Nå er jeg så forbann og fortvila.... noen råd/synspunkter?

[BBMogbolla]

Jeg er førstegangs, med fødselsangst.. går til gaiajordmor.. og har sykehusskrekk..

Vil helst føde vaginalt, har angst for at noe skal gå galt og ikke selve smertene.. det er samma.. MEN!... Nå er jeg 36+3 idag, og han la seg for to uker siden i tverrleie.. og idag kjente jeg mindre liv og dro til sykehuset for sjekk.. Møtte en veldig lite hyggelig fødselslege som spurte hvorfor jeg var der.. istedenfor å bar e få en rask beskjed om hvorfor av jordmor.. jeg har dritvondt i magen.. og hun brukte den ultralyddingsen DRITHARDT på magen min.. jeg sa fra flere ganger men hu ga faen..

Bebin lå som jeg mente da med hodet opp og rompa til siden..

Han hadde lagt seg litt mer på skrå da.. derfor jeg kjente mindre og annerledes liv. Jeg fikk beskjed om at var jeg engstelig fikk jeg telle liv.

 

Ikke ok at jeg kom eller noen ting.

Og dessuten så fikk jeg vite at nei den bebin kunne snu seg når som helst og mange trengte rier for å komme i riktig posisjon..

 

Nå sliter jeg så sinnnsykt med å kunne ta et hastekeisersnitt..fordi jeg er NØDT til å kunne forbrede meg mentalt... og det var tyudligehvis INGENTING som var opplagt at ble planlagt nei.. her kunne man snu seg i uke 43 nesten.. fyttti katta. jeg er så lei meg og forvtvila og sinna og ute av meg..

Jeg er ikke av dem som kan bare ta lett på ting.. har helt noia for at navlestrengen skal dette ut og at det skal skje noe galt med bebin min.. jeg fatter ikke hva som er vitsen med å være sånn på denne måten? Det er vel vanlig at han legger seg med hodet ned før eller ialelfall I uke 36.....?? hvis ikke planlegger man iallefall et snitt??????

Noen trøstende ord?

hulk fra meg

[Anonym bruker]

Det er sant at de kan snu seg helt fram til fødsel, men her jeg bor sjekker man alltid med ul i uke 37 om man ikke kjenner at barnet har snudd seg. Så prøver man å snu barnet. Ligger det i sete, vurderer og undersøker man om mor har stort nok bekken til å føde i sete. Det er uansett hodet som størst. Hvis ikke, tar man planlagt ks i uke 38.

 

Jeg synes du skal kontakte jordmoren du har gått til hele tiden og be henne vurdere dette for deg.

 

Jeg hadde en lite hyggelig opplevelse første gang som endte med hastesnitt. Det var ganske kristisk, men gikk bra. Jeg har heldigvis hatt både jordmor og lege som har fulgt meg ekstra opp denne gangen - og jeg var selvsagt redd noe skulle gå galt nå også, men fødte vaginalt og hadde en fin fødselsopplevelse denne gangen. Anbefaler absolutt fødsel framfor keisersnitt. Men det er jo forskjellig utfra hvilke opplevelser man har hatt.

 

Ta kontakt med legen eller jordmoren din og forklar situasjonen og be de vurdere om du skal ha en ekstra ul igjen - og vurdere planlagt snitt dersom han fortsatt ligger i tverrleie - og pga din angst. Man må bare stå på å kreve. De fleste fødselsleger vil at alt "skal gå normalt" men dessverre går det ikke alltid slik. Og du kommer til å angre etterpå om du ikke står på nå og ber om en vurdering.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Det er ikke vanlig at barnet skal ha legt seg med hode ned i uke 36. Det hender kansje med en førstegangs.

 

Du er faktisk nødt til å stole på at lege og jordmor kan jobben sin. Og at du er den som kan minst.

[Mersa og gutta <3]

Jeg har forstått det sånn at man ikke automatisk får ks selv om barnet ligger i seteleie...Har jo vært en del på nyhetene om det, at det er veldig forskjellig praksis fra andre land.....

[Stratos med 3 barn]

Jeg er ikke like skrekkslagen som deg, men har alikevell et heller anstrengt forhold til leger og sykehus. En gang har de behandlet meg dårlig på sykehuset jeg skal føde og da kontaktet jeg overlegen på avdelingen ) Pipen fikk en annen tone og så langt har jeg blitt møtt med en helt annen innstilling gitt. MEN jeg har ikke føda enda, så det gjenstår å se.... Antar jeg har et rødt kryss i jornalen og vil bli fulgt opp av barnevernet etc... hehehe

Kontakt overlegen, så kanskje han tar deg inn til en samtale etc og dere kan se på "saken" på nytt. Det er mitt beste råd!

[mandy]

Synes veldig synd på deg nå. Hadde vært veldig engstlig selv! Min gynekolog anbefaler ikke setefødsel, mye vanligere med komplikasjoner. Kommer til å forlange KS dersom min ikke er i rett leie. Du må bare ta kontakt med føden igjen, eller kanskje du kan få din faste jordmor til å prate med de? Hva mener hun om saken? Håpe babyen din snur seg snart da.

[Surredama]

Her jeg bor (Trondheim) er det også vanlig at man kommer inn til vurdering i uke 37 hvis barnet ikke ligger med hodet ned. Min lå i seteleie, og så i tverrleie, men snudde seg med hodet ned en gang rundt uke 35-36, heldigvis. Jeg forstår veldig godt hva du mener med å måtte forberede deg mentalt på hva du skal gjennom, på om det blir keisersnitt eller vaginal fødsel. Jeg var gruet meg ikke til fødselen selv, før jeg fikk vite om seteleiet og ikke lenger klarte å mentalt forberede meg på hvilken fødsel jeg skulle ha...

 

Min jordmor tok mine bekymringer alvorlig. Og det var veldig godt! Så snakk med jordmor, hun kan sikkert hjelpe deg! Ikke la EN lege på sykehuset ødelegge fødselen for deg. Du har rett på å få snakket med noen andre.

 

Stoooooooor trøsteklem!!

 

 

[Anonym bruker]

Snakk med jm du går til og be henne gi deg informasjon om hva som gjøres. Det er så mye bedre å få svar og trøst fra dem som skal ivareta vår svangerskapskontroller. Selv fikk jeg henvisning til samtale og videre oppfølging på sykehuset her jeg bor, fordi jeg ble veldig nervøs pga. hastekeisersnitt sist. Jeg føler meg veldig godt ivaretatt nå, har inntil nylig bare hatt kontroller hos fastlegen. Jeg har termin om en uke og har fått avtale på at ting skal skje annerledes fra sykehusets hold denne gangen, jeg skal slippe gå så lenge (lang latensfase, veldig lang) denne gangen før de setter iverk tiltak.

[Anonym bruker]

Anonym

Jo, de skal ha lagt seg med hodet ned i uke 36. Jekk deg ned et par hakk. Det er i alle fall tydelig at du ikke kan så mye.

[BBMogbolla]

Hei! takk for mange svar..

Ser at min intellekt ble borte i dette inlegget, da jeg var fryktelig sinna når jeg skrev det. )

Jeg tenkte idag at jeg skulle skrive et brev angående hva jeg tenker. Det er ikke morro, jeg føler jo nesten at jeg er helt mislykka på dette fødselsområdet. Men så mange erfaringer og traumatiske opplevelser i underbevisstheten krever en "viss" viten om at "ting går bra" .

Jeg vet at jeg er den som vet minst, men samtidig så har jeg jo fått beskjed om at det er i uke 36 han bør ha lagt seg med hodet ned. Søte lille mannen i magen min er jo ikke i nærheten engang stakar.

Og den opplevelsen jeg hadde igår var ikke noe særlig..

 

Skjønner at leger er mer faglig rettet enn jordmødre, men alle mennesker er jo forskjellige også?

Da må man vel ha en individuell vurdering, det er det jeg mener..

 

 

[-Juno-]

Jeg ville ringt en jordmor du stoler på, og kan prate med. Så forteller du henne om problemet ditt. De er pliktig til å ta deg alvorlig, og høre på hva du har å si!

Har du ingen spesiell å prate med, ring sykehuset, og ikke gi deg før du får prate med en som skjønner deg, og vil hjelpe deg! Du har rett på å bli hørt her, og få viljen din.

 

Hvis du vil ha bedre svar, skal du kreve å få det! Føler du deg mye tryggere med å få planlagt keisersnitt, sier du det! Bare ikke gi deg, stå på ditt!

 

Babyen din kan enda snu seg, men det er vel greit for deg å ha planlagt keisersnitt i tilfelle babyen ikke snur seg?

 

Masse lykke til!