Hvordan takler dere andres graviditet?

[Enliiitentil?]

For meg er det et helvete, men kommer litt an på hvem det er. Svigerinna mi kom med nyheten samme dag som hun testet, og det skjedde plutselig og var ikke planlagt! Det takla jeg dårlig.Veldig dårlig. Jeg ønsker å lære meg å takle dette på en sunn og ikk minst fornuftig måte! Noen tips?

[Serial mom]

Jeg takler det overhodet ikke.. Griner hele kvelden og natta og kan ikke gå utendørs dagen etter fordi jeg er hoven i hele ansiktet. Jeg holder meg borte fra de som er gravide eller har fått baby.

 

Hører med til historien at jeg ikke har noen nære venninner,så det er ikke slik at jeg svikter noen eller er ufin. Det er stortsett damene til mannens kompiser som verper,og de kjenner jeg dårlig(og vi bor ikke i samme by heller,så de gidder jeg ikke bry meg så mye med uansett,selv om jeg hater at de opplever det jeg bare går å drømmer om....) Man blir både sint og lei seg,og veldig misunnelig på dem,det føles så urettferdig at det bare skjer med andre. Hater å føle slik,men sånn er det nå bare,kan ikke kontrollere følelsene.

[♥Spirevipp♥]

Folk reagerer forskjellig, og det er en helt naturlig måte å reagere på slik du gjorde! Sjalusien over at noen har lettere for å bli gravide enn andre osv.

 

Selv tenker jeg at jeg er heldig som får lov til å planlegge hele stadiet...selv om det er en tolmodighetsprøve uten like! Jeg har mange venninner med barn, og ser nå flere og flere med struttende mager...blir også litt lei meg da jeg vet at jeg kunne vært en av dem. Så ser jeg i ansiktene deres, og de har en utstråling som ikke kan sammenlignes med noe annet. Det å gå gravid, det å bli mamma må være absolutt det største på denne jord! Jeg prøver heller å glede med over andre og smiler stort til små barn på t-banen. Ser også på barne vognene og nevner til kjæresten hva jeg vil ha når vi er kommet så langt!

 

Humøret svinger voldsomt i disse prøveperiodene, men jeg tror at så lenge man tenker positivt og gleder seg over andres gleder...så sitter nok spiren før man vet ordet av det på en selv også!!!

 

Lykke til med prøvingen, og tenk på at en dag er det din tur....og noen andre vil helt sikkert være sjalu på deg!

 

-----------------(@

[Anonym bruker]

uff ja det dere er ganske fælt det ja.Har ei søster som fikk en gutt her i mai og hun fikk en unge til bare for og få penger fra aetat et år til.Og slikt er veldig surt,hun prøvde nesten ikke får hun ble gravid.Men har mange venniner som har fått nå og vet av mange som skal ha.Selv så jobber jeg på bhg(inne på småbarn)og det er mange av mødrene der som er gravide og sliter med en dem har frå før.Men jeg takler det sånn som passe.Blir litt sjalu men men.

[makkapakka med spire]

Jeg har ei venninne som har prøvd å bli gravid i to år, og ble endelig gravid nå. Da ble jeg kjempeglad på hennes vegne. Så ble ei anna venninne gravid rett etter sammen me ein type hun hadde vært sammen me et par uker, uten å prøve. Da greide jeg ikke å bli like glad. Synes det var litt urettferdig at for noen skal d være så innmari lett.

Men nå, 7 mnd etter gleder jeg meg til denne venninna skal ha babyen, selv om jeg kjenner litt på d innerst inne. Snakker bare om hvor fint det er å være gravid osv når vi er sammen. Det er litt slitsomt, men hun vet jo ikke at vi prøver..

[Anonym bruker]

Jeg takler det greit, men vil jo gjerne ha noen selv også, da:-)) Men en jeg kjenner hadde en tante som ikke takla at hun var gravid. Og da tanta lettere hysterisk sa at det var urettferdig, så ble min venninne kjempesinna!! Ikke alle som skjønner det der med å prøve og slite. Hun mente at alle fikk versågod bare glede seg over at det var en baby i komminga.

 

Jeg håper jeg blir gravid, men har en venninne (eller vi holder på å bli det) som er ufrivillig barnløs, og det MÅ jeg bare håpe at jeg greier å ta hensyn til. Synes så forferdelig synd på dem, for de hadde blitt verdens beste foreldre!!

 

Men takle eller ikke - de gravide får leve sitt liv, så får jeg leve mitt, men gleder meg til jeg kan gå å kikke på barnetøy og tåteflasker selv!

[Hilsen Aud]

Jeg har to veninner som i vår ble gravid sånn "pang" på første forsøk. (perfekte folk altså...... grr..) Jeg ble sjalu, men tenkte at jeg rekker jo å gå gravid litt sammen med de om det klaffer snart for meg også.

Nå er de veeeeldig gravide og jeg har insett at jeg ikke rekker å gå gravid med dem. så nå er jeg egentlig sur

[Lolita<3prins&prinsesse]

Takler det alt for dårlig....

En nær venninne av meg kom og fortalte meg at hun var gravid, og jeg klarte jo å være glad for henne der og da, men knakk sammen senere på kvelden.....

Merkelig hvor sjalu man blir, når det er noe man ønsker seg så sterkt.

Tror ikke det er noen "kur" på å takle dette bedre, annet et å bare prøve å tenke at er fint for deres del.

[Anonym bruker]

Jeg har mistet to ganger, uken etter den første fikk jeg vite at en kollega var gravid, dersom jeg hadde fått beholde hadde vi hatt termin samtidig. Det er en trivelig dame, men jeg merker ofte ett stikk av missundelse når jeg skuler bort på den voksende magen.

 

Jeg er av de heldige, blir fort gravid, så også på graviditet nr to ble jeg gravid på første forsøk, to uker etter jeg teste positivt fortale beste venninden min at også hun var gravid, en uke kortere en meg.

 

Greit nok å miste en gang, men med to mager rundt med som kunne vært meg, merker jeg at jeg blir en smule småsur.

 

Sitter nå å teller dager til ikm, og tenker at alle gode ting er tre, håper INGEN andre er gravid denne gangen :-)

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Jeg klarer heldigvis å glede meg på andres vegne,selv om jeg kan kjenne det stikker godt når enkelte forteller meg at de har blitt gravide med et uhell,på pillen eller i første pp.Men heldigvis har jeg enda håpet om selv og lykkes,skjønt jeg synes enkelte ppèr at jeg må jobbe godt for å holde på optimismen også.

Synes det er godt å lese om babyboomen her inne,innbiller meg liksom at vi alle skal få delta i den etterhverdt!

[2 tette og ei badehette]

Jeg blir veldig glad!!!

Spesielt hvis det er noen nære meg som skal ha...

Men jeg har allerede fått en sønn og føler meg så heldig som fikk han. (etter et år uten p-piller)

Nå er min nærmeste venninne gravid og er akkurat like langt som ei annen venninne hun har så de er jo sååå gravide sammen og snakker om hvor koselig det er, og da kjenner jeg dypt inne i meg at jeg skulle ønske jeg også kunne være gravid med venninna mi.

Men gleder meg utroolig på deres vegne da. Er jo tross alt et nytt liv som vokser til.

[Anonym bruker]

Jeg blir veldig glad når jeg hører om de som strever/prøver å bli gravide blir det. Har et vennepar som har prøvd i 6mnd før det klaffa og da ble jeg kjempeglad, men hadde et håp om å henge med henne i graviditeten, men det ser ikke slik ut nei. Blir ikke så veldig happy når venninner som har nektet å gå på prevensjon( av div dumme årsaker) blir gravide og ikke ønker barnet....ender med abort og to mnd etter angrer de seg og vil prøve på en ny....uff, da blir jeg sinna jeg:(

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg ble vedlig glad da en god venninne av meg ble gravid, for jeg vet de har prøvd lenge. Men andre må jeg si jeg har litt problemer med. Jeg synes det ser ut som ALLE er gravide for tiden. Når jeg går på gaten, ser jeg på magene til nesten alle jentene jeg går forbi - føler meg nesten litt gal...

[Lessen]

hei...

jeg skjønner at folk reagerer forskjellig på sånne ting. selv kjenner jeg 9stk mager/baby i år. er ikke bare lett, men jeg elsker barn så jeg syns det er gøy å være sammen med de. men jeg får jo ikke no mindre lyst på mage selv da. helst i går liksom!!!

men jeg tror jo det er rett rundt hjørnetjeg da..

håpe håpe

 

lykke til alle sammen