jeg har begynt å angre, hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Her sitter jeg snart høygravid og med en 3-åring. Barnehagen er stengt, mannen min har ikke tatt seg ferie enda. Klokken er 18 og han er ikke ventet hjem på lenge. Dette er hverdagen. Jeg har ingen avlastning, mannen drar når når ungen står opp og kommer hjem enten like før evt etter ungen har sovnet.

 

Vi har ingen familie som kan være barnevakt og venner er fullt opptatt med egne barn.

 

Nå sitter jeg her i en 3-roms leilighet uten heis. Vi har veldig god økonomi og har ingen problemer med å ha råd til å kjøpe hus, selv om det koster flere millioner.

 

Mannen ser ikke at vi har behov for noe større, noe jeg som er her (han kun sover her) merker at vi trenger.

 

Nå skal jeg ha nr 2, og plutselig har jeg begynt å angre, merker at humøret er på vei nedover og jeg gruer meg. Føler meg fanget, selv om jeg liker å vare hjemme med barn.

 

Hva skal jeg gjøre? Er egentlig ganske lei meg.

[Trollet73]

Kanskje dere bør kjøpe større hus for å ha plass til en au pair? Da får du avlastning til både barnepass og husarbeid.

[Meg&gutta~prøverpånr3]

hei:)

hva med å foreslå at d kanksje er på tide at dere får deres eget..?

du sier dere har råd til d,så hva er problemet da..?

Da får du en hage du kan pusle i og mer plass:-) og 3-åringen får lekeplass ute:)

 

sommerhilsen fra

[Anonym bruker]

ja, men mannen nekter å flytte.

 

Begynner å lure på om jeg og ungen(e) skal flytte selv, for å få større plass, men det hjelper jo ikke på avlastningen. Vil i såfall få hage og slippe å bo midt i byen.

 

HI

[Gjest]

Har du sakt til han hvordan du føler deg nå, at du angrer osv... tror det er viktig at han vet hvordan du har det, da kan det være at han ser at dette er noe dere berre må

[Anonym bruker]

Vi eier denne leiligheten, og jeg er enig med deg ang flytting, men som jeg skrev over så er det han som ikke vil flytte. Han liker å ha det enkelt og ser ikke vårt behov. Tror jeg er litt slem mot han nå, men jeg blir så frustrert.

 

HI