Gå til innhold

Faen altså, nå er jeg forbannet!!!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Begge to er utslitte etter å ha hatt ungene hans en uke. De har vært skikkelig vanskelige denne gangen, og ingenting vi gjør for dem er godt nok. Til og med maten vi lager til de "er bæsj"! Har aldri vært så ille og vært sammen med dem før. De er 12 år gamle (tvillinger) så jeg synes de er altfor store til å holde på sånn som de gjør, uten at jeg skal gå inn på detaljer her.

 

I hvert fall, jeg tok initativ til å ta en prat med min mann noen timer etter at de var dratt, og vi var enige begge to om hva som må gjøres for at dette skal bli bedre i fremtiden. Før dette oppdaget jeg en liten blødning, som jeg ikke hadde nevnt til mannen min før nå. Og vet dere hva???? Han reagerte ikke på at jeg sa at jeg var begynt å blø! Så jeg nevnte det igjen, man heeller ikke denne gang noen reaksjon. han må jo være helt fjern, sist var vi til sykehuset og tok prøver, og skulle dette skje igjen måtte jeg ta kontakt med en gang! Og han reagerer faen ikke, er bare opptatt av at han er trøtt og sliten og har vondt i hodet etter det med barna sine. Det har jeg også, men jeg har en blødning i tillegg, og det er det som opptar meg nå, men den sulliken altså....

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Spør han om du må kjøre deg selv på sykehuset for å få sjekker så tenker jeg han våkner opp...

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg tredje gangen (og ganske så rasende) nevnte blødningen, sa han noe sånn som "ja da får vi jo kjøre til sykehuset". Men jeg er ikke den som bruker ringe til lege eller noe om det ikke er helt nødvendig. Og jeg ville da diskutert det med han først, og så evnt ringe lege eller føden. Men når han tok den tonen altså, da hadde han ikke blitt med uansett! Men nå har jeg ikke ringt enda, ser det an litt først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper dere hiver 12 åringene på rommet og tar fra dem maten neste gang de kaller den bæsj. Trodde de var 3-4 år helt til du sa at de var 12!

 

Håper du ringer sykehuset ang blødningen!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tipset om å ta fra dem maten, tror vi prøver det neste gang. Og godt å høre at det bare ikke er jeg som overreagerer.

 

Var veldig lite blod denne gangen, så har ikke ringt. Blir det mer så ringer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke være lett å ha et "stort barn" i huset i tillegg til to oppstanasige tolvåringer. Å i tillegg skal du ha slike bekymringer i svangerskapet. Håper alt går bra og at blødningen ikke er noe alvorlig.

Lykke til!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Latterlig. Jeg hadde nok bare reist meg uten et ord, tatt tallerkene deres, kastet maten på og satt i oppvaskmaskinen. Satt meg ned igjen spist maten min og ikke nevnt hendelsen med et ord. De er store nok til å skjønne hintet..hehe. Og skulle det bli masse hyl og skrik så får du bare svare "nei jeg skal da ikke tvinge dere til å spise avføring"

 

Blir for teit når de er 12. Det er jo sans. en måte å reagere på. Barn er gjerne slik. Er det noe som plager dem eller de ikke trives med kommer det ofte ut på helt usakelige og barnslige måter. Uansett, slikt er ikke akseptabelt.

 

Hadde det vært gubben min hadde han fått et klask i bakhodet. "Sånn, NÅ kan du si du har vondt i hodet" hehehe. Nei men seriøst, lurer på om jeg hadde ringt ei venninne eller no og sagt på vei ut døra at nå drar jeg til sykehuset og bare gått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir virkelig for teit. Men samboeren min er altfor "snill" med dem. Han finner seg i altfor mye fra de ungene, han vil bare gjøre alle til lags. Men vet at det sliter han ut, for han vet samtidig hvor frustrert og sint jeg blir. Skulle gjerne kastet maten deres neste gang de begynner med at det er bæsj, men de er ikke vant til at foreldrene "tar de" engang, så vet ikke om jeg tør det. Men jeg lover meg selv, at heretter skal de ikke få pirke i maten og si sånn ekle ting med bordet!

 

Det der med å gå til ei venninne og si at jeg drar på sykehuset, er bare så meg i et nøtteskall, og er dermed litt oppbrukt fra min side ; )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig at dere blir enig om noen regler dere kan følge begge to og som er til å leve med. Barn trenger å vite hvor grensene går.

Men det kan ikke hende at barna bevisst oppfører seg slik fordi de skal bli storesøsken?? Det er ikke alltid like lett å skulle bli storesøsken i en alder av 12 år. Særlig ikke hvis de har hatt pappaen sin for seg selv tidligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...