Mareritt og å gå i søvne - barn

[blond]

Noen som vet om det er normalt at barn går i søvne eller har mareritt? Eller om det er symptom på noe?

 

Jeg vil gjerne ha synsinger og meninger, alle responser er velkomne!

[PrinsesseSjefen]

hvor normalt det er vet jeg ikke, men eldste vår har gått i søvne et par ganger, ser at hun liksom er litt fjern, men går pent og legger seg igjen hvis vi sier at hun kan bare gå å legge seg igjen. Snakke i søvne gjør hun av og til og. Vet jeg har gjort det som barn, og som voksen av og til (gubben og)

Mareritt tror jeg ikke akkurat mine har hatt, men veldig livlige drømmer kan de ha, særlig hvis de har hørt noe skummelt like før de legger seg.

Går barnet veldig mye i søvne da? Vet ikke så mye om hva det kan være symptom på, men tror det i en viss grad er nokså vanlig.

[blond]

Ikke barna mine, nei, men jeg var slik da jeg var lita jenta.

[Anonym bruker]

Det er visst veldig vanlig at barn går i søvne. Jeg har vært inne på nettet å lest litt om det nå, pga. at jeg har en 14-åring som stadig vekk gjør dette. Han har gjort det så lenge jeg kan huske, men det kan gå lange perioder mellom hver gang. I natt gjorde han det til gangs. Jeg bråvåknet av et spetakkel inne på rommet hans, og han ropte og bar seg. Så dundret han ut av rommet sitt og donka borti veggene i gangen opp til stua, vekte til og med minstebror sin med alt levenet. Jeg som vanlig etter og ropte navnet hans, han hører meg nesten ikke - ser ganske vill ut og ligner ikke på seg selv i det hele tatt. Han var skikkelig redd og hadde tydelig hatt mareritt. Jeg må si gjentatte ganger at han drømmer og at det er mamma som står der.

Han roet seg litt, og jeg fikk han til å gå å legge seg igjen. Hjertet hans dundret og han var skikkelig svett i panna. På med kald klut og et kaldt

glass vann og litt trøst av mamma så sovnet han godt igjen.

Det er ganske slitsomt når han holder på sånn, og han husker nesten ingenting i dag.

Det sto at barn ofte vokser det av seg rundt 15-års alder, så jeg håper på det, men hans far gikk i søvne til han ble godt voksen og det sto at det var arvelig.

[Sassy.]

Gutten min på 6.5 år går og snakker i søvne,og dette har han gjort siden han var baby. Han snakket i søvne før han snakket i våken tilstand....

 

Nå går han i søvne kanskje ca 1 gang i uken,da går han bare rundt i huset uten å gjøre noe særlig,har flere ganger gått opp og ned trapper,gått inn til lillesøstra og lagt seg i hennes seng (trodde det var sin seng). Han svarer ikke når jeg snakker til han,og våkner ikke av det,han gir bare fra seg noen grynt. Når han gjør dette ,så er det ofte fordi han må på do å tisse,og etter han har tisset roer han seg ned igjen og legger seg. Hver kveld når jeg legger meg,går jeg alltid inn og slukker lyst og legger dyna godt rundt han,og da snakker han også i søvne. Setter seg kanskje opp i senga og åpner øynene og sier feks : nå vet jeg det,nå fant jeg det ut.... (aner ikke hva han mener,men dette er en av tingene han har sagt :-))

 

Noen netter hyler og skriker han,da for full hals (jeg får vondt i ørene). Jeg prøver å holde han,snakke til han,rope til han,klappe han litt hardt i kinnet,riste han....men han våkner ikke. En natt tok jeg han ut i regnet (var nå forrige uke så det var varmt ute),og da tok det han bortimot ett kvarter før han våknet og roet seg ned,mens han hylte og skrek hele tiden. Ellers om vi bare sitter på rommet hans tar det 15-30 minutt å få roet/vekket han. Han legger seg fint å sove etter på,og husker ingenting av det dagen etter...

 

 

Aner ikke hvorfor han hyler og skriker... Tar gjerne mot meninger jeg også :-) (hylinga og skrikinga er noe som har pågått nå i sommerferien)

[Sassy.]

Og for å tilføye noe...

 

Pappaen hans var visst lik da han var liten...

 

Vi er ikke sammen nå,men da vi var sammen,hadde han en tendens til å våkne midt på natta,sette seg opp i senga,så såg han sint på meg mens han pusta og peste og knytta nevene for å slå....(han husket det aldri om morgenen). Ved ett par tilfeller slo han også i søvne,husket det ikke om morgenen

[mamma til 3]

Det du beskriver høres ut som det som kalles nattskrekk. Da er barnet sovende og skriker av full hals, fullstendig uimottakelig for trøst eller annen kontakt. Og som du sier husker de ingen ting når de våkner. Ingen av mine har det (enda), men jeg husker at jeg har lest om det på dinbaby.