hvor engasjert var/er han i babyen som kommer?

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er snart i uke 35 av svangerskapet. Føler meg ofte alene om det, selv om jeg er sammen med faren.Han engasjerer seg ikke i det som skjer. I begynnelsen tenkte jeg at han sikkert bare trengte litt tid på å bli vant med det, og at han sikkert ville bli mer interssert da det nærmet seg. Men.... nå er det 5 uker igjen, og fortsatt ingen forandring. Jeg holder mange av tankene mine tilbake, fordi jeg føler han synes det blir for mye babysnakk. Grunnen til det at han bare svarer kort hvis jeg prøver å snakke om ting, eller ikke svarer i det hele tatt. Synes det er så trist, og er så lei meg om dagen. Føler at det bare er jeg som gleder meg.Hvorfor tror dere at han er slik? Noen ganger lurer jeg på om han angrer.......

[NEI-TIL-LAKEN]

hei!!! Min mann brydde seg ikke noe særlig med førstemann under svangerskapet....det er jo gangske fremmed for dem....de ser en voksende mage...men spark kan ofte være en ekkel opplevelse for karane....ikke lett å forstå seg på et svangerskap egentlig! Husker alle mine vennepar som var gravide samtidig som meg sist.de vordende.fedrene snakket om alt fra den gravide magen, til utstyret de kjøpte...min mann sa lite og intet! Etter bebisen kom blei alt annerledes..min mann vart totalt oppslukt i ungen..og er det fremdeles (gutten vår er 3 år)...men de fedrene som var veldig aktive under damene sitt svangerskap...er tilbake til sitt gamleliv...der kompiser, biler, og sine egne interesser også skal ha en plass i hverdagen! min mann setter familien først...og stiller alltid opp og hjelper med alt, vi har virkelig like mye med gutten å gjøre! nå i svangerskap nr 2 er det egentlig likedan..han bryr seg ikkenoe særlig, men jeg vet at han kommer til ¨å bli en fantastisk pappa og ektemann ...ja han er jo det allerede! så får jeg heller kose meg med helsekortet og utstyr og slikt alene!!!!

 

Får håpe din kjære er som min, liten interesse nå= stor interesse etterpå...og det er jo da det er viktig at de bryr seg!!!!!!!!!

 

lykke til!

 

p.s tror ikke han angrer..han bare skjønner det ikke helt ennå.....kanskje?

[cielo *to barns mamma*]

Tror nok han vil endre seg når babyen har kommet ja. Blir kanskje litt mye for han nå bare, dette opptar deg jo hele tiden, mens han kanskje ikke har noe forhold til det enda, han synes kanskje det hele er litt uvirkelig. Kan jo hende han får litt hetta av tanken på ansvaret han skal få osv osv, sikkert masse følelser som spiller inn. Tror du bare skal slappe av, finne andre å snakke baby-snakk med (oss feks:)) og bare la han være.

 

Etter fødsel er det veldig viktig at du klarer å gå unna når han skal stelle, bade eller gjøre noe med babyen. Det er fort gjort å stå over mennene som en hønemor og følge med på at han ikke gjør noe galt, men det kan da bidra til at dette problemet følger deg lenge. Du må rett og slett gå ut av rommet når han feks bader babyen og la de få den tiden sammen - veldig viktig !!

 

Lykke til !

[Anonym bruker]

Tusen takk for to veldig fine svar:)Godt å høre at det jeg opplever kansje ikke er så uvanlig som jeg trodde. Selv om jeg kunne ønske at han var mer engasjert nå så får jeg håpe han er lik din, Ingunn:) Det håper jeg virkelig! Når det gjelder engasjement, så er jo tiden etter fødsel betraktelig mer viktig. Hvis ikke, skal han få med meg å gjøre!!!..hehe.. Jeg har vært veldig lei meg på grunn av dette. Takk...det hjalp å høre noen fornuftige ord. Det er ikke alltid så lett å tenke slik midt oppe i alt.

 

 

 

 

[Gjest]

Det er på samme måte hos oss. Tenker alltid om det er viktig det jeg skal si før jeg sier det...føler jeg plager han med babysnakk.

 

Jeg har kjøpt alt utstyret alene, han var ikke med å se på vognen en gang. Siste uken har han interssert seg litt for oppussingen av rommet, og hjelpt til å male.

 

Han snakker lite om det...av og til spør han om hun er våken, om hun sparker osv. Men det vet jeg er for å glede meg. Han sier han gleder seg, men er også ærlig og sier han gruer seg. Men det er jo helt normalt, det gjør jo jeg og siden det er førstemann.

 

Barnet var planlagt, men av og til kan en begynne å lure...