Gå til innhold

Prøver å bli gravid, men er redd for fødsel - hvor teit er det??!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har alltid vært skrekkslagen med tanke på fødsel. Det å ikke ha kontroll over smertene og være "overgitt" til andre mennesker som skal bestemme over meg. Så etter 1 år i tankeboksen, bestemte vi oss altså for å prøve... Hver gang "tanta" kommer er jeg like nervøs/glad/lei meg.... Hvor er logikken?? Er jeg helt teit???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei hei:)

 

Nei du er ikke teit. Dette er noe alle gruer seg litt til tror jeg når det gjelder smertene..

Jeg tenkte ikke så mye på det før de siste ukene.. Da gruet jeg meg en del. Men det går bra:) Jeg hadde forventet det verre. Og med en gang han var ute så hadde jeg glemt alle smertene.. Var bare lykkelig over den nydelige gutten som var kommet til verden:)

Det er noen timer med en del smerte, men det er verdt det ;)

Og du kan få smertestillende som epudural el lystgass..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er ikke teit! Jeg også tenker veldig masse på fødselen, men ønske om barn er så stort at det tror jeg overvinner frykten! Er ikke gravid ennå, på vei inn i min første ordentlige pp! Håper at et eventuelt svangerskap skal gjøre at frykten for fødsel blir mindre og mindre jo nærmere den kommer.. høres kansje dumt ut, men jeg tror da at lysten på å få ut barnet og få hilse på det er så stor at en fødsel bare virker som ett lite hinder..:o)

 

Dette ble rotete, men håper du skjønte litt av hva jeg tenker og føler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er teit i det hele tatt! Normalt vil jeg heller si. Det er jo det tøffeste vi kan komme borti ift smerte det der. Men heldigvis så roer nervene seg kanskje noe når en har vært og sett på føden og fått litt info derfra (får det ved svangerskapskurs etter det jeg har hørt) og man får jo også smertestillende.

Det som gjør vondt (også hørt fra andre med erfaring) er at det er riene som er vonde, ikke det å presse ut babyen.

Og husk på hvor mange som har gjort dette før oss! Og de får jo også flere barn, til og med de som har hatt en tøff fødsel. Og så sier de jo at smertene "glemmer" man etterhvert når denne vidunderlige skapningen kommer til verden...

Men som sagt har ingen erfaring selv, og dette er vel individuelt...

Det er godt å vite at man er i gode hender og har folk rundt seg med erfaring på dette området!

Ønsker deg lykke til med prøvingen, og håpe at dette kanskje hjalp litt?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner deg godt jeg! Liker ikke helt tanken selv. Husk at ingen bestemmer over deg når du er på sykehuset! De skal bare hjelpe deg:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg var også fryktelig redd for fødselen. Hun gikk til akupunktur i flere måneder før fødselen og ble kurert for redselen. Da fødselen kom var den raskt unnagjort (5 timer) og gikk veldig greit. I og med at dette var hennes førstefødte så er det vanskelig å si om den lette fødselen skyldtes akupunkturen, men hun velger å tro det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

du kan jo prøve å få en time hos en jordmor -før du blir gravid. mulig du må betale litt for det, men da får du iallefall snakket med noen som har "peiling"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har begynt å tenke slik: hadde det vært SÅ ILLE å føde, så hadde ikke folk fått mer en et barn, å når andre har klarte så skal jeg og klare,,, selv med min lave smerteterskel.. er lov å grue seg, men prøv å tenk positivt ang. fødselen, dette har hjulpe meg,,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syntes ikke det var så galt osm jeg hadde forestilt meg!

nå var det veldig intenst hos meg da, bare 5 timer på sykehuset!

likevel så gleder jeg meg til å ha en liten baby igjen i armene, fødselen er bare ett skritt videre mot det jeg ønsker meg så mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg også, jeg har så lav smerteterskel... Og så har jeg så lett for å besvime, så jeg er redd for at jeg skal besvime under fødselen slik at det blir komplikasjoner..

Men jeg vet at man kan få gå til jordmor eller lignende fagperson for å forberede seg til fødselen dersom man har fødselsangst. Der snakker man visst mye om alternativer for smertelindring, man kan ta med seg et brev på sykehuset under fødselen hvor det står hva man ønsker dersom forskjellige situasjoner skulle oppstå osv. Man kan vel også få gå til psykolog som er spesialist på dette noen steder.

Og, man kan dersom man har veldig fødselsangst, få søke om keisersnitt og få innvilget dette.

 

Jeg tror det viktigste for meg er å få vite at dersom det blir en veldig tøff fødsel og jeg blir veldig dårlig så må jeg få infomasjon om hva som skjer hele tida og forsikring om at ting er normalt osv. Jeg kommer til å dø dersom jeg får en hurpete jordmor med innstillingen "hold kjeft og bit tenna sammen, dette har kvinner klart før deg i alle år"..

Jeg skal ihvertfall ha all mulig smertelindring som går an å få under en fødsel! Jeg skjønner meg ikke på de som vil føde uten smertestillende, det man får av medikamenter kan da ikke være skadelig for fosteret for da hadde de vel ikke gitt det?.. Og om jeg "går glipp av" litt av fødselen pga. at jeg blir sløv gjør det ingenting. Jeg har dessuten ikke noe tro på at man kan gå glipp av noe, man greier vel å holde seg våken med alle de smertene?..

 

Men så prøver jeg å tenke at dersom alle andre klarer en fødsel så må vel jeg klare det også... Ei jeg jobbet med en gang fortalte at hun hadde hatt så fødselsangst når hun var gravid at hun hadde fått innvilget keisersnitt, men hun ombestemte seg i siste liten og fødte på vanlig måte istedet. Og hun fortalte at det var mye mindre vondt enn hun hadde trodd, hun hadde fått så mye smertestillende som hun kunne få. Og hun sa, at når hun hadde greid å føde så kan alle greie det, for det hadde hun virkelig ikke trodd hun skulle klare...

 

Jeg tror det er litt sånn at vi bare må "hoppe" ut i det, bli gravid og ikke ha noe valg, da må man jo få ungen ut igjen.. Eller velge et liv uten barn.. Og hva er best på sikt; et døgn med smerter eller et liv uten barn?... Det er verre å ha smerter pga. en alvorlig sykdom; det er meningsløse smerter det...

 

Men som sagt er det psykisk støtte å få under svangerskapet, så benytt deg av det!

Lykke til videre med prøvingen, alt går nok bra til slutt skal du se:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er såååå ikke teit.. Jeg skjønner godt åssen du har d.. Jeg har så lyst t å bli gravid,være mamma,men fødselen-den har jeg ikke mye lyst å overvære.. Men hva gjør man ikke for å få et lite nurk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...