Tenker ikke på gleden...

[idamortil2]

Ved mitt forrige svangerskap gledet jeg meg masse til å se lille nurket som lå i magen... Denne gangen gleder jeg meg til å være ferdig. Har vært gravid nesten 2 år i strekk nå... Men det er kanskje et lite problem.. Jeg tenker ikke at jeg gleder meg.. Tenker bare at det jeg og lille snuppa som allerede er født har det såfint og koselig sammen og jeg vil ikke at det vi har sammen skal bli ødelagt...

 

Jeg vet det høres grusomt ut, men det blir sikkert annerledes når den nye lille kommer ut. Hadde ikke problemer med noe depresjon etter forrige fødsel.

 

Noen andre som føler det litt slik???

 

Dessuten føler jeg at jeg ikke er forberedt på smertene ved fødsel i det hele tatt. Jeg er sikker på at jeg kommer til å få panikk slik som sist og ikke ville føde alikevel...

[3småengler]

Tror det er helt normalt å tenke slik. Jeg gledet meg nok mest første gang jeg var gravid også, men nå som jeg har 2 vidunderlige barn som er verdens beste venner vet jeg at når det kommer ennå en til om noen dager er familien fullkommen. Det er helt vidunderlig å se den kjærligheten som finnes mellom barna. Det kommer selvfølgelig ikke med det samme, men du vil snart oppdage at det måtte jo bare bli sånn. Jeg har også tenkt at forholdet til barna kan bli svekket av at de må dele oppmerksomheten med søsken, men de får jo igjen i doble doser av hverandre.

 

Når det gjelder fødselen kan det kanskje være en ide å snakke med jordmor for å forberede seg litt? Det er ikke noe godt å grue seg så fælt. Min 2. fødsel var en drøm i forhold til min 1. i hvert fall. Lykke til!