kan vel ikke mene det seriøst???

1,5 måneds besøk akkurat i den kanskje mest stressende perioden!?!

Synes det er litt rart hvis ikke den kommende far skjønner at det kan bli litt vel intenst....

[Anonym bruker]

aldri i live om jeg hadde sagt ja til det.ikke en gang mora mi får det.vet at jeg trenger ro og fred etterpå,og man skal inn i en litt slitsom tid med prøving og feiling.har svigers i nærheten,men ikke søren om di slipper inn før jeg føler for det...du er slett ikke egoist.er heller han som ikke skjønner helt hva det vil si å ha svigers i hus så lenge,atpåtil etter en fødsel.

håper det ordner seg....lykke til

[Solita 79]

hadde jeg bare rett og slett ikke akseptert. en helg ja, men en månde nei. For det er tøft og til tider slitsomt og man trenger tid for og bli kjent med den lille og finne rutiner på alt. Pluss for ikke og snakke om alle hormonene som herjer i kroppen etterpå. Det vil man takkle på egenhånd tro du meg. Nei du, sett foten ned.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg hadde aldri orket dette.. Han må respektere deg også..

[lana<3]

De kommer fra spania...så jeg sa ja til 14 dager tilogbegynne med...idag hørte jeg han snakket med dem i tlf...og da avtalte han med at de skulle være her i en og en halv måned....

 

føler meg så over kjørt...han mener jeg bare tenker på meg selv og at det er også deres barnebarn...men jeg sa da ja til 14 dager og vi skal til 14 dager i julen....jeg vet ærlig talt ikke min arme råd...

 

De er koselige folk...men vi bor i en liten leilighet og det er min første baby og min første måned med babyen....hvor kan jeg henvende til å få stoppet dette...????Hvem kan hindre dem i å komme så lenge...jeg tenker man skal jo lære barnet å kjenne, man har sting nedentil, man få igang amming....og tusen flere ting...

[Anonym bruker]

Syns det høres litt stress ut, jeg...i alle fall om de skal bo 'oppå' dere. Har dere god plass er det jo enklere enn om dere bor i en liten leilighet i alle fall. Men likevel er det kanskje litt voldsomt å være så lenge når dere skal bli kjent med den nyfødte.

[Winterlady]

Hadde nektet plent jeg, og truet med å bytte lås i døra, dra til egne foreldre eller venninne med babyen dersom de ikke godtok å bo et annet sted. Ellers kan du kanskje ringe dem selv og forklare situasjonen, selv om samboeren din vil bli sur? Du skal slippe å leke vertinne og bekymre deg for rot når du kommer hjem fra sykehuset..!

[Anonym bruker]

Smertegrensen for familiebesøk går ved 1 uke, da har man fått mettet behovet for kontakt på en stund. Har de lyst til å være lengre bør de finne seg et annet sted å bo. Og det er fint de vil se barnebarnet, men i en slik situasjon bør de sette sine egne behov til side og tenke på dere. Dere trenger tid alene til å bli kjent med babyen også.

 

Et godt forhold bygger på respekt, og det synes jeg ikke din samboer viser ved å gjøre noe sånt. Her ser det ut som du blir nødt til å sette deg i respekt. Hva med innvolvere JM, få henne til å fortelle din samboer at dette er en dårlig ide. Hvis han nekter å høre, får du nekte å følge hans "ordre". Reis hjem til din egen familie hvis du har muligheten. Det er ikke verdt å risikere at du mister melka pga stresset dette medfører. Det kan jo bli stressende nok, og litt kos skal det tross alt være å komme hjem med babyen også :-)

[Anonym bruker]

Nei, vet du hva, heeelt uaktuelt!! Lurer også litt på om dette er en spøk....

 

Bor ikke du også der ?? Har ikke du noe å si? Lurer ærlig talt på hva slags forhold du har til mannen din hvis han kan gjøre sånne avgjørelser uten å bli enig med deg først. Hadde ikke vært snakk om i det hele tatt her i huset.

 

Mitt råd er at hvis mannen din ikke snakker med de, så må du gjøre det. Si bare som det er, at det vil bli en hektisk tid (spesielt for deg) og at du trenger mer privatliv og ro enn det, og at de desverre må finne et annet sted å bo. Men at de selvfølgelig er velkommen på besøk mens de er i landet. Si til mannen din at du har tenkt til å si dette til dem, hvis ikke han sier de først...

 

Lykk til !!

[TurboPrinsessen:-)]

Synes det er litt, unnskyld - VELDIG respektløst ovenfor deg! Selv om de kan klare seg selv, så vil man jo gjerne være en god vertinne, og det er ikke alltid greit når man er trøtt og sliten..

Jeg hadde IKKE godtatt det. Du venter jo ikke akkurat på en ny sofa til hjemmet.. Ikke en gang min mor får være her hos meg.. Min samboer skulle egentlig være på jobb nå, og ikke komme tilbake før midten av august, men siden han byttet jobb, og er hjemme, respekterer hun mitt ønske om at vi to skal være alene med barnet i begynnelsen. Men hun vet hun er hjertelig velkommen etterhvert, og spesielt når han reiser på jobb igjen ( han er sjømann og er ute 4 uker i slengen )

Sier selvfølgelig ikke at hun ikke får komme innom, men..

Hun ser nå frem til å hjelpe meg når han er på jobb..

 

Nei jeg ville tatt en prat med mannen var jeg deg, Han har vel ikke barn fra før av ? Enkelte skjønner jo ikke hvilken påkjenning en fødsel/sv.skap er for kvinne.

Jeg personlig vet ikke enda, men jeg hadde IKKE orket andre folk boende hos meg nå hvertfall, og jeg tviler på etterpå også..

 

Stå på ditt, mener jeg! Svigermora di bør vel vite litt om dette ??

 

Lykke til, håper de tar inn på hotell for din del, hvis de ikke har andre slektninger å bo hos. Evt kunne de ha utsatt hjemturen sin til Norge med noen uker..

 

Klem til deg:-)

[Smånetta 14.mai]

RØM! Det er ikke noe annet å gjøre.

Skal de virkelig bo hos dere? Det er bare lite hensynsfullt.

 

Mine foreldre skal være her en mnd på besøk. De kommer i dag. Men de har faktisk leid seg en leilighet i en mnd og når faren min reiser hjem til skolestart for å jobbe (han er lærer) og svigermor kommer, så bor hun der sammen med mamma.

 

Veldig glad de fant ut av dette selv, men de skjønte virkelig at med en nyfødt i huset, så trenger man ikke flere uromomenter.

Kanskje svigermoren din husker hvordan det var å bli mor selv om du snakker med henne...

[Anonym bruker]

Herregud! Er de helt sprø?

 

Enig med dem som sier at du får ringe dem selv hvis ikke han gjør det. Det er du som skal bestemme hvem som skal få komme på besøk og hvor lenge i begynnelsen!

 

En annen ting du kan gjøre, er å snakke med jordmor/lege som du går hos og avtale at dere kommer sammen til time ganske snart. Mannen din trenger kanskje å høre fra en fagperson hvordan det er å få sitt første barn, og hva som er jobben hans som mann. Han skal beskytte deg og hjelpe deg, ikke plage deg.

 

Jeg orket ikke besøk av andre enn min egen mor i to uker, mistet to liter blod og sleit forferdelig med ammingen og grein hele tida. Det er en utrolig privat tid, det tar ofte tid å komme ut av skallet. Jeg var ikke utenfor døra heller de første to ukene, og det tok lang tid før jeg møtte venner på kafé. Vis gjerne det jeg har skrevet til mannen din, eller lat som at en kollega har fortalt det.

[babycall]

Helt enig med de forrige innleggene her!!!!

 

Husk at det er kun DU som kan sette DINE grenser og menneskene du omgir deg med blir vant med disse grensene hvis du ytrer dem.....så blir de respektert. I dette tilfellet refererer jeg til din mann, som sikkert er en kjempekoselig og snill en, men som ikke har hørt deg snakke ofte nok om det å respektere hverandres meninger og spørre om råd når slike store avgjørelser skal tas.

 

De første 6 ukene, barselsukene, er noen ekstreme sårbare uker for de aller fleste av oss - spesielt med førstefødte. Livssituasjonen blir snudd på hodet og en er helt og holdent avhengig av RO. Dette er kjempeviktig slik at dere og barnet skal finne en døgnrytme, bli kjent med dette "fremmede" vesenet som plutselig :-) er blitt en viktig del av deres liv.

 

Jeg gråt mye i min barselstid, var redd og glad om en annen, visste ikke hva som var forventet av meg, meg og mannen min måtte bli kjent på nytt ( noe vi ikke var forberedt på ) og det tok 3 uker dør vi orket besøk av venner, feks.

 

Vis mannen din disse innleggene, så kanskje han respekterer dine ønsker, selv pm han ikke forstår dem.

 

Be svigerforeldrene dine komme 14 dager ETTER barselstiden!!!!

[Anonym bruker]

kjære vene! og jeg som reagerte på at svigers skulle komme å være på besøk hos oss i 1 uke..! holdt på å få helt fnatt jeg, men overlende såvidt da, og det FØR babyen har kommet ut..

 

har også vært snakk om at de skal komme tilbake etter babyen er født, men der sier jeg stopp. først skal jeg bli kjent med babyen. min første også. og har jo ikke peil på dette med amming etc. nekter å ha svigermor hengende rundt her for å se om jeg gjør ting "riktig" i tilegg.

 

synes du er langt fra egoistisk, men tenker på det beste for babyen!!

 

h*n trenger mye ro i begynnelsen, slik at dere får lært hverandre å kjenne, og lærer dere ammeteknikken. syns svigerforeldre kan ta inn på hotell jeg, dersom de absolutt må se babyen fra den er nyfødt. og hvis de har tenkt å være på besøk i en mnd, så kan de KANSKJE få ligge over siste uka, men da på dine premisser, og bare hvis du føler at du orker det!

 

i begynnelsen er det jo ofte slik at man nesten må "drite" litt i husarbeid og bare konsentrere seg om babyen og dens beste. hvordan skal man greie det dersom man har gjester i tilegg da? hjelper ikke at de sier de skal hjelpe til aldri så mye, er jo gjester i ditt hus uansett..

 

uff, ønsker deg masse lykke til, og håper de vil skjønne deg. føler at jeg forstår godt hva du mener. er nesten i samme situasjon selv, men er heldigvis ikke snakk om at mine svigers skal være her i en hel mnd etter babyen er født..

 

 

[Brava]

Å, herregud. Det går jo ikke ann, seriøst!?

 

Er de fra Spania, er det derfor? Isåfall er det jo forståelig med litt kulturelle forskjeller. Disse forskjellene må du da forklare i såfall.

 

Jeg hadde ALDRI godtatt dette. Se om det ikke finnes noe de kan leie for halvannen måned i nærheten. Du må sette dine behov først, ingen tvil om det.

 

Lykke til!

[Rut Bram]

Fullstendig enig med de andre her.

 

Sist jeg fødte kom svigerfar på besøk en uke etter fødselen (to-tre dager etter at vi kom hjem fra sykehuset) og bodde hos oss i ca en uke. Jeg var FULLSTENDIG utslitt, og klarte overhodet ikke slappe av og sove etc. med den nye babyen. Erfaringen fra den gang er at det gjør jeg IKKE igjen - selv om han bare er en person og hjalp til med matlaging og vasking og alt sånt, og overhodet ikke trengte oppvarting av noe slag....Likevel var det fryktelig slitsomt. Denne dårlige starten gjorde at barseltiden videre ble veldig tung, jeg ble kjempestresset og fikk etterhvert fødselsdepresjon. Det er ikke svigerfar sin "feil", han var veldig hjelpsom og alt det der, men det var bare det at jeg ikke klarte å slappe av etter fødselen, den viktigste tiden hvor det er svært svært viktig at mor og far får hente seg inn igjen og finne "roen" sammen med babyen.

 

MINST de første 14 dagene etter fødselen er "hellig", da trenger dere all den ro dere kan få ALENE sammen med babyen. Det er en kjempestor overgang å få barn, dette må dere og besteforeldrene bare akseptere.

 

Du må absolutt insistere på at ihvertfall de første 14 dagene skal dere ha HELT alene. Svigers må jo gjerne få komme etter den perioden - men da bør de absolutt finne seg et annet sted å bo, slik at dere får være i litt i fred! De kan ikke belage seg på å bo under samme tak som dere, det kan jeg love deg blir veldig vanskelig for dere. Det er kjempeviktig at dere finner ut av dette med babystell og alt sånt alene, uten innblanding fra andre velmenende personer. Uansett hvor mye de vil hjelpe! Det viktigste er at dere to får en så god start sammen med babyen som mulig, senere kan besteforeldrene komme inn og støtte så mye de orker.

 

Anbefaler deg sterkt å ta en utskrift av svarene her og vise dem til den vordende pappaen! Han må bare skjønne alvoret. Og jeg syntes det var en kjempegod ide å ta ham med til jordmoren på en av de neste kontrollene, der kan dere også diskutere dette "problemet" og jeg lover deg at jordmoren vil være enig med deg!

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Hadde de måtte bo hos meg i 1,5 mnd (ikke på hotell etc), hadde jeg tatt med meg ungen å reist til moren min! Ikke det beste alternativet det heller, men jeg synes det er enklere å omgås min egen mor enn andres mor og tror det hadde vært en bedre løsning for meg i hvertfall.

 

Så kan jo mannen din og hans foreldre komme på besøk når det passer deg ) Kanskje det vil få han på andre tanker. Lykke til!

[mamasita og prinsen]

Ville bare si at jeg forstår deg MEGET godt! Jeg har det ganske likt som deg, bare omvendt. Jeg bor i Spania selv med min spanske mann, og her er det min mor og hennes mann som vil komme ned i 1,5 måned når lillegutt kommer. Forsåvidt greit da jeg har sagt at de må finne seg en egen leilighet, da det blir litt mye å ha de her hele tiden ( litt enklere å si fra til sin egen mor, men også det kan by på problemer...). "Problemet" mitt er at moren min kommer noen dager før termin, og sier at skulle lillegutt melde sin ankomst tidlig, er hun på første fly nedover. Koselig at hun vil hjelpe til og alt det der, men blir litt stressa når jeg tenker på at hun da skal bo hos oss... Selv om det er min egen mor så kan det bli litt mye av det gode. Her synes jeg nesten svigers har vært bedre, de holder automatisk litt mer avstand siden jeg ikke er deres datter.

 

Kunne dere kanskje forsøke å finne en leilighet de kan leie billeg ( sånne apartment hotels eller no) hvor de kan bo ihvertfall i en måned?? Kan jo være greit for de også å kunne lukke døren bak seg og være litt alene. Vet ikke når du har termin, men er jo en del som leier ut på månedsbasis..

 

Lykke til i hvertfall, håper det ordner seg!

[Anonym bruker]

nei nei nei nei.-helt uakseptabelt.

Da får de ta inn på hotell.

[Cat&Gullungene]

Det høres ganske voldsomt ut ja.

 

Jeg har det på nesten samme måte som deg. Min mann er fra Italia, og svigermoren min er allerede kommet for å bo hos oss fra 27 juli til 28 august, altså 1 mnd og 1 dag!!

 

Det er også litt i lengste laget for meg, selv om svigermoren min er ok. I tillegg kommer en italiensk venn i 9 dager fra 12 august, så her er det full rulle hele veien.

 

Jeg godtar dette for min manns skyld (og svigermor som tross alt blir bestemor for første gang og dessuten er ganske alene), da jeg vet hvor mye dette betyr for ham. Men jeg har allerede satt litt grenser om hvordan ting må forgå. Jeg er idag 3 dager over tiden, og babyen kan derfor komme når som helst.

 

Jeg er førstegangsfødende og vet derfor ikke hva det vil si å få en liten baby, med kontaktbinding, hormoner etc. Men jeg er innstilt på å gjøre det beste ut av det uansett.

 

Jeg synes det er litt egoisktisk av enkelte innleggere her og si at de ville dratt hjem til sin egen mor, og så fikk barnets far og resten komme dit?? Hvorfor skal barnets far omgåes sine svigerforeldre mer enn du omgåes dine???

 

Men 1,5 mnd er i gjenngjeld litt egoistisk valg av svigerforeldrene dine, det hat jeg full fortåelse for. Forstår de overhodet ikke dette selv? Hva med en mellomting???

 

Lykke til iallefall...

[Kjerringhelvetet <3]

Print ut denne tråden og gi den til mannen din. Så får han se selv at det som foreslås er helt på jordet.

[Kjerringhelvetet <3]

PS: Det er faktisk frarådet fra alle hold at man har noe særlig besøk etter fødselen i det hele tatt. Både lege, jordmor og føde/barselavdeling kan bekrefte dette for mannen din. Dette er en tid som aldri kommer tilbake til dere, og det er nå dere skal knytte de første, viktige båndene med barnet deres. I fred og ro, i deres eget hjem. Dere skal tilpasse dere til å være en familie på 3 med mor, far og barn, ikke en familie på 5 inkludert svigers.

[rogaland81]

Uff, selv om de sier de bare skal hjelpe og ikke være til bry, så blir det aldri slik. Jeg har heldigvis både foreldre og svigerforeldre i nærheten så jeg slipper det problemet. Min svigermor er kjempehyggelig, men hver gang mannen min sier at hu er på veg bort, så begynner jeg med en febrilsk hasterydding uansett. Det er liksom bare slik det er med svigerforeldre, men det forstår ikke mannen min helt!

Bare tanken på å stå opp med barnet om nettene og være redd for å vekke andre og om du er anstendig kledd, osv. Det burde du få slippe...

Håper det ordner seg for deg!