Gå til innhold

Nettemors Fødselshistorie. En sann drømmefødsel;)


Nettemor m/JENTENE ;)

Anbefalte innlegg

 

 

Har jo vært plaget med maserier. Å lørdagsmorgen var det i gang igjen. De tok litt av på formiddagen men i ett tia kom de tilbake og ble bare sterkere, da begynte denne dama å lure på om det virkelig var min tur. Jeg gikk en tur med jentene mine og naboen hadde sett meg springe etter minste jenta da ho satte kursen mot hovedveien, og tenkt med seg selv ”stakkars dame” hehe.. Vi dro å så på pappa som kjørte cross med 4-hjuling og dro og handla. På butikken ble riene så sterke at jeg holdt helt munn når de kom, bare konsentrerte meg. Slik forsatte det hele kvelden. Men jeg syns de ikke ble vondere en periode på kvelden så tok med meg pappaen på en kjapp gåtur opp i skogen på 15 min (pausen i fotballkampen). Etter det ble det fart. Klarte ikke sitte i ro under riene så sto og tok de i mot, vi hadde huset fult av folk så jeg og pappaen drev og viske tiska hele kvelden. Da kom det også masse slim og da var jeg 100% sikker nå er det fødsel i løpet av natta, ropte pappaen inn på do i begeistring og viste han stolt fram papiret med masse blodlig slim hehe… Han var vist ikke fult så begeistra som meg ;)

 

Kl 11 da kampen var slutt dro vi og var framme litt over halv tolv. Fikk rom og ble satt på registrering. Satt i ro og pusta meg gjennom riene som kom ca hvert 5 min, de var ikke så veldig vonde ennå. I halv ett tia fikk vi fødestua vår, det første vi gjorde var å sette på musikk. Det var kjempe godt å høre den rolige musikken i bakgrunn hele fødselen igjennom. (Minor Majority). Når vi gikk igjennom døra inn til fødestua vår satte de virkelige riene i gang og de kom i ett akkurat som med barn nr 2. Pappaen satt sjokka tilbake. 2 rier på 3 ½ min jo. Jeg trava att og fram i full fart, drakk vann og sto og lente meg til prekestolen og pusta meg igjennom hele greia. Akkurat slik vi hadde lært på Yoga for gravide. Ble sjekka litt over ett og da var det 3 cm og ennå litt livmorhals. Da gjorde det en del vondere så da ville jeg ha varmeposer. De hjalp som bare pokker… Var kjempe godt å ha de bak på ryggen mens jeg hadde rier. Sprang fortsatt att og fram mellom riene men var ikke mange gangene over gulvet for en ny en kom.. Glemte å puste sånn som jeg skulle så da rota jeg det til og fikk litt små panikk og ba om såkalte ”vepsestikk” (sterilt vann som blir satt i ryggen). De hjalp bittelitt, men varmeposene var myyyyye bedre. Å det gikk egentlig kjempe greit så lenge jeg huska pusten min. Etter at pappaen så hvor jeg sleit meg gjennom de par riene der jeg glemte pusten så var han en sann mester å minne meg på det.

 

En av gangene jeg hadde ri sto jeg og hang og pusta meg godt igjennom den å, så la jeg merke til at pappaen hadde skoene på å med engang riene slapp taket var det bare streng beskje fra a mor ”ta av deg skoa, ser ut som du er på tur å stikke når som helst”.. pappaen bare lo og ”ja vel, ja vel” og rett bort og av med skoa… Man tuller ikke med ordrer fra fødende kvinner. Litt etterpå sto han å ”trakk snøør” som jeg kaller det. Så da fikk han streng beskjed om å gå og snyte seg for jeg ble gal av lyden ;) Men ellers hadde vi det kjempe morsomt mellom riene.. Ble sjekka litt før to og pessimist som jeg var så trodde jeg ennå at dette skulle ta laaaang tid, men da var det 7 cm og hu hadde en god pose med fostervann foran hode så fikk valget om å ta vannet eller forsette å vente på at det gikk av seg selv. Hadde så god kontroll da at jeg ventet. Pappaen sprang att og fram og fikk varmet de 3 varmeposene som vi fikk låne. Han knakk sammen i latter da han kom inn og så at jeg hadde gått fra traving til jogging inne på rommet. Men der å da var det så digg å små jogge over gulvet. Da begynte det også å presse veldig nedover, så ba de komme ta vannet. Vannet ble tatt rundt 2.

 

Lillemor hadde bæsja i fostervannet så de skulle egentlig satt registrering fast i hodet hennes, men hadde en fantastisk jordmor fra Sverige som sa sånn gjør de det her, men jeg syns vi har så fin kontakt med jenta at det gidder vi ikke. Det er vi kjempe glad for, hørte hjerte hennes kjempe godt med registreringsapparatet. Så der satt hun nederst på sengekanten min, pappaen ved min side og barnepleieren ved andre sia. Vi pratet om alt mellom himmel og jord mens jeg hadde pause i riene og når jeg hadde rier pusta jeg og pesa meg gjennom de helt i min egen verden. De mobba meg litt med at jeg var ute på reise men at de ble der… For de mente det så ut som jeg var i en helt annen verden, pappaen mente også jeg var svart i øya hver gang jeg var ”borte”.

 

Jeg stressa fælt med å ville presse, har ikke hatt presserier med de andre to så da har bare all smerte forsvunnet. Men det tok litt lengere tid enn jeg ville 

Men når det endelig var i gang var det kjempe godt. På første presserie fikk jeg bort den der vemmelige kanten som alltid er igjen hehe… På andre ble hun stående fast (au au au vondt vondt vondt). Da spurte jordmor om jeg ville hjelpe henne å få ut barnet. Jada svarte jeg i litt tåke… På neste kom hode ut og da heiste de meg ennå lengere opp i senga, og på neste rie ba hun meg ta jenta mi. Ble litt fortumla men skjønte plutselig hva hun mente og tok tak i nurket mitt og trakk henne ut av meg selv og opp på magen min. Helt sinnsyk opplevelse..

Evig takknemmelig til jordmor som lot meg få ta i mot henne selv ;)

 

Jenta vår ble født halv tre. Ho fikk ligge og kose på bryste mitt mens pappaen klipte navlestrengen. Da Morkaka kom måtte jeg lene meg godt fram for å se. Jordmor lurte på om vi hadde studert den før og sant å si så har jeg ikke sett morkaka før. Så hu viste oss ”livets tre” ganske fascinerende… og sekken babyen hadde ligget inni og hvor morkaka var festet til livmor. Kjempe kult å se.. Særlig posen der babyen har ligget inni… stor den. Må bare si jeg syns jordmor var værdens hærligste og pappaen likte henne også kjempe godt. Hun var rolig, morsom og hadde virkelig peiling følte vi. Hu så ikke gammel ut (ca 30 år) men da jeg møtte min faste jordmor dagen etter sa hun at hun hadde hørt det gikk kjempe fint, å at både jeg og sambo hadde vært kjempe flinke. Å at jeg hadde vært heldig som hadde fått en slik erfaren jordmor.

 

Min første tanke etter at jeg fikk studert jenta mi var, hærlighet for en enkel fødsel, kunne gjerne gjort det igjen ;)

 

I de dagene som fulgte på barsel møtte jeg mange jordmødre og barnepleier som alle var informert om den fine fødsel. Gikk og blomstra der med meg selv, følte meg som den fødte fødemaskin hehe… Så kunne gjerne gjort det igjen men men… vi har sagt stopp nå. Nå har vi fylt baksete med 3 nydelige jenter så det får holde.

 

God sommer alle sammen her på BIM, blir nok ikke værende her mye framover så lykke til alle sammen med graviditet og fødsel ;)

 

 

stor klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

gratulerer så mye med jente....

 

håper jeg ¨år oppleve det snart jeg og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med jenta - og en flott gjennomført fødsel!! ;)

 

Det er vel en sånn en jeg drømmer om, tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...