Det verste en kan oppleve...

[3.gang]

I dag opplevde jeg det verste en kan tenke seg.. Leieboeren vår ropte og skreik, og jeg løp over for å se hva det var. Der lå yngste datteren på gulvet å var blå å gul i ansiktet. Moren sto over og prøvde å gi henne HL- redning. Det var helt forferdelig. Jeg tok over hjertekompresjonene og snakket med 113, mens moren ga henne munn til munn. Men livet var ikke å berge. Jenta ble bare 13 mnd.... Ingen vet hva hun døde av enda. Hun blir sendt til Tr.heim til obduksjon i morgen.

 

Jeg har allerede sjekket barna mine 3 ganger etter at de la seg, tror jeg kommer til å sjekke mange ganger i natt å. Blir ikke mye søvn i natt nei. Det var det verste synet jeg har sett. Det går ikke an å beskrive hvordan jenta var. Håper jeg aldri får oppleve noe sånt med mine barn.

 

Hvil i fred - kjære Johanna!!

[haater husarbeid]

Guri meg, får helt gåsehud her jeg sitter. Stakkars stakkars foreldre!! og stakkars deg som har fått deg en skrekk for livet! Håper at leieboeren din får hjelp slik at hun får bearbeidet sin sorg.

*trøsteklemmer til dere begge*

[Anonym bruker]

Huff, stakkars folk! Du, henne... Men,du var nå tøff oppi det hele, det skal du vite! Klart du blir våken inatt...

[fråsk]

Ord blir fattige. For en grusom opplevelse. Mine tanker går til familien til den lille jenta og de som stod henne nære. Hvil i fred lille venn.

[Aga:-)]

Noe så forferdelig! Det er jo så meningsløst, grusomt og så urettferdig. Sender mine varmeste tanker til familien hennes, og til deg også som bidro med det du kunne og som opplevde det verste i verden.

 

Jeg håper også at familien kan få mye støtte, omsorg og oppfølging, selv om det er en hendelse som selvfølgelig kommer til å prege dem for resten av livet.

[Anonym bruker]

Hei,

 

vil bare gi uttrykk for min medfølelse! Høres grusomt ut det du/dere opplevde idag!

 

Jeg mistet broren min ifjor, og sliter fortsatt med det-

men trøster meg hvertfall med at jeg har mine egne barn ilive

(til forskjell fra mine foreldre)..

 

Kan forøvrig tipse om at det finns støtteforeninger for de

som har mistet nære familiemedlemmer-

når man har kommet seg over det første sjokket

og er klar for å begynne å bearbeide det-

fagpersoner kan sikkert tipse nærmere om det..