Gå til innhold

Førstegangs med fødeangst! Hvorfor er dere redde?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Dette er ikke ment for å provosere i det hele tatt, bare så det er sagt. Er førstegangsfødende selv og er kjempeglad for at jeg ikke gruer meg til fødselen. Jeg vet jo at det kommer til å gjøre j***** vondt, men jeg klarer ikke å forestille meg hvordan det kommer til å føles, så derfor klarer jeg ikke å grue meg heller. Lurer bare på hva det er som gjør at dere er redde for noe dere ikke har vært igjennom før? Går det i det hele tatt an å beskrive hvordan det er?

 

Som sagt, ikke ute etter å hetse dere, bare lurer. Og lykke til, forresten! Det går sikkert fint med oss alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skjønner godt hva du mener..og er ikke redd for smertene, fordi jeg ikke klarer å forestille meg det..Men er redd for å revne, mye. En venninne har vært igjennom to operasjoner, det er et år siden hun fødte og hun må operere igjen. Det er veldig belastende, og hun må gå nok en periode på flere måneder uten sex osv. Det er en rekke uheldige omstendigheter her, og vet at dette er høyst uvanlig, men likevel.. det er derfor jeg gruer meg da...

 

Men prøver å tenke positivt så klart, det er sjeldent sånt skjer!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også førstegangsfødende...gruer meg ikek i det hele tatt...tenker for meg selv at så lenge det er veene og ikke pressinga som varer lenge, så skal jeg nok klare meg ;) revne er det ikek alle som gjør..skal ikek høre på alle skrekkhistorier..alle er forskjellige...ser ikek vitsen i å gå å grue meg til fødselen, det gjør ikke mindre vondt av den grunn..mer vondt verre syns nå jeg...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk med jordmor om dette, og sørg for (!) at hun holder hodet litt igjen når det står mot/i åpningen. Da får det tøyd litt der nede og sjansen for å revne er mindre, og hvis du likevel revner blir det mindre rift. Dette innebærer antagelig at du må puste deg gjennom en eller to pressrier før småtten kommer helt ut, noe som visst kan være vanskelig.. Ei finsk jm her sa at de lærte å ha pekefinger inn i skjeden bak og presse litt mot mellomkjøttet med resten av hånda for å hindre rifter, men her i Norge fikk hun beskjed av de fødende om a fjerne den vonde fingeren, det var ingen andre som gjorde sånn, så hun hadde vent seg av med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir kvalm bare av å tenke på fødselen. Vet at det blir vondt, men det er ikke det jeg gruer meg mest til. Er redd for å miste fullstendig kontrollen....Redd for å rævne masse....osv...vanskelig å beskrive...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kunne ikke vært mer enig med deg sunnmøringen!!blir også kvalm og dårlig når jeg tenker på fødselen..men jeg vil ikke la det stoppe meg!vil ikke miste sjangsen til å få barn,bare fordi jeg er livredd for et dag i mitt liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det å skulle revne masse er min største bekymring også. Huden der nede er så skjør på en måte og tenke seg til å måtte sy nedentil etterpå... ellr å bli klippet... GRØSS. Men ellers gleder jeg meg til å få det overstått så derfor gruegleder jeg meg til fødselen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er andregangsfødende og er også redd for å revne. Sist revnet jeg ikke, men ble klippet uten bedøvelse...Jeg kjente absolutt ikke at jordmor klippet og trodde, helt til jeg så papirene fra fødselen, at jeg hadde fått bedøvelse. Snakket med jordmor om hvordan det var mulig å klippe noen uten bedøvelse og at jeg faktisk ikke kjente noe!? Hun sa at barnets hode bedøver nervene og at det ikke trenger å gjøre vondt dersom man revner eller blir klippet... Jeg trøster meg med at dersom jeg revner denne gangen, så kjenner jeg sikkert ikke så mye til det mens det skjer....håper jeg;) Når jeg ble sydd etterpå så ble jeg bedøvd, stingene grodde fint og det var litt ubehagelig noen dager, men ikke direkte vondt.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt redd for smertene, fordi jeg ikke vet hvor mye jeg tåler og hvor vondt er egentlig forferdelig vondt? Er redd for å begynne å hyperventilere og ikke få puste. I tillegg er jeg redd for at det skal ta for lang tid slik at barnet ikke får tilført nok oksygen under fødsel. Kjenner noen som mistet barnet pga dette, samt et barn som ble født med celebral parece. Vet at jeg er veldig negativ nå, men siden du spør hva jeg er redd for...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal føde for andre gang i september. Gruer meg ikke til fødselen i det hele tatt. En fantastisk rar, vond og god opplevelse. Kan ikke være forberedt, det må bare oppleves. Men jeg gruer meg til de par første dagene etter fødselen. Sist revnet jeg og ble klippet og sydd en del. Jeg var ikke forberedt på at jeg måtte gå litt breibent de første dagene, og at det var vont og sitte og ikke minst å tisse, men men det er vel bagateller. Gled dere til den rareste opplevelsen dere noen gang kommer til å få; en fødsel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er føstegangs og tenker ikke på fødselen...tror d er best.. jeg tar d som d kommer... eller så blir d mange våkenatter fremover..noe jeg ikke trenger..jeg tenker heller på d fine etter på=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde fødselsangst før jeg ble gravid, men et par samtaler med en flott jordmor hjalp meg til å slippe taket i den verste angsten. Nå er jeg bare litt spent og usikker.

For meg er det nok redselen for det ukjente og redselen for å miste kontrollen som er verst. Fødselsangst er også vanlig for dem som har opplevd seksuelt overgrep, noe jeg også har. I en fødselssituasjon er man så veldig avkledd, man ligger og spriker, det kan komme fremmede folk inn døren og kikke på deg, og alt dette kan være skremmede og ydmykende. Jeg er redd for at det ikke blir vist nok respekt for den sårbare situasjonen jeg er i, at jeg ikke vil bli godt nok ivaretatt når jeg selv ikke har kontroll. Det er også litt skummelt at kroppen bare tar helt over. Det er mer folka og den sårbare situasjonen enn smertene jeg er redd for.

Jeg har valgt å føde på ABC. Det gjør meg mer trygg. Der er det ro og tid. Jeg føler meg ganske trygg på at jeg der blir godt ivaretatt. Der er det mer som skjer på mine premisser. Jeg vet at det ikke kommer masse folk inn på fødestuen, jeg har mer kontroll over fødselen selv, jordmor er aktivt støttende og til stede så mye jeg ønsker det, og mannen min får være nær og gi trygghet. Det trenger jeg.

Angst er så vanskelig å sette ord på, det er noe litt udefinerbart. Og det er ikke bare "å ta seg sammen". Men det har hjulpet meg å kjenne etter og prøve å skille ut og sette ord på hva det egentlig er jeg er redd for. Kunnskap om fødselsforløpet og ting som kan oppstå underveis hjelper meg også. At jeg nå i svangerskapet blir kjent på avdelingen, går til svangerskapskontroller der og har fått omvisning på føderommene er også fint. Man aner ikke hvordan fødselen går, så jo flere faktorer som er kjent fra før, dess bedre, ettersom det er redselen for det ukjente som er størst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er førstegangs fødende og jeg gruer meg ikke i det hele tatt til fødselen..tenker bare på at det kommer noe helt utroligt ut av all smertene man går igjennom under fødselen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er også førstegangsfødende. Kan ikke akkurat si at jeg har fødselsangst, men jeg har begynt å grue meg litt. Gruer meg ikke så mye til smertene fordi det jo er noe man kan gjøre noe med. Men jeg er redd fordi jeg ikke vet hvordan det føles, jeg er redd for at mannen min og jeg skal begynne å krangle (høres kanskje dumt ut, men av og til er vi veldig flinke til å misforstå hverandre og da kan det lett bli krangling i en stressa situasjon), jeg er redd for at noe skal gå galt og at barnet skal dø.

Men det er ikke så ille at jeg går og tenker på det hele tiden, bare en gang i mellom, derfor kan jeg ikke akkurat beskrive det som fødselsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer (grudde) meg til fødselen fordi mammaen min har hatt to traumatiske fødsler. Med meg gikk alt bra til slutt, men broren min er herneskadet pgaa oksygenmangel. Jeg har takk og pris fått innvilget keisersnitt pga min angst. Så nå gleder jeg meg til fredag for da får jeg se tulla mi!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...