Gå til innhold

Mitt dramatske keisersnitt... "fødehistorie"


Beth84g

Anbefalte innlegg

Jeg har vert på føden en del ganger i det siste da jeg har vert redd for å lekke fostervann. Hver gang har jeg fått ctg registrering og det har vist rier med 10 min mellomrom... noe er på gang sier de.Men de ville ikke gjøre noe før enten vannet gikk eller det ble tettere mellom riene. Da ville de ta haste ks. Keisersnittet skulle utføres den 18.Juli som da var veldig lenge til. Vi måtte bare reise hjem og vente. Men vi fikk dårligere tid enn vi hadde regnet med...

 

13. Juli kl 05.00 våknet jeg som vanlig og måtte på do...da jeg satte meg opp kjente jeg en diger propp som sklei ut og deretter bare rant det. Sambo våkna og jeg sa jeg trodde vannet hadde gått.

 

Jeg reiste meg opp for å ikke få alt i senga. Da så jeg at det ikke var klar væske, men rent blod med masse store klumper i. Sier til sambo at jeg blør og han må ringe føden, så springer jeg i dusjen for å spyle vekk de verste.

Han fikk jo ikke med seg hvor ille dette var men ringte og vi fikk beskjed om å komme. Jeg tror ikke de heller skjønte hvor ille det var.

 

Jeg ble kjemperedd og begynnte å storgrine da jeg så at blodet bare rant. Gikk ut av dusjen og tørka meg og gikk på do.Da det enda ikke hadde gitt seg måtte jeg bare hive på meg bind og bukse så skulle vi dra.

Sambo kom seg ut av senga og ble ganske så svett da han så alt blodet. Var en diger rose i senga,to fulle håndklær på gulvet og store dammer ut til badet og doen og på soverommet.

 

Fikk litt hastverk, men vi bor heldigvis ikke mer enn 5 min unna sykehuset. Kom til mottagelsen og ble trilla opp på føden.

Der møtte jeg jordmor som satte ctg registrering. Den viste at hjerteslagene var helt fine. Da klarte jeg å slappe av igjen for jeg hadde vert overbevist om at jenta mi var død pga de store blødningene.

 

Da kjente jeg magesmertene. Hun registrerte også rier med 4-5 min mellomrom og etter 20-30 min var de så tette som 1-2 min. Hun hadde da kontaktet legen siden jeg skulle ha keisersnitt og han ville vi skulle sette i gang straks.

 

Jeg ble gjort klar med kateter og greier og trillet rett ned på kirurgen. Alt gikk rimelig fort. På vei ned var riene blitt konstante og jeg kjente at det var umulig å ligge på ryggen, men jeg hadde ikke noe valg.

De satte spinalbedøvelsen, ikke helt lettvint å lene seg fram med så sterke rier, men hehe.

Mista helt følelsen i beina og oppover magen. Det sto en mann ved siden av meg som hele tiden fortalte hve som skjedde.Det var en veldig trygg følelse å ha han der. Sambo satt på en stol like ved meg og holdt meg i hånda.

 

Så plutselig kjente jeg at de røska og dro. Kjentes ut som om de fjerna involler for å si det rett ut. Ett par sekunder senere hørte jeg skrikene. Det var den rareste opplevelsen noensinne. Hun ble lagt til meg ett lite minutt før de tok med seg hun og sambo ut. Jeg ble liggende igjen for å sys.

 

Men jeg ble brått svimmel og dårlig og hørte at legene begynte å bli litt stressa. Så så jeg det var ett par som krøp rund å tørka blod på gulvet. Husker ikke så mye annet enn at det tok ganske lang tid før jeg ble ferdig sydd. Ble trillet inn på overvåkninga og fikk blodoverførng. Da var klokka blitt litt over 8. Jeg husker at jeg spurte om jeg kunne ringe mamma. Fikk det, men husker ikke så mye av den samtalen. Etter ett par timer begynte jeg å føle meg bedre og sambo kom ned med lille Nemi. Så fikk jeg hu lagt til brystet. Det var en så fantastisk følelse å endelig få holde jenta mi i armene. Var ganske groggy etter blodtap og morfin, men jeg var i hvertfall verdens lykkeligste.

 

I ettertid har jeg hatt en samtale med legen. Han sa det manglet en bit av morkaka og at det var derfor jeg hadde blødd så mye hjemme. Han regnet med jeg mista 1.5l blod hjemme.Sambo fant den manglende biten i ett hånkle hjemme.

Hadde vi bodd lenger unna sykehuset så kunne det gått riktig ille. Under keisersnittet hadde det og blittt en del komplikasjoner pga blødning og tilsammen hadde jeg mista ca 3 liter blod! Ett under at det går an, men vi har heldigvis mer blod i svangerskapet enn ellers.

 

Men etter noen dager i senga og mye hvile er jeg frisk og rask. Og enda viktigere så er alt bra med lille Nemi Diana.

Hun fikk en brå start på livet, men hun kom da i hvertfall ut til slutt :)

 

Jeg må si det var en nedtur å måtte ta ks, men sånn som situasjonen ble måtte jeg hatt ks uansett. Ville helst ha fødet vanlig,men ks var i grunn en finere opplevelse enn jeg hadde trodd. Uansett er det viktigste at jenta mi endelig er her.

 

 

Tidligere nick termin 28. juli

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det var mye dramatikk for deg stakkars,men så flott å høre at det gikk så fint til slutt :) Gratulerer så mye med jenta og kos dere videre :-))

 

Klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer så mye med vesle jenta og lykke til videre. Trist at det ble en så dramatisk start for dere.Men godt det enda bra.Lykke til videre fremover :0)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...