Hvem ymtet frempå om barn? Du eller han?

[Anonym bruker]

Lurer på dette jeg - og hvordan fortalte dere/ladere/han frem budskapet, og hvordan ble det mottatt av den andre partneren?

[Anonym bruker]

jeg...

sa bare at jeg ville ha tette barn. og han gikk med på den

[Alba44]

Det var vel jeg som først bragte det på bane, og etter å ha snakket om det en stund så var vi enige om å prøve =)

[Gjest]

Jeg snakket veldig mye om barn en stund - ettersom flere og flere av mine venner fikk barn - så han skjønte nok tegningen . Og etter et halvt år hadde han nok tenkt gjennom det - for da kom han og sa at jeg burde slutte på pilla =) Så det å hinte litt først kanskje ikke skremmer ham helt. Jeg oppfattet det hvertfall slik at han satte pris på at jeg ikke satt ham i et hjørne - at han måtte svare JA eller NEI. Tror det er mange menn som blir skremt vekk på denne måten.

[melkekua™]

Jeg ) Han visste når vi ble sammen at jeg ville ha barn i nærmeste fremtid!

[Gullblomst]

Det var min kjære som begynte å snakke om barn først. Men det var jeg som foreslo å slutte på p-piller, da han i sin naivitet trodde at man ble gravid ved første kosestund etter pilleslutt..

 

Da jeg fortalte at det kan ta tid å få kroppen igjenge etter pilleslutt, og at det ikke er sikkert at det klaffer med en gang etter det, så ble han også ivrig etter å kaste p-pillene.

 

Min spådom slo til; Vi har nå prøvd siden januar 2006, og fortsatt ikke blitt gravid. Syklusene mine ble imidlertid raskt normale etter pilleslutt.

[tyrjente76*mammatil2imars10*]

Hos oss så var det han som tok det opp først.Jeg ble noe satt ut kan man si..

[Anonym bruker]

Opp

[Gjest]

Her var det jeg som begynte å snakke om barn først. Tror det kom på snakk med at vi lurte på om jeg kunne ha blitt gravid uten meningen, eller tenk om jeg hadde blitt det liksom, også sa jeg at da hadde jeg blitt glad også sa han at det hadde egentlig han også. Også begynte vi og snakke om når vi kunne tenke oss barn. Det gikk jo en stund fra dette til vi faktisk begynte å prøve da. For på den tiden bodde vi ikke sammen en gang, og det passet generelt veldig dårlig med barn da. Så senere når ting lå litt bedre til rette så ble vi enige om at nå passer det.

[Elise29]

Det var jeg som foreslo at vi skulle begynne å prøve her i huset. Sa til han at det kunne hende vi kom til å bruke lang tid på å bli gravid (siden jeg har pcos), og at det kanskje hadde vært lurt å begynne å prøve litt. I tillegg sa jeg at jeg ikke hadde lyst til å bli så gamle foreldre... Vi er jo 28 og 31 år, så det er ikke for tidlig å få barn Tror han tenkte litt på dette, for etter en stund begynte han å hinte om at vi måtte begynne å prøve snart :-))

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Hos oss var det faktisk mannen min som begynte å snakke om barn tidlig. Han var veldig ivrig, men jeg ville bli ferdig med studiet først! På den andre siden var det jeg som fridde... Hadde liksom lyst til å gifte meg først! Nå er jobb og ekteskap på plass, så vi mangler bare en liten spire.

[Solunger aug-07 og april-09]

Vi har vært sammen veldig lenge, så vi har lenge prata om at vi skal ha barn en gang. Det var vel jeg som først ble baby-sjuk og har vel hinta om det. Slo det vel litt fra meg i forhold til jobbsituasjon. Men da mannen tok opp temaet, var jeg ikke akkurat vanskelig å få overtalt

[hjerte]

Det var jeg som gjorde det!

Vi har jo snakka om det, at det skulle skje en gang. Men det var jeg som ville at det skulle skje NÅ! og helst for ei stund siden...

[Anonym bruker]

Ingen.

Jeg bruker ikke noe prevansjon, og nå har han sluttet å hoppe av i svingen når vi har sex...og det er ok for meg.

Er det det man kaller non - verbal kommunikasjon? He he.

[Gjest]

Det var vel ein ganske felles greie for oss, har begge vore klare på at vi har lyst på barn ein gong. Men eg hinta kanskje litt meir då, kjøpte babybok og sånn (den var på salg til 39kr, så "måtte" liksom berre)