Gå til innhold

Klageinnlegg om sjukmelding..


Karoline's*mamma

Anbefalte innlegg

Må berre få ut litt tankar og frustrasjon.

 

Har sia veke 6 vore sjukmeld 100% for svangerskapskvalme. Har vore dårlig, men ikkje spydd kvar dag, berre kvalm heile tida. Og i tillegg hatt svimmelhet Hatt nokre få dagar innimellom der eg f.eks. har kunne laga mat ect. men dei fleste dagane har eg ikkje klara anna enn å ligge på soofaen.

Vart litt bedre, så eg gjekk over på aktiv sjukmelding, før eg då fekk bekkenløysing. Og slik er ståa no, er i veke 34. Har ein fysisk og psykisk jobb der det krev 100% av meg heile tida Har ikkje mulighet til å ta pausar når det passa meg. Veit eg ikkje har kunna fungere i jobben min, men slit med dårlig samvittihet for det. Skulle så gjerne ønska eg kunne jobbe meir..

 

Har fått tilbakemeldingar frå andre om at eg då burde klare å jobbe, iallefall litt. Og dette har gått sånn inn på meg. Skulle gladelig jobba meir om eg hadde kunna!! Kommntarar som at når eg klarar ditt og datt, så burde eg klare å gå på jobb. Ein ting er å vere i min jobb i 7,5 t, ein anna ting er å gjere noko i sitt tempo. Kommentarane har gått på at dei har sett meg i sentrum eller gå tur med storesøster på litt over 1 år. Kan jo ikkje holde meg inne i 9 mnd. heller!!

 

 

Off, dette vart masse klaging, men off så godt å få det ut!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, få det ut!

Synes synd på deg som har måtte være sykemeldt så lenge og som har hatt å mye trøbbel i svangerskapet. På toppen av alt må du tåle å høre andres kommentarer som ikke aner hva du går gjennom. Ikke bry deg om det, la det gå deg hus forbi og heller se fram mot det som skal skje. Stå på! Masse gode ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Skjønner så godt hvordan du har det. Jobber selv i hotell bransjen og kontrollerer dermed ikke arbeidsdagen selv i det hele tatt. Alt er styrt av gjestene, til og med lunch pausen.

 

Fikk bekkenløsning tidlig, men prøvde likevel å være på jobb i aktiv sykemelding. Det som skjedde da var at jeg som regel ble på jobb til jeg fikk vondt også dro jeg hjem: Syntes liksom at det ble for dumt å gå hjem etter 2 timer liksom. Så da endte jeg med å pushe emg selv litt også ble jeg liggende på sofaen frem til neste gang jeg skulle på jobb.

 

Helt håpløst. Da jeg fortalte det til legen, så tok hun meg ut i 100% sm rett og slett fordi at jeg skal ha noe å gå på etter fødselen og.

 

Har og fått enkelte hentydninger om at den og den er gravid og så sprek osv fra kolleger på jobb. En blir liksom ansett for å være mindre tøff når en ikke holder ut til fødselspermen starter.

 

De vet jo ikke hva du driver med hjemme. Kanskje du har ligget hele dagen og kun vært på bena den ene timen du er ute og går med storesøster? Folk skjønner liksom ikke det er stor forskjell på å gå shopping for eksempel hvor en pauser som en lyster og drar hjem om det blir for ille kontra å gå på jobb.

 

Jeg må jo forberede meg i god tid i forveien med mye hvile og greier før jeg eventuelt kan gå ut med venninner rett og slett fordi at det blir så slitsomt å sitte lenge. Også kan jeg da ikke ha noe særlig til planer dagen derpå, men det skjønner liksom ikke folk.

 

Skjønner godt hvordan du har det, og har vel egentlig ikke noen trøstende ord annet enn at du ikke er alene ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vettu, jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver. Jeg prøvde derimot å være s.m i 50 % da, men det blei jo bare enda værre, for da måtte jeg jo ta igjen så mye forsømt arbeid når jeg først var på jobb. i tilegg blei det lite kontinuitet i jobben. endte med at jeg bare knakk sammen i gråt i et møte på jobb, fordi jeg følte meg så sliten. etter det endte det med full s.m frem til termin. men den følelsen med å ha dårlig samvittinghet har gått over for meg nå heldigvis. jeg driter en lang F i at andre ikke forstår hvordan noen kan ha problemer i svangerskapet. fikk jo høre fra andre ansatte, som hadde voksne barn at "du kan ikke dette du da vettu", eller "det er ikke noe sykdom å gå gravid altså".

 

går ikke an å ta sånt innover seg har jeg funnet ut, selv om jeg også gjorde det til å begynne med. jobben er faktisk ikke viktigere enn min egen helse, og ihverfall ikke viktigere enn barnet vi bærer. og det er en lettelse at jeg faktisk ikke er uerstattelig i jobben min, selv om jeg faktisk var dum nok til nesten å tro det tidligere.

 

håper virkelig du får snudd på samvittigheten din fortere enn fort, slik at du får kost deg hjemme med magen din:) og ute selvfølgelig!

 

lykke til videre, håper plagene blir lettere for deg resten av svangerskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært sykemeldt før helt på slutten og da kun 20 %. Hadde jeg vært skikkelig ego skulle jeg nok sykemeldt meg mer tidligere for det var slitsomt å jobbe fulle dager med mye løfting og sjauing, men jeg følte en trang til å vise at jeg var "flink og klarte masse"... Ingen andre enn meg selv som forventet at jeg skulle jobbe så mye. Nå har det jo gått bra, for jeg har vært veldig heldig med et problemfritt svangerskap.

Nok om meg!

 

Problemet for arbeidsgiver og de andre som er rundt deg er at det ikke er DE som er gravide. Det er DU som er det og det er DU som vet hva som er best for DEG. Alle opplever svangerskapet forskjellig! Og derfor er det ingen som har noen rett til å forvente mer av deg enn det du orker å gi. Jeg synes alle som har vært sykemeldt skal være stolte av at de tross alt har lyttet til kroppen sin og tatt vare på seg selv og babyen. Det er tross alt en stor påkjenning kroppen er igjennom. Dersom du i "normal" tilstand er en lojal arbeidstaker som står på og gjør det som forventes av deg har de i hvertfall ingenting de skulle ha sagt nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke bry deg med hva de sier. de burde ha litt medfølelse for deg! ikke alle sin graviditet er like lett og det må vi respektere! syns det er bra du prøvde jeg :)

det er som du sier, du kan jo ikke holde deg inne hele tiden. det er ikke rett overnfor eldstemann..

 

jeg er heller det motsatte, fikk beskjed av noen jeg jobber med at om jeg ikke kunne jobbe 100% når jeg var på jobb, burde jeg sykemelde meg så jeg ikke var til belastning for de.. !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å, tusen takk for svar alle sammen. Er heilt rørt her eg sit.. Dette var mange gode og sårt trengte ord!!

 

Ja, det stemmer nok med at når folk har sett me, så hr det nok ofte vore den einaste tida på dagen eg har klart det. Ellers ha det vore sofaen, iallefall med kvalmen.

 

Godt å høyre at eg ikkje er aleine.

 

No skal eg prøve å tenkje litt annaleis, og kose meg med veslejenta vår, før ho blir storesøster!!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...